Unge jenters oppfatning av hvordan stress påvirker kroppen deres

En fenomenografisk studie

Forfattere

  • Anne Kjersti Myhrene Steffenak Høgskolen i Innlandet
  • Mette Hjellestad Hauge Bergen Kommune
  • Else Berit Steinseth NTNU, Gjøvik

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.5764

Emneord (Nøkkelord):

Body dissatisfaction, girls, health complaints, phenomenography, stress, fenomenografi, helseplager, jenter, psykisk helse, kroppsmisnøye, mental health

Sammendrag

Målet med denne studien er å undersøke hvilke oppfatninger unge jenter har av hvordan stress påvirker kroppene deres. Blant jenter har det vært en økning av psykiske helseplager. De rapporterer mer stress og fysiske helseplager enn gutter. Studien er kvalitativ med en fenomenografisk tilnærming. Det ble gjennomført 23 individuelle intervjuer av jenter mellom 15 og 18 år. Utvalget var strategisk valgt. Stress, når det gjelder eksterne og interne krav, påvirker jentenes kropper og uttrykkes som smerte, ubehag og misnøye med kroppen. Jentene ignorerer eller merker ikke kroppssignalene. De forsømmer egen kropp og dens behov. Gjentatte vaner kan føre til ytterligere stress og ubehag som kan føre til psykisk lidelse.

Young girls' conceptions of how stress influences their bodies

Abstract

The aim of this study is to describe young girls' conceptions of how stress can influence their bodies. There has been an increase in mental health complaints, especially among girls. They report more stress and physical health complaints than boys. The study is qualitative with a phenomenographic approach. Individual interviews were conducted with a strategic selection of 23 informants between 15 and 18 years. Stress, in terms of external and internal requirements, influence the girls` bodies and are expressed as pain, discomfort and dissatisfaction with their bodies. The girls ignore or do not notice body signals. They neglect their own body and what the body needs. Repeating habits can lead to further stress and discomfort, and this may eventually lead to mental distress.

Forfatterbiografier

Anne Kjersti Myhrene Steffenak, Høgskolen i Innlandet

Førsteamanuensis, fakultet for Helse og Sosialvitenskap

Mette Hjellestad Hauge, Bergen Kommune

Fysioterapeut, Master i Psykisk helsearbeid

Else Berit Steinseth, NTNU, Gjøvik

Førsteamanuensis, Fakultet for Helse og Sosialvitenskap

Referanser

Aanesen, F., Meland, E. & Torp, S. (2017). Gender differences in subjective health complaints in adolescence: The roles of self-esteem, stress from schoolwork and body dissatisfaction. Scandinavian Journal of Public Health, 45(4), 389-396. https://doi.org/10.1177/1403494817690940

Alexandersson, M. (1994). Den fenomenografiske forskningsansatsens fokus. I B. Starrin & P.-G. Svensson (Red.), Kvalitativ metod och vetenskapsteori (s. 111-136). Lund, Sverige: Studentlitteratur.

Alfven, G., Östberg, V. & Hjern, A. (2008). Stressor, perceived stress and recurrent pain in Swedish schoolchildren. Journal of Psychosomatic Research, 65(4), 381-387.https://doi.org/10.1016/j.jpsychores.2008.07.004

Bakken, A. (2020). Ungdata 2020. Nasjonale resultater (NOVA Rapport 16/206). Oslo: NOVA, OsloMet -storbyuniversitetet. Hentet fra https://www.forebygging.no/globalassets/ungdata-2020-nasjonale-resultater-nova-rapport-16-20-1.pdf

Beauvoir, S. d., Moi, T. & Christensen, B. (2000). Det annet kjønn. Oslo: Pax.

Bugge, K. E., Haugstvedt, K. T., Røkholt, E. G., Darbyshire, P. & Helseth, S. (2012). Adolescent bereavement: embodied responses, coping and perceptions of a body awareness support programme. Journal of Clinical Nursing, 21(15‐16), 2160-2169. https://doi.org/10.1111/j.1365-2702.2012.04141.x

Crane, R. & Sjøbu, A. (2014). Mindfulnessbasert kognitiv terapi : en innføring. Oslo: Gyldendal akademisk.

Danielsson, M., Heimerson, I., Lundberg, O., Perski, A., Stefansson, I. & Åkerstedt, T. (2012). Psychosocial stress and health problems. Scandinavian Journal of Public Health, 40(9), 121-134. https://doi.org/10.1177/1403494812459469

Duesund, L. (1995). Kropp, kunnskap og selvoppfatning (Vol. 18). Oslo: Universitetsforl.

Einberg, E.-L., Lidell, E. & Clausson, E. K. (2015). Awareness of demands and unfairness and the importance of connectedness and security: Teenage girls' lived experiences of their everyday lives. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 10(1). https://doi.org/10.3402/qhw.v10.27653

Engelsrud, G. (2006). Hva er kropp (Vol. 15). Oslo: Universitetsforlaget.

