Hvilken fagkompetanse kan ergoterapeuter tilføre FACT-team i oppfølgingen av personer med alvorlig psykisk lidelse?
En kvalitativ studie
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.5536Emneord (Nøkkelord):
Ergoterapi, FACT, alvorlig psykisk lidelse, meningsfull aktivitet, aktivitetsutførelse, tverrfaglig team, Occupational therapy, severe mental illness, meaningful occupation, occupational performance, interdisciplinary teamSammendrag
«Flexible Assertive Community Treatment» (FACT) ble utviklet for oppfølging av personer med alvorlig psykisk lidelse. Ergoterapeuter blir ikke nevnt som yrkesgruppe i FACT-håndboken, men noen team har likevel ansatt ergoterapeut. Hensikten med denne studien var å belyse hvordan ergoterapeuter beskriver at de bruker sin fagkompetanse i et FACT-team. Individuelle intervjuer ble gjennomført med seks ergoterapeuter. Tematisk analyse ble anvendt. Resultatene viser at informantene bruker sin fagkompetanse gjennom fremming av meningsfulle aktiviteter, kartlegging av aktivitetsutførelse og fokus på omgivelsenes betydning for aktivitetsutførelse og deltakelse. Ergoterapeutenes tilnærmingsmåter er i tråd med målene og prinsippene i FACT-modellen. Studien tyder på at ergoterapeuters fagkompetanse kan bidra til å styrke FACT-teamene.
What competence can occupational therapists add to FACT-teams in treatment of persons with severe mental illness?
- a qualitative study
Abstract
«Flexible Assertive Community Treatment» (FACT) has been developed to provide treatment services for persons with severe mental illness. Occupational therapists (OTs) are not mentioned in the FACT-handbook as part of the FACT-team, but some teams have included OTs. The aim of the study was to explore how OTs describe the usage of their professional expertise in FACT-teams. Individual interviews were conducted with six OTs and analysed using thematic analysis. The OTs appeared to utilise their expertise through enabling meaningful activities, assessment of activity performance, and by emphasizing the influence of environments on occupational performance and participation. Their approaches correspond with the goals and principles of FACT. This study indicates that OTs may strengthen FACT-teams.
Statistikk
Referanser
Aakerholt, A. (2013). ACT-håndbok. Inkludert beskrivesle av FACT hentet fra https://rop.no/globalassets/litteratur/act-handbok.pdf
Bakke, L. H., & Strand, G. (2018). Etableringshåndbok for ACT-team og FACT-team. Erfaringer, råd og anbefalinger knyttet til oppstart og drift av Assertive Community Treatment-team (ACT) og Flexible Assertive Community Treatment-team (FACT). Hentet fra https://rop.no/globalassets/temasider/actfact/etablererguide_act_fact.pdf
Borg, M., & Davidson, L. (2008). The nature of recovery as lived in everyday experience. Journal of Mental Health, 2008, 17(2), 129-140. http://.doi.org/10.1080/09638230701498382
Bray, K., Fisher, A. G., & Duran, L. (2001). The validity of adding new tasks to the assessment of motor and process skills. American Journal of Occupational Therapy, 55(4), 409-415. https://doi.org/doi:10.5014/ajot.55.4.409
Bähler, M., Delespaul, P., Kroon, H., van Vugt, M., & Westen, K. (2018). Workbook FACT Fidelity Skala. Hentet fra https://ccaf.nl/wp-content/uploads/sites/2/2018/12/F-ACT-modeltrofasthedsskala-fra-2017-p%C3%A5-dansk-oversat-i-2018.pdf
Clark, E. G., Jespersen, L. F., Ellingham, B., & Brovold, T. (2014). "Fra skolepulten til kjøkkenbenken"; klinisk anvendbarhet av et pedagogisk utviklet aktivitetsanalysesystem. Ergoterapeuten, 57(1), 26-34.
