Hvorfor holdes det fremdeles muntlige rapporter i helseinstitusjoner når helsepersonell har tilgang til elektronisk pasientjournal?

En kvalitativ studie

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.5770

Emneord (Nøkkelord):

Muntlig rapport, sykepleie, innholdsanalyse, sykepleierens organiseringsarbeid, kvalitativ metode, pasientsikkerhet

Sammendrag

Bakgrunn: Muntlig rapport har lang tradisjon i helsetjenesten. Elektronisk journaldokumentasjon er tilgjengelig, og det argumenteres for at skriftlig informasjon kan erstatte den muntlige overleveringen av pasientinformasjon. Noen steder er muntlig rapport erstattet med stille rapport for å spare tid og ressurser. Hensikt: Hensikten er å utvikle kunnskap om hvilke tema helsepersonell snakker om under rapportmøter i helsetjenesten. Metode: Kvalitativ tilnærming, Krippendorffs innholdsanalyse. Sykepleierstudenter samlet data fra rapportmøter i sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Resultat: Organisatoriske forhold og drift, pleie og behandling ble mest omtalt. Faglige forhold og personalets bekymring og frustrasjon ble ofte omtalt. Privat prat opptok liten del av rapportmøtene. Konklusjon: Rapportmøtene inneholder mer enn formidling av pasientopplysninger, og må få større fokus mens videreutvikling av elektronisk pasientjournal (EPJ) pågår. Effektivisering av helsetjenesten, uten konsekvensutredning av reduksjon i rapport-tiden, kan medføre kvalitetsforringelse av sykepleietjenesten og pasientsikkerheten. Sykepleiernes organiseringsvirksomhet kan kamufleres i begrepet rapport.

Forfatterbiografier

Anne Deinboll, Nord Universitet

Stipendiat / Universitetslektor / Sykepleier, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Mo i Rana

Tone Knudsen Oddvang, Nord Universitet

Førstelektor/ Sykepleier, Fakultet for Sykepleie- og helsevitenskap, Mo i Rana

Referanser

Abraham, J., Kannampallil, T., Brenner, C., Lopez, K. D., Almoosa, K. F., Patel, B. & Patel, V. L. (2016). Characterizing the structure and content of nurse handoffs: A Sequential Conversational Analysis approach. J Biomed Inform, 59, 76-88. https://doi.org/10.1016/j.jbi.2015.11.009

Allen, D. & Birkeland, E. U. (2019). Sykepleiernes usynlige arbeid : organisering av sykehus og pasientomsorg (1. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Direktoratet for e-helse. (2016a, 24.08.21). Behovet for Én innbygger – én journal. Hentet fra https://www.ehelse.no/strategi/en-innbygger-en-journal

Direktoratet for e-helse. (2016b, 23.09.21). Om oss/om e-helse. Hentet fra https://www.ehelse.no/om-oss/om-direktoratet-for-e-helse

Direktoratet for e-helse. (2018). Veikart for realiseringen av målbildet Én innbygger - én journal. Hentet fra https://ehelse.no/publikasjoner/veikart-for-realiseringen-av-malbildet-en-innbyggeren-journal

Dolonen, A. K. (2017). St. Olav kvesser sparekniven og kutter i sykepleierapporten. Sykepleien(Issue). Hentet fra https://sykepleien.no/2017/09/stolav-tar-frem-sparekniven-og-kutter-i-sykepleierapporten

Elstad, I. & Hamran, T. (2004). Et kvinnefag i moderniseringen : sykehuspleien mellom fagtradisjon og målstyring. Oslo: Pensumtjeneste.

Giske, T., Melås, S. N. & Einarsen, K. A. (2017). The art of oral handovers: A participant observational study by undergraduate students in a hospital setting. J Clin Nurs.

Hamran, T. (1991). Pleiekulturen : en utfordring til den teknologiske tenkemåten. Oslo: Gyldendal.

