Demokratiserande læringsprosessar
- sjukepleiestudentar sine erfaringar kring medverknad i eksamens- og praksisførebuing
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6557Emneord (Nøkkelord):
Brukarmedverknad, demokratiserande læringsprosessar, psykisk helsearbeid, djupnelæringSammendrag
Studiar om studentar sine erfaringar med uformell brukarmedverknad i høgare utdanning er etterspurt. Det er ynskjeleg at studentane deltek i demokratiserande lærings- og vurderingsprosessar, sidan dei har førstehandserfaring med kva som er viktig for dei. Hensikta med studien var å utforske og beskrive korleis sjukepleiarstudentar i tredje studieåret erfarer eigen medverknad i teoriemnet psykisk helsearbeid. Data vart samla inn ved fokusgruppeintervju med seksten studentar og analysert gjennom kvalitativ innhaldsanalyse. Funna vart drøfta i høve til korleis sjukepleiarstudentar erfarer eigen brukarmedverknad innafor autonomien dei har i sjukepleiarutdanninga sine teoretiske læringsinitiativ. Studentane erfarer at visse rammefaktorar, som til dømes store klassar, utfordrar prosessane. Studentane medverkar gjennom sine læringsstrategiar og ulike læringsformer. Brukarmedverknaden er størst når studentane arbeider i små grupper der dei får øvd seg praktisk på grunnlag av skrivne kasus med rettleiing frå lærar.
Statistikk
Referanser
Bovill, C., Cook-Sather, A., Felten, P., Millard, L., & Moore-Cherry, N. (2016). Addressing potential challenges in co-creating learning and teaching. Higher Education, 71(2), 195–208. DOI 10.1007/s10734-015-9896-4 https://doi.org/10.1007/s10734-015-9896-4
Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative research in psychology, 3(2), 77-101.
Christiansen, B., Holmberg, V., Erichsen, T., & Vågan, A. (2020). Helsepedagogikk–fra begrep til praksis i helsefagutdanninger:Hva kjennetegner studentenes erfaringer? Uniped, 43(03), 235-246. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2020-03-06
Critz, C. M., & Knight, D. (2013). Using the flipped classroom in graduate nursing education. Nurse educator, 38(5), 210-213. 0.1097/NNE.0b013e3182a0e56a
Damsgaard, H. L. (Ed.). (2019). Studielivskvalitet: Studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning. Universitetsforlaget
Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I: Dysthe, O. (Red.). Dialog, samspel og læring. Abstrakt.
Evensen, A. E., Andresen, K. G., & Brataas, H. V. (2020). Sykepleierstudenters erfaringer med teoriundervisning og obligatorisk oppmøte. Uniped, 43(02), 134-145. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2020-02-05
Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon. (2. utg.). Fagbokforlaget.Frølich, N. (2007). Iverksetting av insentivbasert finansiering: Utviklingstrekk i lys av den nye finansieringsmodellen. NIFU STEP.
Graneheim, U. H., & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education today, 24(2), 105-112. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2003.10.001
Halkier, B. 2010. Fokusgrupper. Gyldendal Akademisk.
Happell, B., Platania-Phung, C., Scholz, B., Bocking, J., Horgan, A., Manning, F., Hals, E., Granerud, A., Lahti, M., Pullo, J., Vatula, J., Ellilä, H., van der Vart, K.J., Allon, J., Griffin, M., Russel, S., MacGabhann, L., Biering, B. (2019). Nursing student attitudes to people labelled with ‘mental illness’ and consumer participation: A survey-based analysis of findings and psychometric properties. Nurse Education Today, 76, 89-95. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2019.02.003
Haynal, K. (2017). The transformative power of communication: Democratizing practices for the general education classroom. The Journal of General Education, 65(2), 110-125.https://doi.org/10.5325/jgeneeduc.65.2.0110
Healey, M., Flint, A., Harrington, K. (2016). Students as partners: Reflections on aconceptual model. Teaching & Learning Inquiry, 4(2). https://journalhosting.ucalgary.ca/index.php/tli/article/view/57487
Højdal, L. & Poulsen, L. (2012). Karrierevalg: teorier om valg og valgprocesser (2.utg.). Schultz
Jørgensen, P. S. (1989). Om kvalitative analyser – og deres gyldighet. Nordisk Psykologi 4 (1):25-41.
Krueger, R. A. (2014). Focus groups: A practical guide for applied research. Sage publications.
Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag. Universitetsforlaget.
Matsuoka, S. (2021). Recovery‐oriented nursing care based on cultural sensitivity in community psychiatric nursing. International Journal of Mental Health Nursing, 30(2), 563-573.https://doi.org/10.1111/inm.12822
Matusov, E., & Marjanovic-Shane, A. (2017). Promoting students’ ownership of their own education through critical dialogue and democratic self-governance. Dialogic Pedagogy: An International Online Journal, 5. https://doi.org/10.5195/dpj.2017.199
Meld. St. 18 (2014-2015). Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsdepartemtet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/
Meld. St. 16 (2016-2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet.https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/
Meld. St. 16. (2020-2021). Utdanning for omstilling. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20202021/id2838171/
Nordkvelle, Y. T. (2020). Praksisnær undervisning-nytt begrep og ny realitet? I: Y. Nordkvelle, L. Nyhus, A. Røisehagen, R. Hojem Røthe (Red). Praksisnær undervisning–i praksis og teori. Cappelen Akademisk Damm.
NOKUT (2021). Studiebarometeret https://www.studiebarometeret.no/no/student/studieprogram/238_gru/.
NOU:3 (2008). Sett under ett— Ny struktur i høyere utdanning. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2008-3/id497182/?ch=5
NOU 2000:14 (2000). Frihet med ansvar: Om høgere utdanning og forskning i Norge. Kunnskapsdepartementet.
Pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. LOV-1999-07-02-63 Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/
Pettersen, R. C. (2008). Studenters læring. Universitetsforlaget.
Rosa, W. E., Dossey, B. M., Watson, J., Beck, D. M., & Upvall, M. J. (2019). The United Nations sustainable development goals: the ethic and ethos of holistic nursing. Journal of Holistic Nursing, 37(4), 381-393. https://doi.org/10.1177/0898010119841723
Seikkula, J. (2006). Nytt språk for en psykotisk pasient: Reflekterende prosesser og open dialog. I: Eliassen, H., & Seikkula, J. (Red.). Reflekterende prosesser i praksis. Universitetsforlaget.
Säljö, R. (2001). Læring i praksis: et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen akademisk.
Taylor, C., & Robinson, C. (2009). Student voice: Theorising power and participation. Pedagogy, Culture and Society, 17(2), 161–175. https://doi.org/10.1080/14681360902934392
Thomas, M. D., O'Connor, F. W., Albert, M. L., Boutain, D., & Brandt, P. A. (2001). Case-based teaching and learning experiences. Issues in mental health nursing, 22(5), 517-531. https://doi.org/10.1080/01612840121084
Universitets- og høyskoleloven. (2005). Lov om universiteter og høyskoler (LOV-2005-04-01-15). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15
Ward, M., Knowlton, M. C., & Laney, C. W. (2018). The flip side of traditional nursing education: A literature review. Nurse education in practice, 29, 163-171. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2018.01.003
World Medical Association Declaration of Helsinki. (2008). Ethical Principles for Medical Research Involving Human Subjects. https://www.wma.net/wp-content/uploads/2016/11/Ethics_manual_3rd_Nov2015_en.pdf
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Inger Oline Bruland
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