D'Amico, M. L., Jaffe, L. E., & Gardner, J. A. (2018). Evidence for Interventions to Improve and Maintain Occupational Performance and Participation for People With Serious Mental Illness: A Systematic Review. The American Journal of Occupational Therapy, 72(5), 7205190020p7205190021-7720519002p7205190011. https://doi.org/10.5014/ajot.2018.033332
Dolva, A.S., Sveen, U., Bonsaksen, T., Horghagen, S., Solbakken, A.I. & Thynnes, E.M.(2015) Hvilke undersøkelses-og vurderingsredskaper bruker norkse ergoterapeuter. Resultater fra medlemsundersøkelsen i 2013: del 3. Ergoterapeuten 2, 44-49.
Ergoterapeutene. (2016). Psykisk helse og rus. Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om psykisk helse og rus. Oslo: Norsk Ergoterapeutforbund.
Ergoterapeutene. (2017). Alle skal kunne delta. Ergoterapeuters kjernekompetanse (2 ed.). Oslo: Norsk Ergoterapeutforbund.
Folkehelseinstituttet. (2018). Psykisk helse i Norge. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/psykisk_helse_i_norge2018.pdf
Haglund, L & Forsyth, K. (2013) The measurement properties of the Occupational Circumstances Interview and Rating Scale - Sweden (OCAIRS-S V2), Scandinavian Journal of Occupational Therapy, 20:6, 412-419, https://doi.org/10.3109/11038128.2013.787455
Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - ROP-lidelser. (9788280812469). Oslo: Helsedirektoratet Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelse-rop-lidelser
Helsedirektoratet. (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Oslo: Helsedirektoratet Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser.
Helsedirektoratet. (2019). Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse
Helse-og omsorgsdepartementetet. (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling- på rett sted - til rett tid. (Meld. St.nr. 47). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/?q=opptrappingsplan&ch=4#match_0
Helse- og omsorgsdepartementet. (2016-2020) Opptrappingsplanen for rusfeltet. Proposisjon til stortinget Prop 15 S Oslo: Helse og omsorgsdepartementet.
Horghagen, S., Bonsaksen, T., Dolva, A. S., Hagby, S., Solbakken, A. I., Sveen, U., & Thynnes, E. M. (2015). På vei inn i en kunnskapsbasert praksis. Ergoterapeuters begrunnelse for bruk eller ikke bruk av vurderingsredskaper. Ergoterapeuten, 58(6), 48-59.
Kortrijk, H. E., Mulder, N. L., Kamperman, A. M., & Weeghel, J. (2019). Employment Rates in Flexible Assertive Community Treatment Teams in The Netherlands: An Observational Study. Community Mental Health Journal, 55(2), 350-359. https://doi.org/10.1007/s10597-018-0233-0
Kvale, S., & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (T. M. Anderssen & J. Rygge, Trans. 3 ed.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Kyle, T., & Dunn, J. R. (2008). Effects of housing circumstances on health, quality of life and healthcare use for people with severe mental illness: a review. Health & Social Care in the Community, 16(1), 1-15. https://doi.org/10.1111/j.1365-2524.2007.00723.x
Landheim, A., Hoxmark, E., Aakerholt, A., & Aasbrenn, K. (2017). Potensial for Assertive Community Treatment (ACT) og Fleksible ACT (FACT) i Norge. In Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk lidelse (N-ROP), H. Innlandet, & N. K. f. p. h. (NAPHA) (Series Eds.), Hentet fra https://rop.no/globalassets/aktuelt-og-artikler/potensialet_for_act_fact_i_norge.pdf
Landheim, A., Odden, S. (2020) Evaluering av FACT-team i Norge – Sluttrapport. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Sykehuset Innlandet HF. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/evaluering-av-fact-team-i-norge/id2702575/
