Kan en felles læringsarena gi sykepleiestudenter økt klinisk kompetanse?

Om samarbeid mellom sykepleiestudenter, praksisveiledere og lærere i «Det tredje rommet»

Forfattere

  • Henny Isane Torheim NTNU Ålesund
  • Rigmor Hammer NTNU Ålesund
  • Bente Skagøy NTNU Ålesund
  • Ingunn Remen Nesje Helse Møre og Romsdal HF
  • June Pettersen Helse Møre og Romsdal HF
  • Elisabeth Dahlborg Lyckhage University West, Institute for Health Sciences; NTNU Ålesund http://orcid.org/0000-0003-3702-8202

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.5743

Emneord (Nøkkelord):

Fenomenologi, klinisk læring, omsorg, praksisfellesskap, sykepleierutdanning, phenomenology, Clinical learning, Community of practice, Caring, nursing education

Sammendrag

Studiens hensikt var å finne ut om samarbeidsdager mellom studenter, praksisveiledere og praksislærere kan gi læring som har betydning for studentenes utvikling av klinisk kompetanse. Stedet, rommet og sosiale samspill har betydning for læreprosesser, ifølge Etienne Wenger og Kari Martinsen. «Det tredje rommet» er brukt som en metafor om rommet der mennesker med kompetanse i teoretisk kunnskap og praksiskunnskap møtes sammen med studenter. Samarbeidsdager mellom studenter, praksisveiledere og praksislærere ble gjennomført for fire andreårs studentgrupper (N=23). Fokusgruppeintervju ble brukt for å samle inn data. De transkriberte intervjuene ble analysert gjennom meningsfortetning basert på Amedeo Giorgis fenomenologiske analysemetode. Essensen fra studentenes erfaringer fra samarbeidsdagene er at «Det tredje rommet» er en trygg arena der studentenes kliniske kompetanse ble stimulert og økt. Fire temaer beskriver studentenes erfaring: praksisforberedthet, trygghet, refleksjon og samarbeidslæring. Et styrket samarbeid mellom akademia og helseforetak gjennom arbeidsfellesskap i «Det tredje rommet» kan fremme sykepleiestudenters læring.

Abstract

Is a common learning arena a "Room of Possibility” that gives nursing students increased clinical competence?

The aim of the study was to find out whether collaboration days between students, practice supervisors and nurse teachers can provide learning that facilitates students' development of clinical competence. The place, space and social interaction are important for learning processes, according to Etienne Wenger and Kari Martinsen. "The Third Room" is used as a metaphor about the room where people with competence in theoretical knowledge and practical knowledge collaborate with students. Collaboration days between students, practical nurse supervisors and nurse teachers were conducted for four second-year student groups (N=23). Focus groups were used to collect data. The transcribed interviews have been analyzed through meaning condensation. An essential structure of the students 'experiences from the collaboration days describes The Third Room as a good arena where the students' clinical competence was stimulated and increased. Four themes describe the student’s experiences; preparedness for practice, confidence, reflection and collaborative learning. A strengthened collaboration between universities and hospitals through working communities in The Third Room can facilitate nursing students' learning.

Forfatterbiografier

Henny Isane Torheim, NTNU Ålesund

Universitetslektor, Sykepleier, master i sykepleievitenskap, Assistant professor, RN, MScN, 

Rigmor Hammer, NTNU Ålesund

Universitetslektor, Sykepleier, master i sykepleievitenskap, Assistant professor, RN, MScN, 

Bente Skagøy, NTNU Ålesund

Universitetslektor, Sykepleier, master i sykepleievitenskap, Assistant professor, RN, MScN, 

Ingunn Remen Nesje, Helse Møre og Romsdal HF

 Sykepleier, RN 

June Pettersen, Helse Møre og Romsdal HF

Sykepleier, RN 

Elisabeth Dahlborg Lyckhage, University West, Institute for Health Sciences; NTNU Ålesund

Professor i vårdvetenskap/ professor in caring science

Referanser

Barbour, R.S. (2005). Making sence of focus groups. Medical Education 39, 742-50. https://doi.org/10.1111/j.1365-2929.2005.02200.x

Benner, P., Sutphen, M., Leonard, V. & Day, L. (2010). Å utdanne sykepleiere. Behov for radikale endringer. Oslo: Akribe.

Benner, P. (2000). Fra novice til ekspert. København: Munksgaard.

Blåka, G. & Filstad, C. (2007). Læring i helseorganisasjoner. Oslo: Cappelens Akademiske.

