Talemål i Sør-Østfold

Ideologi, struktur og praksis

Sammendrag

I artikkelen presenterer vi en språkantropologisk analyse av språk­situasjonen i sørøstlige deler av Østfold. Analysen tar utgangspunkt i Silversteins (1985) ‘total linguistic fact’ for å beskrive sammenhengen mellom (språk)ideologi, språklig form eller struktur og (språklig) inter­aksjon/praksis i området. Artikkelen går inn i alle disse og diskuterer dem basert på samtaledata fra Nordisk dialektkorpus, tekster av lærerstudenter og egne erfaringer som tilflyttere til området. Vi argumenterer også for at Østfolds historie spiller en sentral rolle i det ideologiske klimaet som omgir østfoldmål. Området ble tidlig og mye industrialisert, noe som førte til en klassedelt sosial struktur (Svendsen 2004:465). Vi hevder at denne strukturen kan ses som en videreføring av en klassedelt samfunnsstruktur som også eksisterte før området ble industrialisert. Industrialiseringa førte også med seg innvandring og urbanisering. Disse samfunnsforholdene er utgangspunktet for en språkutvikling prega av mye språkkontakt, og også det som ser ut til å være en deling mellom lokalt og mer ikke-lokalt mål. Vi tolker dette i lys av det Woolard (2016) skriver om to konkurrerende språkideologiske retninger i vestlige samfunn, som hun kaller en ‘ideology of authenticity’, en autentisitetsideologi, og en ‘ideology of anonymity’, en nøytralitetsideologi. Vi presenterer også en modell for en firedeling av det språklige landskapet i Østfold, og vi tolker en samtale fra 2009 med to unge østfoldinger inn i denne modellen.