Eriksen, I. M., Aaboen, M., Bakken, A. & Soest, T. V. (2017). Stress og press blant ungdom. Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 6/17). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. ISBN 978-82-7894-622-0 elektronisk utgave.

Eriksson, U. & Sellström, E. (2010). School demands and subjective health complaints among Swedish schoolchildren: A multilevel study. Scandinavian Journal of Public Health, 38, 344-350. https://doi.org/10.1177/1403494810364683

Gyllensten, A. L., Skär, L., Miller, M. & Gard, G. (2010). Embodied identity-A deeper understanding of body awareness. Physiotherapy Theory and Practice, 26(7), 439-446. https://doi.org/10.3109/09593980903422956

Haraldsson, K., Lindgren, E.-C., Hildingh, C. & Marklund, B. (2010). What makes the everyday life of Swedish adolescent girls less stressful: a qualitative analysis. Health promotion international, 25(2), 192. https://doi.org/10.1093/heapro/dap061

Hetland, J., Torsheim, T. & Aarø, L. E. (2002). Subjective health complaints in adolescence: dimensional structure and variation across gender and age. Scandinavian Journal of Public Health, 30, 223-230. https://doi.org/10.1177%2F140349480203000309

Kessler, R. C., Berglund, P., Demler, O., Jin, R., Merikangas, K. R. & Walters, E. E. (2005). Lifetime Prevalence and Age-of-Onset Distributions of DSM-IV Disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 62(6), 593-602. https://doi.org/10.1001/archpsyc.62.6.593

Kessler RC, Angermeyer M, Anthony JC, et al. (2007). Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of mental disorders in the World Health Organization’s World Mental Health Survey Initiative. World Psychiatry 6, 168–76

Kroese, A. & Asdahl, H. (2003). Stress. Oslo: Aschehoug.

Larsson, J., & Holmström, I. (2007). Phenomenographic or phenomenological analysis: Does it matter? Examples from a study on anaesthesiologists' work. International journal of qualitative studies on health and well-being, 2(1), 55-64. https://doi.org/10.1080/17482620601068105

Lazarus, R. S. (1999). Stress and emotion : a new synthesis. New York: Springer Publishing Co.

Lazarus, R. S. & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal, and coping. New York: Springer.

Leder, D. (1990). The absent body. Chicago: The university of Chicago.

Lillejord, S., Børte, K., Ruud, E. & Morgan, K. (2017). Stress i skolen - en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning, Norges forskningsråd. ISBN: 978-82-12-03638-3

Lilleaas, U.-B., & von Der Fehr, D. (2011). Chronic pain syndrome explained as a bodily state of preparedness for others and why it is hard to cure. Nordisk sygeplejeforskning, 1(04), 257-271. https://doi.org/10.18261/ISSN1892-2686-2011-04-02

Marton, F., & Svensson, L. (1978). Att studera omvärldsuppfattning: två bidrag till metodologin (Vol. 158): Pedagogiska Institutionen, Göteborgs Universitet.

Marton, F. (1986). Phenomenography - A research approach to investigating different understandings of reality. Journal of Thoughts, 21(3), 28-49. Hentet fra: https://www.jstor.org/stable/42589189

Marton, F. & Booth, S. (2009). Learning and awareness. Mahwah, N.J: Lawrence Erlbaum.

Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax.

Merleau-Ponty, M. (2012). Kroppens fenomenologi. Oslo: Bokklubben.

Moksnes, U. K. & Espnes, G. A. (2017). Stress, sense of coherence and subjective health in adolescents aged 13-18 years. Scandinavian Journal of Public Health, 45(4), 397-403. https://doi.org/10.1177/1403494817694974

Murberg, T. A. & Bru, E. (2004). School-Related Stress and Psychosomatic Symptoms among Norwegian Adolescents. School Psychology International, 25(3), 317-332. https://doi.org/10.1177/0143034304046904

Murray, K. M., Byrne, D. G. & Rieger, E. (2011). Investigating Adolescent Stress and Body Image. Journal of Adolescence, 34(2), 269-278 https://doi.org/10.1016/j.adolescence.2010.05.004

Ottesen, A. & Øyehaug, G. A. (2016). Fysioterapi i skolehelsetjenesten for ungdom - perspektiver og praksis. Fysioterapeuten, 4/16, 48-52.

Paulsson, G. (2008). Fenomenografi. I M. Granskär & B. Höglund Nielsen (Red.), Tillämpad kvalitativ forskning innom hälso- och sjukvård. Lund: Studentlitteratur.

