Sykepleierenes egenvurderte faktorer som påvirker deres kompetanse i å bruke og vurdere forskningsbasert kunnskap i kommunehelsetjenesten
En tverrsnittstudie
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.5642Emneord (Nøkkelord):
Forskningsbasert kunnskap, kommunehelsetjenesten, kompetanseSammendrag
For å oppnå kvalitet og pasientsikkerhet er det viktig at sykepleieren bruker forskningsbasert kunnskap i praksis. Nyere forskning antyder at sykepleiere opplever å ikke ha nødvendig kompetanse i å implementere forskningskunnskap i arbeidet. I denne studien ønsker vi å undersøke sykepleierenes egenvurderte faktorer som påvirker deres kompetanse i å bruke og vurdere forskningsbasert kunnskap i kommunehelsetjenesten. Tverrsnittdata ble innsamlet fra 41 sykepleiere I perioden 8. mai til 8. august 2019 gjennom den norske versjonen av Developing Evidence based Practice Questionnaire (DEBP). Resultatene fra studien tyder på at det er større sjanse for at sykepleiere med full stillingsprosent benytter forskningskunnskap for å endre praksis. Yngre sykepleiere med mindre enn 10 års erfaring ser ut til å ha betydelig større sjanse for å vurdere seg som kompetent til å vurdere forskningsbasert kunnskap.
Statistikk
Referanser
Bjørk, I. T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie : en ressursbok. Oslo: Akribe.
Dalheim, A., Harthug, S., Nilsen, R. & Nortvedt, M. (2012). Factors influencing the development of evidence-based practice among nurses: a self-report survey. BMC Health Services Research, 12, 367. https://doi.org/10.1186/1472-6963-12-367
Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleieutdanning. (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleieutdanning (FOR-2019-03-15-412). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-412#KAPITTEL_4
Garland Baird, L. M. & Miller, T. (2015). Factors influencing evidence-based practice for community nurses. British Journal of Community Nursing, 20(5), 233-242. https://doi.org/10.12968/bjcn.2015.20.5.233
Gerrish, K., Ashworth, P., Lacey, A., Bailey, J., Cooke, J., Kendall, S. & McNeilly, E. (2007). Factors influencing the development of evidence‐based practice: a research tool. Journal of Advanced Nursing, 57(3), 328-338. https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.2006.04112.x
Hellier, S. & Cline, T. (2016). Factors that affect nurse practitioners' implementation of evidence-based practice. Journal of the American Association of Nurse Practitioners, 28(11), 612-621. https://doi.org/10.1002/2327-6924.12394
(2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. (St.meld. nr. 47 (2008-2009)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/d4f0e16ad32e4bbd8d8ab5c21445a5dc/no/pdfs/stm200820090047000dddpdfs.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet. (2014). HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre Folkehelse. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/HelseOmsorg21/id764389/
Helse- og omsorgsdepartementet. (2016). Kvalitet og pasientsikkerhet (Meld.St. 6 (2017-2018)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20172018/id2581316/sec1
Helse- og omsorgsdepartementet. (2017). Kvalitet og pasientsikkerhet (Meld.St. 11 (2018-2019)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20182019/id2622527/sec2?q=kunnskap#kap3-2-1
Helse- og omsorgsdepartementet. (2017-2018). Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre (Meld.St. 15 (2017-2018)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/sec3?q=kunnskapsbasert%20praksis#kap3-3-1
Helsebiblioteket. (2016). Kunnskapsbasert praksis. Hentet 22. oktober 2019 fra https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis
KSF. (2019). Sluttrapport februar 2019 til HelseOmsorg21-rådet, fra Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF). Hentet fra https://www.ks.no/globalassets/KS-ksf-rapport-F43-interaktiv.pdf
