Talemål i Sør-Østfold

Ideologi, struktur og praksis

  • Karine Stjernholm Høgskolen i Østfold
  • Åshild Søfteland Høgskolen i Østfold
Emneord (Nøkkelord): ideologi, språklige praksiser, språkantropologi, Østfold, talespråkskorpus, 'total linguistic fact'

Sammendrag

I artikkelen presenterer vi en språkantropologisk analyse av språk­situasjonen i sørøstlige deler av Østfold. Analysen tar utgangspunkt i Silversteins (1985) ‘total linguistic fact’ for å beskrive sammenhengen mellom (språk)ideologi, språklig form eller struktur og (språklig) inter­aksjon/praksis i området. Artikkelen går inn i alle disse og diskuterer dem basert på samtaledata fra Nordisk dialektkorpus, tekster av lærerstudenter og egne erfaringer som tilflyttere til området. Vi argumenterer også for at Østfolds historie spiller en sentral rolle i det ideologiske klimaet som omgir østfoldmål. Området ble tidlig og mye industrialisert, noe som førte til en klassedelt sosial struktur (Svendsen 2004:465). Vi hevder at denne strukturen kan ses som en videreføring av en klassedelt samfunnsstruktur som også eksisterte før området ble industrialisert. Industrialiseringa førte også med seg innvandring og urbanisering. Disse samfunnsforholdene er utgangspunktet for en språkutvikling prega av mye språkkontakt, og også det som ser ut til å være en deling mellom lokalt og mer ikke-lokalt mål. Vi tolker dette i lys av det Woolard (2016) skriver om to konkurrerende språkideologiske retninger i vestlige samfunn, som hun kaller en ‘ideology of authenticity’, en autentisitetsideologi, og en ‘ideology of anonymity’, en nøytralitetsideologi. Vi presenterer også en modell for en firedeling av det språklige landskapet i Østfold, og vi tolker en samtale fra 2009 med to unge østfoldinger inn i denne modellen.

 

 

 

Forfatterbiografier

Karine Stjernholm, Høgskolen i Østfold

Avd. for lærerutdanning, førsteamanuensis

Åshild Søfteland, Høgskolen i Østfold

Avd. for lærerutdanning, førsteamanuensis

Referanser

Agha, A. 2006. Language and Social Relations. New York: Cambridge University Press.

Andersen, B.A. 1978. Utsyn over måla i Østfold. I N.E. Øy (red.), Østfold. Oslo: Gyldendal, 273–296.

Bjørnemyr, T. 1985. “Jæ syns sasjbårdialektä ær så støgg jæ se”. En sosiolingvistisk analyse av talemålet i Sarpsborg. Hovedoppgave. Universitetet i Oslo.

Blommaert, J. 2010. The Sociolinguistics of Globalization. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511845307

Bucholtz, M. & Hall, K. 2005. Identity and interaction: a sociocultural linguistic approach. Discourse Studies, 7(4&5), 585–614. https://doi.org/10.1177/1461445605054407

Busterud, G., Lohndal, T., Rodina, Y. & Westergaard, M. 2019. The loss of feminine gender in Norwegian: a dialect comparison. The Journal of Comparative Germanic Linguistics, 22, 141–167. https://doi.org/10.1007/s10828-019-09108-7

Chambers, J.K. & Trudgill, P. 1998. Dialectology. 2. utg. Cambridge: Cambridge University Press.

Cornips, L., de Rooij, V., & Stengs, I. 2017. Carnivalesque language use and the construction of local identities: A plea for languageculture as a field of research. Jahrbuch für Europäische Ethnologie Dritte Folge 2017(12), 61–89. https://doi.org/10.30965/9783657788750_006

Duranti, A. 1997. Linguistic Anthropology. Cambridge: Cambridge University Press.

Eliassen, S.G. 1997. Herregårder i Østfold. Rakkestad: Valdisholm Forlag.