Helsedirektoratet. (2014). Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten (IS-2221). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/elektronisk-pasientjournal-i-omsorgstjenesten/Elektronisk%20pasientjournal%20i%20omsorgstjenesten.pdf/_/attachment/inline/6a249aa4-a739-4480-9236-9da7281ab281:6b2dc9cf315adff4fd36bd0783d1878c4307bd37/Elektronisk%20pasientjournal%20i%20omsorgstjenesten.pdf

Helsedirektoratet (2017). Ledelse av pasientsikkerhet-hva innebærer det? Hentet fra https://pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/innsatsomrader/ledelse-av-pasientsikkerhet.

Helse- og omsorgsdepartementet. (1999). Lov om helsepersonell m.v. Hentet fra https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64

Helse-og omsorgsdepartementet. (2012). Meld. St. 9. (2012 - 2013) Èn innbygger - èn journal. Oslo: Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609/

Jefferies, D., Johnson, M. & Nicholls, D. (2012). Comparing written and oral approaches to clinical reporting in nursing. Contemp Nurse, 42(1), 129-138. https://doi.org/10.5172/conu.2012.42.1.129

Kitson, A. L., Athlin, A., Elliott, J. & Cant, M. (2014). What's my line? A narrative review and synthesis of the literature on Registered Nurses' communication behaviours between shifts. J. Adv. Nurs., 70(6), 1228-1242. https://doi.org/10.1111/jan.12321

Krippendorff, K. (2004). Content analysis : an introduction to its methodology (2. utg.). Thousand Oaks, Calif: Sage.

Lamond, D. (2000). The information content of the nurse change of shift report: a comparative study. J Adv Nurs, 31(4), 794-804. https://doi.org/10.1046/j.1365-2648.2000.01349.x

Michel, L., Waelli, M., Allen, D. & Minvielle, E. (2017). The content and meaning of administrative work: a qualitative study of nursing practices. Journal of Advanced Nursing, 73(9), 2179-2190. https://doi.org/10.1111/jan.13294

Moen, A., Mølstad, K. & Dale, C. (2009). Den problematiske sykepleiedokumentasjonen. Sykepleien, 03.06. https://doi.org/10.4220/sykepleiens.2003.0014

Moen, A., Quivey, M., Mølstad, K., Berge, A. & Hellesø, R. (2008). Sykepleieres journalføring : dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe.

Mølstad, K., Henriksen, I. H, (2001). ICNP : International classification for nursing practice = internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis. Oslo: Forlaget Norsk sykepleierforbund.

Orvik, A. (2009). Organisatorisk kompetanse motvirker realitetssjokket. Sykepleien, (8), 42-46. https://doi.org/10.4220/sykepleiens.2002.0023

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse : innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Paulgaard, G. (1997). Feltarbeid i egen kultur : innenfra, utefra eller begge deler? (s. 70-93). Oslo: Universitetsforl., cop. 1997.

Statistisk sentralbyrå (2019) Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035. (Rapporter 2019/11) Oslo Statistisk sentralbyrå (SSB).

Stewart, K. R. & Hand, K. A. (2017). SBAR, Communication, and Patient Safety: An Integrated Literature Review. Medsurg nursing, 26(5), 297-305.

Wadel, C., & Fuglestad, O. L. (2014). Feltarbeid i egen kultur (Rev. utg. av Carl Cato Wadel og Otto Laurits Fuglestad). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

WMA General assembly, H., Finland. (1964, 10.2013). WMA Declaration of Helsinki. Retrieved from https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-human-subjects/

Århus, R. M. & Olsen, T. Å. (2020). Nyutdanna sjukepleiarar får realitetssjokk i yrkeskvardagen.Sykepleien. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2020.80947

Nedlastinger

Publisert

2021-11-12

Hvordan referere

Deinboll, A., & Oddvang, T. K. (2021). Hvorfor holdes det fremdeles muntlige rapporter i helseinstitusjoner når helsepersonell har tilgang til elektronisk pasientjournal? En kvalitativ studie. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 17(2). https://doi.org/10.7557/14.5770

Utgave

Seksjon

Fagfellevurderte artikler