Mazurek Melnyk, B., Fineout-Overholt, E., Gallagher-Ford, L. & Kaplan, L. (2012). The State of Evidence-Based Practice in US Nurses: Critical Implications for Nurse Leaders and Educators. Journal of Nursing Administration, 42(9), 410-417. https://doi.org/10.1097/NNA.0b013e3182664e0a
Melnyk, B. M., Gallagher‐Ford, L., Zellefrow, C., Tucker, S., Thomas, B., Sinnott, L. T. & Tan, A. (2018). The First U.S. Study on Nurses’ Evidence‐Based Practice Competencies Indicates Major Deficits That Threaten Healthcare Quality, Safety, and Patient Outcomes. Worldviews on Evidence-Based Nursing, 15(1), 16-25. https://doi.org/10.1111/wvn.12269
Middleton, S., McElduff, P., Ward, J., Grimshaw, J., Dale, S., D'Este, C., … Levi, C. (2011). Implementation of evidence-based treatment protocols to manage fever, hyperglycaemia, and swallowing dysfunction in acute stroke (QASC): a cluster randomised controlled trial. The Lancet, 378(9804), 1699-1706. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(11)61485-2
Norsk Pasientskadeerstatning. (2019, 20. desember). 877 pasienter døde i helsetjenesten - pårørende fikk erstatning. Hentet fra https://www.npe.no/no/Om-NPE/aktuelt/877-pasienter-dode-i-helsetjenesten--parorende-fikk-erstatning/
Phillips, L. & Neumeier, M. (2018). Building Capacity for Evidence-Based Practice: Understanding How Licensed Practical Nurses (LPNs) Source Knowledge. Worldviews on Evidence-Based Nursing, 15(4), 290-295. https://doi.org/10.1111/wvn.12284 Questback AS: https://www.questback.com/no/
Røkholt, G., Davidsen, L.-S., Johnsen, H. N. & Hilli, Y. (2017). Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Nordisk sygeplejeforskning, 7(3), 195-208. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2017-03-03
Saeterstrand, T., Holm, S. & Brinchmann, B. (2015). Hjemmesykepleiepraksis. Hvordan ny organisering av helsetjenesten påvirker sykepleiepraksis. Klinisk Sygepleje 29[1], 4-16. 2015. Klinisk sygepleje, 29, 4-16.
Senter for omsorgsforskning. (2014). Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester. En håndbok om hvordan kommunene kan medvirke og tilrettelegge for forskning. Oslo. Hentet fra https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2438302/forskningshandbok_240414.pdf?sequence=2&isAllowed=y
Shifaza, F. & Hamiduzzaman, M. (2019). System Factors Influencing the Australian Nurses' Evidence-based Clinical Decision Making: A Systematic Review of Recent Studies. Journal of Evidence-based Care, 9(2), 16-30. https://doi.org/10.22038/ebcj.2019.40598.2068
Smedt, S. D. & Mehus, G. (2017). Sykepleieforskning i rurale områder i Norge ; en scoping Netherlands review. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 13(2), 21-42. https://doi.org/10.7557/14.4238
Soguel, L., Vaucher, C., Bengough, T., Burnand, B. & Desroches, S. (2019). Knowledge Translation and Evidence-Based Practice: A Qualitative Study on Clinical Dietitians' Perceptions and Practices in Switzerland. J Acad Nutr Diet, 119(11), 1882-1889. https://doi.org/10.1016/j.jand.2019.04.017
Solbakken, R. (2017). Behov for endrede lederroller. Sykepleien Ledelse, 01, 12-17. Hentet fra https://sykepleien.no/sites/default/files/le_2017_1.pdf
Weinhold, I. & Gurtner, S. (2014). Understanding shortages of sufficient health care in rural areas. Health Policy. 2014;118(2):201-14.
Weum, M., Bragstad, L. K. & Glavin, K. (2018). How public health nurses use sources of knowledge. Norwegian Journal of Clinical Nursing / Sykepleien Forskning, 1-23. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2017.64242
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Hanne Lilleng, Lisbeth Østgaard Rygg
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
