Medisinske diagnoser og prosedyrer – det viktigste å lære i praksisstudier?
-en kvalitativ studie
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6558Emneord (Nøkkelord):
læringsutbytter, praksisstudier, sykepleiestudenter, vurdering, tematisk analyse, tilbakemelding på læringSammendrag
Hensikten med studien er å belyse skriftlige tilbakemeldinger til sykepleiestudenter relatert til læringsutbytter i praksisstudier. Studien har et kvalitativt deskriptivt design. Datagrunnlaget er 100 vurderingsskjemaer fra praksisstudier i spesialisthelsetjenesten. Det gis en oversikt over hvilke læringsutbytter som kommenteres mest. Det er gjennomført en tematisk analyse av friteksten i vurderingsskjemaene, inspirert av Braun og Clarke. Temaene som presenteres i funnene er pasientkunnskap og sykepleiehandlinger, individualisering av læringsutbytter og studentenes profesjonelle egenskaper. Pasientvurderinger og sykepleiehandlinger vektlegger i hovedsak medisinske diagnoser og sykepleieprosedyrer. Vi finner også at studentene beskrives i positive vendinger som kunnskapsrike, flinke og aktive. Læringsutbyttene konkretiseres og individualiseres gjennom progresjonskrav, det vil si hva studentene skal jobbe videre med etter midtvurdering og eventuelt til neste praksisperiode, noe som tyder på kontinuitet i læring.
Statistikk
Referanser
Adamson, E., King, L., Foy, L., McLeod, M., Traynor, J., Watson, W. & Gray, M. (2018). Feedback in clinical practice: Enhancing the students’ experience through action research. Nurse Education in Practice, 31, 48-53. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2018.04.012
Alsvåg, H. & Førland, O. (2007). Engasjement og læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie. Akribe.
Alpine, L. M., O’Connor, A., McGuiness, M. & Brett, E. M. (2021). Performance-based assessment during clinical placement: Cross-sectional investigation of a training workshop for practice educators. Nursing & Health Sciences, 23(1), 113-122. https://doi.org/10.1111/nhs.12768
Antohe, I., Riklikiene, O., Tichelaar, E. & Saarikoski, M. (2016). Clinical education, and training of student nurses in four moderately new European Union countries: Assessment of students’ satisfaction with the learning environment. Nurse Education in Practice, 17, 139-144. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2015.12.005
Benner, P., Sutphen, M., Leonard, V. & Day, L. (2010). Education nurses; a call for radical transformation. Jossey-Bass
Bisholt, B., Ohlsson, U., Engström A. K., Johansson, A. S. & Gustafsson, M. (2014). Nursing students’ assessment of the learning environment in different clinical settings. Nurse Education in Practice, 14(3), 304-310. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2013.11.005
Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 2006, 3(2), 77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Bruner, J. (1996). Utdanningskultur og læring. Oslo: Ad Notam Gyldendal
Carper, B. A. (1978). Fundamental patterns of Knowing in Nursing. Advances in Nursing Science, 1(1), 13-23. https://doi.org/10.1097/00012272-197810000-00004
Christiansen, B., Averlid, G., Baluyot, C., Blomberg, K., Eikeland, A., Finstad, I. R. S., Larsen, M. H. & Lindeflaten, K. (2020(2021)). Challenges in the assessment of nursing students in clinical placements: Exploring perceptions among nurse mentors. Nursing Open, 8, 1069-1076. (00: 1-8). https://doi.org/10.1002/nop2.717
Cleys, M., Deplaecie, M., Vanderplancke, T., Delbaere, I., Myny, D., Beeckman, D. & Verhaeghe, S. (2015). The difference in learning culture and learning performance between a traditional clinical placement, a dedicated education unit and wok-based learning. Nurse Education Today, 35(9), E70-E77. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2015.06.016
D’Souza, M. S., Karkada, S. N., Parahoo, K. & Venkatesaperumal, R. (2015). Perception of and satisfaction with the clinical learning environment among nursing students. Nurse Education Today, 35(6), 833-840. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2015.02.005
Hatlevik, I. R. (2012). The theory-practice relationship: reflective skills and theoretical knowledge as a key in bridging the gap between theory and practice in initial nursing education. Journal of Advanced Nursing, 68 (4), 868-877. https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.2011.05789.x
Heggen, K. & Smeby, J. C. (2012). Gir mest mulig sammenheng også den beste profesjonsutdanninga? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 4-14. https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2987-2012-01-02
Heyman, I. (1995). Gånge hatt till … : omvårdnadsforskningens framväxt i Sverige. –sjuksköterskors avhandlingar 1974–1991. [Doktorgradsavhandling] Stockholms universitet, Lärarhögskolan i Stockholm.
Holmsen, T. L. (2010). Hva påvirker sykepleierstudentenes trygghet og læring i klinisk praksis? Nordic Journal of Nursing Research, 30(1), 24-28. https://doi.org/10.1177/010740831003000106
Jensen, K. T. & Knutstad, U. (2019). Slik har sykepleieforskningen utviklet seg. Sykepleien Forskning, 14 (75607), e-75607. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2019.75607
Knutstad, U. & Jensen, K. T. (2019). Sykepleierens kunnskapsgrunnlag – hvordan speiles det i vurderingsdokumentene? I: Christiansen, B, Jensen, KT og Larsen, K. (red.) Vurdering av kompetanse i praksisstudier. Gyldendal Akademisk.
Lorraine, M., Rusch, McCafferty, K., Schoening, A. M., Hercinger, M. & Manz, J. (2018). Impact of the dedicated education unit teaching model on the perceived competencies and professional attributes of nursing students. Nurse Education in Practice, 33, 90-93. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2018.09.002
Martinsen, K. (1989). Omsorg, sykepleie og medisin. Historisk- filosofiske essays. TANO
Meld. St. 13 (2011-2012). Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 13 (2011–2012) - regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-13-20112012/id672836/
Nerheim, H. (1996). Vitenskap og kommunikasjon – paradigmer, modeller og kommunikative strategier i helsefagenes vitrenskapsteori. Universitetsforlaget.
Norsk sykepleieforbund: Yrkesetiske retningslinjer (2021, februar 04) https://www.nsf.no/sykepleiefaget/yrkesetiske-retningslinjer
O’Brien, B. C., Harris, I. B., Beckman, T. J., Reed, D. A., & Cook, D. A. (2014). Standards for reporting qualitative research: a synthesis of recommendations. Academic Medicine, 89(9), 1245-1251. https://doi.org/10.1097/ACM.0000000000000388
Polit, D. F. & Beck, C. T. (2014). Essentials of nursing research: appraising evidence for nursing practice. Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins.
Schön, D. A. (2013). Uddannelse af den reflekterende praktiker. Forlag Klim
Sfard, A. (1998). On Two Metaphors for Learning and the dangers of Choosing Just One. Educational Researcher, 27(2), 4-13. https://doi.org/10.3102/0013189x027002004
Vågan, A., Erichsen, T. & Larsen, K. (2014). Sykepleiers studenters syn på kunnskap og læring. Sykepleien Forskning, 9(2), 170-181. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2014.0087
Wu, X.V, Enskär, K., Lee, C. C., Wang, W. (2015). A systematic review of clinical assessment for undergraduate nursing students. Nurse Education Today, 35(2), 347-359. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2014.11.016
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Kari Jonsbu Hjerpaasen, Kari Toverud Jensen, Unni Knutstad
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