Ravens-Sieberer, U., Torsheim, T., Hetland, J., Vollebergh, W., Cavallo, F., Jericek, H., . . . Erhart, M. (2009). Subjective health, symptom load and quality of life of children and adolescents in Europe. International Journal of Public Health, 54(2), 151-159. https://doi.org/10.1007/s00038-009-5406-8

Reneflot, A., Aarø, L. E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K. & Øverland, S. (2018). Psykisk helse i Norge (FHI rapport 2018). Oslo: Folkehelseinstituttet, området for psykisk og fysisk helse. Hentet fra: https://www.researchgate.net/profile/Anne-Reneflot/publication/323918436_Psykisk_helse_i_Norge/links/5ab2aa04a6fdcc1bc0c1e6de/Psykisk-helse-i-Norge.pdf

Samdal, O., Mathisen, F. K. S., Torsheim, T., Diseth, Å. R., Fismen, A.-S., Larsen, T. M. B., . . .& Årdal, E. (2016). Helse og trivsel blant barn og unge (HEMIL-rapport 1/2016). Bergen: Universitetet i Bergen. ISBN 978-82-7669-135-1 (PDF).

Sjöström, B. & Dahlgren, L. O. (2002). Applying phenomenography in nursing research. Journal of Advanced Nursing, 40(3), 339-345. https://doi.org/10.1046/j.1365-2648.2002.02375.x

Sletten, M. A. & Bakken, A. (2016). Psykiske helseplager blant ungdom (Vol. 4/2016). Oslo: NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Hentet fra: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/3469/Web-Utgave-Notat-4-16.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Steffenak, A. K. M. (2014). Mental distress and psychotropic drug use among young people, and public health nurses' conceptions of their roles. Doktoravhandling. Karlstads Universitet, Fakulteten för hälsa, natur- och teknikvetenskap, Institutionen för hälsovetenskaper. Hentet fra: https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:675611/FULLTEXT02.pdf

Steffenak, A. K. M., Nordström, G., Hartz, I., & Wilde‐Larsson, B. (2015). Public health nurses' perception of their roles in relation to psychotropic drug use by adolescents: a phenomenographic study. Journal of Clinical Nursing, 24(7-8), 970-979. https://doi.org/10.1111/jocn.12716

Steinsvik, K. (2008). Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep. Doktoravhandling. Kungliga Tekniska Høgskolan, Stocholm. https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:54442/FULLTEXT01.pdf

Stoltenberg, C. (2014). Folkehelserapporten 2014. Helsetilstanden i Norge (Rapport 2014:4 Nasjonalt folkehelseinstitutt). Oslo: Folkehelseinstituttet. ISBN: 978-82-8082-636-7 elektronisk utgave.

Stromback, M., Malmgren-Olsson, E.-B. & Wiklund, M. (2013). Girls need to strengthen each other as a group;: experiences from a gender-sensitive stress management intervention by youth-friendly Swedish health services - a qualitative study. BMC Public Health, 13, 907. https://doi.org/10.1186/1471-2458-13-907

Sweeting, H. N., West, P. B. & Der, G. J. (2007). Explanations for female excess psychosomatic symptoms in adolescence: evidence from a school-based cohort in the West of Scotland. BMC Public Health, 7, 298. https://doi.org/10.1186/1471-2458-7-298

Thornquist, E. (2005). Kroppen som kilde til innsikt og utgangspunkt for utvikling. En kasuistikk fra psykomotorisk fysioterapi. Tidskrift for psykisk helsearbeid, 2(1), 30-44.

Thornquist, E. (2009). Kommunikasjon : teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten (2. utg. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Torsheim, T., Ravens-Sieberer, U., Hetland, J., Välimaa, R., Danielson, M. & Overpeck, M. (2006). Cross-national variation of gender differences in adolescent subjective health in Europe and North America. Social Science & Medicine, 62(4), 815-827. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2005.06.047

Ursin, H. & Eriksen, H. R. (2004). The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology, 29(5), 567-592. https://doi.org/10.1016/S0306-4530(03)00091-X

Ursin, H. & Eriksen, H. R. (2010). Cognitive activation theory of stress (CATS). Neuroscience and biobehavioral reviews, 34(6), 877. https://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2009.03.001

Wiklund, M., Malmgren-Olsson, E.-B., Ohman, A., Bergstrom, E. & Fjellman-Wiklund, A. (2012). Subjective health complaints in older adolescents are related to perceived stress, anxiety and gender - a cross-sectional school study in Northern Sweden. BMC Public Health, 12, 993. https://doi.org/10.1186/1471-2458-12-993

Wormnes, B. & Manger, T. (2005). Motivasjon og mestring : veier til effektiv bruk av egne ressurser. Bergen: Fagbokforl.

Nedlastinger

Publisert

2021-08-20

Hvordan referere

Myhrene Steffenak, A. K., Hjellestad Hauge, M., & Steinseth, E. B. (2021). Unge jenters oppfatning av hvordan stress påvirker kroppen deres : En fenomenografisk studie. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 17(2). https://doi.org/10.7557/14.5764

Utgave

Seksjon

Fagfellevurderte artikler