Gal, S. 2012. Sociolinguistic regimes and the management of “diversity”. I A. Duchêne & M. Heller (red.), Language in Late Capitalism: Pride and Profit. New York: Routledge, 22–42. https://doi.org/10.4324/9780203155868

Garrett, P.B. 2011. Language Socialization and Language Shift. I A. Duranti, E. Ochs & B.B. Schieffelin (red.), The Handbook of Language Socialization. Malden, Mass: Wiley-Blackwell, 515–535. https://doi.org/10.1002/9781444342901.ch22

Grønneberg, A. 2013, 1. mars. Fredrikstaddialekta er Norges styggeste. Dagbladet. Henta fra: https://www.dagbladet.no/kultur/fredrikstad-dialekta-er-norges-styggeste/62856228

Hoff, I. 1948. Skjetvemålet. Utsyn over lydvoksteren i målet i Skiptvet i Østfold i jamføring med andre østfoldske mål. Oslo: Det Norske videnskapsakademi.

Hult, I.E. 2008. Språk og lokal tilhørighet. Om talemålsutviklinga hos ungdom i Halden. Masteroppgave. Universitetet i Agder.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. 2019. Innvandrerbefolkningen i Norge. Henta 19. juni 2019 fra: https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/innvandrere-og-integrering/innvandrerbefolkningen-i-norge/

Imrik, V. 2011. “Jæ bruker’n når jæ trenger’n”. Dialekt blant noen utvalgte ungdommer i Plankebyen Fredrikstad. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.

Jahr, E.H. 2011. Dialektologi som nasjonsbygging. Til diskusjonen om ‘nynorsk språkforskning’. I L.E. Edlund, L. Elmevik & M. Reinhammar (red.), Studier i dialektologi og sociolingvistik. Föredrag vid Nionde nordiska dialektologkonferensen i Uppsala 18–20 augusti 2010. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur, 159–168.

Jahr, E.H., Nedrelid, G. & Nielsen, M.Aa. 2016. Språkhistorieskriving og språkideologi. Eit utval norske språkhistorikarar. Oslo: Novus.

Johannessen, J.B. 2016. Oslo-språket de siste to hundre år. I H. Sandøy (red.), Talemål etter 1800. Norsk i jamføring med andre nordiske språk. Oslo: Novus, 269–300.

Johannessen, J.B., Priestley, J., Hagen, K., Åfarli, T.A. & Vangsnes, Ø.A. 2009. The Nordic Dialect Corpus – an Advanced Research Tool. I K. Jokinen & E. Bick (red.), Proceedings of the 17th Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 2009. NEALT Proceedings Series Volume 4. http://tekstlab.uio.no/nota/scandiasyn/

Larsen, A.B. 1907. Kristiania bymål. Vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale. Kristiania: Cammermeyer.

Lund, C. 2006. “Vi sier ikke Freksta, vi sier Freiksta”. En variasjons- og endringsstudie av bymålet i Fredrikstad. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.

Lundeby, E. 1995. Østfoldmål. Gressvik: Østfold Mållag.

Lødrup, H. 2011. Hvor mange genus er det i Oslo-dialekten? Maal og Minne 103(2), 120–136.

Mathisen, M. 2016. En sosiolingvistisk undersøkelse av språktrekk og språk-holdninger blant ungdom i Fredrikstad. Masteroppgave. Høgskolen i Sørøst-Norge.

Mufwene, S.S. 2001. The Ecology of Language Evolution. Cambridge: Cambridge University Press. http://dx.doi.org/10.1017/CBO9780511612862

Myhre, J.E. 2015, 25. november. Et egalitært samfunn? I Norgeshistorie.no. Henta fra:

www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/mennesker/1401-etegalitert-samfunn.html

Mæhlum, B. 2009. Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål. Norsk lingvistisk tidsskrift, 27(1), 7–26.

Mæhlum, B. & Røyneland, U. 2012. Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. Trondheim og Oslo: Cappelen Damm.

