Hvilken fagkompetanse kan ergoterapeuter tilføre FACT-team i oppfølgingen av personer med alvorlig psykisk lidelse?

En kvalitativ studie

Forfattere

  • Katrine Neverdal Lovisenberg Diakonale Sykehus
  • Irma Pinxsterhuis OsloMet - Storbyuniversitetet

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.5536

Emneord (Nøkkelord):

Ergoterapi, FACT, alvorlig psykisk lidelse, meningsfull aktivitet, aktivitetsutførelse, tverrfaglig team, Occupational therapy, severe mental illness, meaningful occupation, occupational performance, interdisciplinary team

Sammendrag

«Flexible Assertive Community Treatment» (FACT) ble utviklet for oppfølging av personer med alvorlig psykisk lidelse. Ergoterapeuter blir ikke nevnt som yrkesgruppe i FACT-håndboken, men noen team har likevel ansatt ergoterapeut. Hensikten med denne studien var å belyse hvordan ergoterapeuter beskriver at de bruker sin fagkompetanse i et FACT-team. Individuelle intervjuer ble gjennomført med seks ergoterapeuter. Tematisk analyse ble anvendt. Resultatene viser at informantene bruker sin fagkompetanse gjennom fremming av meningsfulle aktiviteter, kartlegging av aktivitetsutførelse og fokus på omgivelsenes betydning for aktivitetsutførelse og deltakelse. Ergoterapeutenes tilnærmingsmåter er i tråd med målene og prinsippene i FACT-modellen. Studien tyder på at ergoterapeuters fagkompetanse kan bidra til å styrke FACT-teamene.

What competence can occupational therapists add to FACT-teams in treatment of persons with severe mental illness?

- a qualitative study

Abstract

«Flexible Assertive Community Treatment» (FACT) has been developed to provide treatment services for persons with severe mental illness. Occupational therapists (OTs) are not mentioned in the FACT-handbook as part of the FACT-team, but some teams have included OTs. The aim of the study was to explore how OTs describe the usage of their professional expertise in FACT-teams. Individual interviews were conducted with six OTs and analysed using thematic analysis. The OTs appeared to utilise their expertise through enabling meaningful activities, assessment of activity performance, and by emphasizing the influence of environments on occupational performance and participation. Their approaches correspond with the goals and principles of FACT. This study indicates that OTs may strengthen FACT-teams.

Forfatterbiografier

Katrine Neverdal, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Master i ergoterapi

Spesialergoterapeut

Lovisenberg Diakonale Sykehus, Lovisenberg DPS, FACT Gamle Oslo

Irma Pinxsterhuis, OsloMet - Storbyuniversitetet

Førsteamanunuensis

Master og Ph.D. i helsefagvitenskap

OsloMet - Storbyuniversitetet, Fakultet for helsevitenskap, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag

Referanser

Aakerholt, A. (2013). ACT-håndbok. Inkludert beskrivesle av FACT hentet fra https://rop.no/globalassets/litteratur/act-handbok.pdf

Bakke, L. H., & Strand, G. (2018). Etableringshåndbok for ACT-team og FACT-team. Erfaringer, råd og anbefalinger knyttet til oppstart og drift av Assertive Community Treatment-team (ACT) og Flexible Assertive Community Treatment-team (FACT). Hentet fra https://rop.no/globalassets/temasider/actfact/etablererguide_act_fact.pdf

Borg, M., & Davidson, L. (2008). The nature of recovery as lived in everyday experience. Journal of Mental Health, 2008, 17(2), 129-140. http://.doi.org/10.1080/09638230701498382

Bray, K., Fisher, A. G., & Duran, L. (2001). The validity of adding new tasks to the assessment of motor and process skills. American Journal of Occupational Therapy, 55(4), 409-415. https://doi.org/doi:10.5014/ajot.55.4.409

Bähler, M., Delespaul, P., Kroon, H., van Vugt, M., & Westen, K. (2018). Workbook FACT Fidelity Skala. Hentet fra https://ccaf.nl/wp-content/uploads/sites/2/2018/12/F-ACT-modeltrofasthedsskala-fra-2017-p%C3%A5-dansk-oversat-i-2018.pdf

Clark, E. G., Jespersen, L. F., Ellingham, B., & Brovold, T. (2014). "Fra skolepulten til kjøkkenbenken"; klinisk anvendbarhet av et pedagogisk utviklet aktivitetsanalysesystem. Ergoterapeuten, 57(1), 26-34.