Borrott, N., Day, G. E., Sedgwick, M. & Levett-Jones, T. (2016). Nursing students' belongingness and workplace satisfaction: Quantitative findings of a mixed methods study. Nurse Education Today 45, 29-34. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2016.06.005

Cowan DT., Norman I. & Coopamah VP. (2005). Competence in nursing practice: a controversial concept – a focused review of literature. Nurse Education Today 25(5), 355–62. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2005.03.002

Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (FOR-2019-03-15-412). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-412

Galletta, M., Portoghese, I., Aviles Gonzales, C. I., Melis, P., Marcias, G., Campagna, M.,…Sardu, C. (2017). Lack of respect, role uncertainty and satisfaction with clinical practice among nursing students: the moderating role of supportive staff. Acta Bio-Medica: Atenei Parmensis 88(3 -S), 43-50. https://doi.org/10.23750/abm.v88i3-S.6613

Giorgi, A. (1985). Sketch of a psychological phenomenological method. I A. Giorgi, C. Fischer & E. Murray (Red.), In Duquesne Studies in Phenomenological Psychology (s. 82–103). Pittsburg: Duquesne University.

Handal, G. & Lauvås, P. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori. (3.utg.) Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Hauge, K. W., Maasø, A. G., Barstad, J., Elde, H. S., Karlsholm, G., & Stamnes, A. (2015). Kvalitet og kompetanse i praksisveiledning av studenter i helse-og sosialfag i spesialhelsetjenesten. Molde: Møreforsking/Høgskolen i Molde. 1514 Praksisveiledning (3).pdf

Haddeland, K. & Søderhamn, U. (2013). Sykepleierstudenters opplevelse av veiledningssituasjoner med sykepleiere i sykehuspraksis. Nordisk sygepleieforskning 3(1), 18-32.

Helsinki-deklarasjonen. WMA General Assembly, Helsinki, Finland, June 1964. Tilgjengelig fra https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-human-subjects/

Holmsen, T. (2010). Hva påvirker sykepleierstudentenes trygghet og læring i klinisk praksis? Vård i Norden 30(1), 25-28. https://doi.org/10.1177/010740831003000106

Houghton, C. E., Casey, D., Shaw, D. & Murphy, K. (2012). Students' experiences of implementing clinical skills in the real world of practice. Journal of clinical nursing 22(13/14), 1961-1969. https://doi.org/10.1111/jocn.12014

Krueger, R.A. & Casey, M.A. (2015). Focus groups: A practical guide for applied research. (5.utg.). Los Angeles: Sage.

Lauvås, K. & Lauvås, P. (2004). Tverrfaglig samarbeid – perspektiv og strategi. (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated Learning: Legitimate Peripheral Participation. New York: Cambridge University.

Levett-Jones, T., Lathlean, J., Higgins, I. & McMillan, M. (2009). Staff-student Relationships and their impact on nursing students' belongingness and learning. Journal of Advanced Nursing 65(2), 316-324. https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.2008.04865.x

Levett-Jones, T. & Lathlean, J. (2008). Belongingness: A prerequisite for nursing students’ Clinical learning. Nurse education in practice 8(2), 103-111. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2007.04.003

Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup: Om etikk og sanselighet i sykepleien. (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe

Martinsen, K. (2006). Care and Vulnerability. Oslo: Akribe

Martinsen, K. (2012). Løgstrup og sykepleien. Oslo: Akribe

Martinsen, K. (2018). Bevegelig berørt. Bergen: Bokforlaget.

Martinsen, K. (2021). Langsomme pulsslag. Bergen: Bokforlaget.

Smedley, A. & Morey, P. (2010). Improving learning in the clinical nursing environment: perceptions of senior Australian bachelor of nursing students.Journal of Research in Nursing 15(1), 75-88. https://doi.org/10.1177/1744987108101756

Tobiassen, R. (2014). «Det tredje rom» i lærerutdanningen: et tverrprofesjonelt partnerskap om mentoring av lærerstudenter. I: A.B. Reinertsen, B.Groven, A. Knutas & A. Holm (Red): FoU i praksis 2013 conference proceedings (s.255- 26). Trondheim: Akademika.

Tosterud, R. (2015). Simulation used as a learning approach in nursing education. Students’experiences and validation of evaluation questionnaire. Doktoravhandling. Karlstad Universitet.

Tveiten, S. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis.(2 utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Universitets- og Høgskolerådet (2016). Praksisprosjektet. Kvalitet i praksisstudiene i helse og sosialfaglig høyere utdanning. hentet fra Regjeringen.no, 28.06.2021. https://www.uhr.no/_f/p1/i0311e40a-4465-4a77-a3f3-565762627e15/2016-praksisprosjektet_sluttrapport.pdf

Wenger, E. (1998). Communities of practice: Learning, meaning, and identity (Learning in doing: social, cognitive, and computational perspectives). Cambridge: Cambridge University.

Zahavi, D. (2003). Fænomenologi (Problemer, positioner og paradigmer). Roskilde: Samfundslitteratur Roskilde Universitetsforlag.

Nedlastinger

Publisert

2021-08-20

Hvordan referere

Torheim, H. I., Hammer, R., Skagøy, B. ., Remen Nesje, I. ., Pettersen, J., & Dahlborg Lyckhage, E. . (2021). Kan en felles læringsarena gi sykepleiestudenter økt klinisk kompetanse? Om samarbeid mellom sykepleiestudenter, praksisveiledere og lærere i «Det tredje rommet». Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 17(2). https://doi.org/10.7557/14.5743

Utgave

Seksjon

Fagfellevurderte artikler