Law, M., Baptiste, S., Mc.Coll, M., Opzoomer, A., Polatajko, H. & Pollock, N. (1990). The Canadian Occupational Performance Measure: An Outcome Measure for Occupational Therapy. The Canadian Journal of Occupational Therapy 57(2), 82-87
Lexen, A., Hofgren, C., & Bejerholm, U. (2013). Support and process in individual placement and support: a multiple case study. Work, 44(4), 435-448. https://doi.org/10.3233/wor-2012-1360
Lexen, A., & Svensson, B. (2016). Mental health professional experiences of the flexible assertive community treatment model: a grounded theory study. J Ment Health, 25(4), 379-384. https://doi.org/10.1080/09638237.2016.1207236
Lin, N., Kirsh, B., Polatajko, H., & Seto, M. (2009). The nature and meaning of occupational engagement for forensic clients living in the community. Journal of Occupational Science, 16(2), 110-119. https://doi.org/10.1080/14427591.2009.9686650
Ness, O., Borg, M., Karlsson, B., Almåsbakk, L., Solberg, P., & Torkelsen, I. H. (2013). «Å delta med det du kan»: Betydningen av meningsfulle aktiviteter i recoveryprosesser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(3), 219-228. Hentet fra http://www.idunn.no/tph/2013/03/aa_delta_med_det_du_kan_betydningen_av_meningsfulle_akti
Nielsen, C.M., Hjorthøj, H. & Nordentoft, M. (2021). The effect og flexible assertive community treatment in Denmark: a quasi-experimental controlled study. Lancet Psychiatry, 8, 27-35. https://doi.org/10.1016/S2215-0366(20)30424-7
Nordén, T., & Norlander, T. (2014). Absence of Positive Results for Flexible Assertive Community Treatment. What is the next Approach? Clinical Practice And Epidemiology In Mental Health : Cp &Amp; Emh, 10(1), 87-91. https://doi.org/10.2174/1745017901410010087
Nugter, M., Engelsbel, F., Bähler, M., Keet, R., & van Veldhuizen, R. (2016). Outcomes of FLEXIBLE Assertive Community Treatment (FACT) Implementation: A Prospective Real Life Study. Community Mental Health Journal, 52(8), 898-907. https://doi.org/10.1007/s10597-015-9831-2
Psykisk helsevernloven. (2001, §3.3). Lov om etablering og gjennomføring av psyksik helsevern. (LOV-2018-06-22-76). Hentet fra https://lovdata.no/lov/1999-07-02-62
Richards, L., & Morse, J. M. (2012). Readme first for a user´s guide to qualitative methods (3rd ed. ed.). Los angeles, Calif: Sage.
Sosial- og helsedepartementet (1998). Om opptrappingslpan for psykisk helse 1999 – 2006. Endringer i statsbudsjettet for 1998. (Prop.63 (1997-1998). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-63-1997-98-/id201915/?ch=1#kap1-2
Svensson, B., Hansson, L., & Lexen, A. (2018). Outcomes of clients in need of intensive team care in Flexible Assertive Community Treatment in Sweden. Nord J Psychiatry, 72(3), 226-231. https://doi.org/10.1080/08039488.2018.1430168
Swarbrick, M., & Noyes, S. (2018). Effectiveness of Occupational Therapy Services in Mental Health Practice.(Guest Editorial). American Journal of Occupational Therapy, 72(5), 7205170010p7205170011-7205170010p7205170014. https://doi.org/10.5014/ajot.2018.725001
van Veldhuizen, R. (2013). FACT. Flexible Assertive Community Treatment. Visjon, modell og organisering av FACT-modellen. Hentet fra https://rop.no/globalassets/dokumenter/fact-handbok.pdf
van Veldhuizen, R., & Bähler, M. (2014). FACT. Flexible Assertive Community Treatment. Vision, tillämpning och organisation Hentet fra https://ccaf.nl/wp-content/uploads/sites/2/2016/02/Swedish-Version-FACT-Manual-slutversion.pdf
World Federation of Occupational Therapists (WFOT). (2021, 14.mars). WFOT approved entry level education programmes. Hentet fra https://wfot.org/programmes/educat
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