D'Amico, M. L., Jaffe, L. E., & Gardner, J. A. (2018). Evidence for Interventions to Improve and Maintain Occupational Performance and Participation for People With Serious Mental Illness: A Systematic Review. The American Journal of Occupational Therapy, 72(5), 7205190020p7205190021-7720519002p7205190011. https://doi.org/10.5014/ajot.2018.033332

Dolva, A.S., Sveen, U., Bonsaksen, T., Horghagen, S., Solbakken, A.I. & Thynnes, E.M.(2015) Hvilke undersøkelses-og vurderingsredskaper bruker norkse ergoterapeuter. Resultater fra medlemsundersøkelsen i 2013: del 3. Ergoterapeuten 2, 44-49.

Ergoterapeutene. (2016). Psykisk helse og rus. Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om psykisk helse og rus. Oslo: Norsk Ergoterapeutforbund.

Ergoterapeutene. (2017). Alle skal kunne delta. Ergoterapeuters kjernekompetanse (2 ed.). Oslo: Norsk Ergoterapeutforbund.

Folkehelseinstituttet. (2018). Psykisk helse i Norge. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/psykisk_helse_i_norge2018.pdf

Haglund, L & Forsyth, K. (2013) The measurement properties of the Occupational Circumstances Interview and Rating Scale - Sweden (OCAIRS-S V2), Scandinavian Journal of Occupational Therapy, 20:6, 412-419, https://doi.org/10.3109/11038128.2013.787455

Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - ROP-lidelser. (9788280812469). Oslo: Helsedirektoratet Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelse-rop-lidelser

Helsedirektoratet. (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Oslo: Helsedirektoratet Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser.

Helsedirektoratet. (2019). Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

Helse-og omsorgsdepartementetet. (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling- på rett sted - til rett tid. (Meld. St.nr. 47). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/?q=opptrappingsplan&ch=4#match_0

Helse- og omsorgsdepartementet. (2016-2020) Opptrappingsplanen for rusfeltet. Proposisjon til stortinget Prop 15 S Oslo: Helse og omsorgsdepartementet.

Horghagen, S., Bonsaksen, T., Dolva, A. S., Hagby, S., Solbakken, A. I., Sveen, U., & Thynnes, E. M. (2015). På vei inn i en kunnskapsbasert praksis. Ergoterapeuters begrunnelse for bruk eller ikke bruk av vurderingsredskaper. Ergoterapeuten, 58(6), 48-59.

Kortrijk, H. E., Mulder, N. L., Kamperman, A. M., & Weeghel, J. (2019). Employment Rates in Flexible Assertive Community Treatment Teams in The Netherlands: An Observational Study. Community Mental Health Journal, 55(2), 350-359. https://doi.org/10.1007/s10597-018-0233-0

Kvale, S., & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (T. M. Anderssen & J. Rygge, Trans. 3 ed.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Kyle, T., & Dunn, J. R. (2008). Effects of housing circumstances on health, quality of life and healthcare use for people with severe mental illness: a review. Health & Social Care in the Community, 16(1), 1-15. https://doi.org/10.1111/j.1365-2524.2007.00723.x

Landheim, A., Hoxmark, E., Aakerholt, A., & Aasbrenn, K. (2017). Potensial for Assertive Community Treatment (ACT) og Fleksible ACT (FACT) i Norge. In Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk lidelse (N-ROP), H. Innlandet, & N. K. f. p. h. (NAPHA) (Series Eds.), Hentet fra https://rop.no/globalassets/aktuelt-og-artikler/potensialet_for_act_fact_i_norge.pdf

Landheim, A., Odden, S. (2020) Evaluering av FACT-team i Norge – Sluttrapport. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Sykehuset Innlandet HF. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/evaluering-av-fact-team-i-norge/id2702575/

Law, M., Baptiste, S., Mc.Coll, M., Opzoomer, A., Polatajko, H. & Pollock, N. (1990). The Canadian Occupational Performance Measure: An Outcome Measure for Occupational Therapy. The Canadian Journal of Occupational Therapy 57(2), 82-87

Lexen, A., Hofgren, C., & Bejerholm, U. (2013). Support and process in individual placement and support: a multiple case study. Work, 44(4), 435-448. https://doi.org/10.3233/wor-2012-1360

Lexen, A., & Svensson, B. (2016). Mental health professional experiences of the flexible assertive community treatment model: a grounded theory study. J Ment Health, 25(4), 379-384. https://doi.org/10.1080/09638237.2016.1207236

Lin, N., Kirsh, B., Polatajko, H., & Seto, M. (2009). The nature and meaning of occupational engagement for forensic clients living in the community. Journal of Occupational Science, 16(2), 110-119. https://doi.org/10.1080/14427591.2009.9686650

Ness, O., Borg, M., Karlsson, B., Almåsbakk, L., Solberg, P., & Torkelsen, I. H. (2013). «Å delta med det du kan»: Betydningen av meningsfulle aktiviteter i recoveryprosesser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(3), 219-228. Hentet fra http://www.idunn.no/tph/2013/03/aa_delta_med_det_du_kan_betydningen_av_meningsfulle_akti

Nielsen, C.M., Hjorthøj, H. & Nordentoft, M. (2021). The effect og flexible assertive community treatment in Denmark: a quasi-experimental controlled study. Lancet Psychiatry, 8, 27-35. https://doi.org/10.1016/S2215-0366(20)30424-7

Nordén, T., & Norlander, T. (2014). Absence of Positive Results for Flexible Assertive Community Treatment. What is the next Approach? Clinical Practice And Epidemiology In Mental Health : Cp &Amp; Emh, 10(1), 87-91. https://doi.org/10.2174/1745017901410010087

Nugter, M., Engelsbel, F., Bähler, M., Keet, R., & van Veldhuizen, R. (2016). Outcomes of FLEXIBLE Assertive Community Treatment (FACT) Implementation: A Prospective Real Life Study. Community Mental Health Journal, 52(8), 898-907. https://doi.org/10.1007/s10597-015-9831-2

Psykisk helsevernloven. (2001, §3.3). Lov om etablering og gjennomføring av psyksik helsevern. (LOV-2018-06-22-76). Hentet fra https://lovdata.no/lov/1999-07-02-62

Richards, L., & Morse, J. M. (2012). Readme first for a user´s guide to qualitative methods (3rd ed. ed.). Los angeles, Calif: Sage.

Sosial- og helsedepartementet (1998). Om opptrappingslpan for psykisk helse 1999 – 2006. Endringer i statsbudsjettet for 1998. (Prop.63 (1997-1998). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-63-1997-98-/id201915/?ch=1#kap1-2

Svensson, B., Hansson, L., & Lexen, A. (2018). Outcomes of clients in need of intensive team care in Flexible Assertive Community Treatment in Sweden. Nord J Psychiatry, 72(3), 226-231. https://doi.org/10.1080/08039488.2018.1430168

Swarbrick, M., & Noyes, S. (2018). Effectiveness of Occupational Therapy Services in Mental Health Practice.(Guest Editorial). American Journal of Occupational Therapy, 72(5), 7205170010p7205170011-7205170010p7205170014. https://doi.org/10.5014/ajot.2018.725001

van Veldhuizen, R. (2013). FACT. Flexible Assertive Community Treatment. Visjon, modell og organisering av FACT-modellen. Hentet fra https://rop.no/globalassets/dokumenter/fact-handbok.pdf

van Veldhuizen, R., & Bähler, M. (2014). FACT. Flexible Assertive Community Treatment. Vision, tillämpning och organisation Hentet fra https://ccaf.nl/wp-content/uploads/sites/2/2016/02/Swedish-Version-FACT-Manual-slutversion.pdf

World Federation of Occupational Therapists (WFOT). (2021, 14.mars). WFOT approved entry level education programmes. Hentet fra https://wfot.org/programmes/educat

Nedlastinger

Publisert

2021-08-20

Hvordan referere

Neverdal, K., & Pinxsterhuis, I. (2021). Hvilken fagkompetanse kan ergoterapeuter tilføre FACT-team i oppfølgingen av personer med alvorlig psykisk lidelse? En kvalitativ studie . Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 17(2). https://doi.org/10.7557/14.5536

Utgave

Seksjon

Fagfellevurderte artikler