Neteland, R. 2013. Industristedtalemål og dialektendring. Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 31(1), 76–97.

NRK. 2013. Dialektriket. Henta fra: https://tv.nrk.no/serie/dialektriket

Rodina, Y. & Westergaard, M. 2015. Grammatical gender in Norwegian: Language acquisition and language change. Journal of Germanic Linguistics, 27(2), 145–187. https://doi.org/10.1017/S1470542714000245

Ross, H. 1900. “Lister”. Causerier, eller, om man vil, foredrag holdt i Private Liberale Klub i vinteren 1897 og senere andensteds. Kristiania: I commision hos Olaf Norli.

Silverstein, M. 1985. Language and the culture of gender: At the intersection of structure, usage, and ideology. I E. Mertz & R.J. Parmentier (red.), Semiotic Mediation: Sociocultural and Psychological Perspectives. Orlando, FL: Academic Press, 219–59.

Skjekkeland, M. 2005. Dialektar i Noreg. Tradisjon og fornying. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Statistisk sentralbyrå. 2019. Tettsteders befolkning og areal. Henta fra: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett

Stjernholm, K. 2013. Stedet velger ikke lenger deg, du velger et sted. Tre artikler om språk i Oslo. Doktoravhandling. Universitetet i Oslo.

Stjernholm, K. 2019. Variasjon som virkemiddel – hiphop, språkvalg og identitetskonstruksjon i Oslo. Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 37(1), 25–57.

Strømshaug, K. 1995. Mål i Østfold. Universitetet i Oslo: Avdeling for målføregranskning.

Svendsen, B.A. 2012. Et språklig bakholdangrep? “Østfold-l-ens” inntog i Oslo. I U. Røyneland, & H.O. Enger (red.), Fra holtijaR til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen. Oslo: Novus, 315–331.

Svendsen, Å. 2004. Fylke i grenseland. Bind 4 i Østfolds historie. Østfold fylkeskommune.

Søfteland, Å. & Borthen, K. 2018. “Æ e trønder, æ, sjø!” Den pragmatiske partikkelen sjø i midt-norske dialektar. Norsk lingvistisk tidsskrift, 36(2), 249–280.

Sørensen, M. 1998. Vi snakkæ’ke dialekt i Moss! En sosiolingvistisk undersøkelse av språkvaner hos mossinger. Hovedoppgave. Universitetet i Bergen.

Theil Endresen, R. 1990. Vikværsk – målet i Østfold, Vestfold, Grenland og Nedre Buskerud. I E.H. Jahr (red.), Den store dialektboka. Oslo: Novus, 89–99.

Thorsnæs, G. 2017, 15. mars. Østfold – befolkning. I Store norske leksikon. Henta fra: https://snl.no/Østfold_-_befolkning

Trudgill, P. 2002. Sociolinguistic Variation and Change. Edinburgh: Edinburgh University Press.

Woolard, K.A. 1998. Introduction: Language Ideology as a field of inquiry. I B.B. Schieffelin, K.A. Woolard & P.V. Kroskrity (red.), Language Ideologies: Practice and Theory. New York: Oxford University Press, 3–47.

Woolard, K.A. 2008. Why dat now?: Linguistic-anthropological contributions to the explanation of sociolinguistic icons and change. Journal of Sociolinguistics, 12(4), 432–452. https://doi.org/10.1111/j.1467-9841.2008.00375.x

Woolard, K.A. 2016. Singular and plural. Ideologies of Linguistic Authority in 21st Century Catalonia. New York: Oxford University Press. https://dx.doi.org/10.1093/acprof:oso/9780190258610.001.0001

Wortham, S. 2008. Linguistic anthropology of education. Annual Review of Anthropology, 37(1), 37–51. https://doi.org/10.1146/annurev.anthro.36.081406.094401

Østfold fylkeskommune. 2016. Henta fra: https://www.ostfoldfk.no/

Publisert
2020-01-16
Seksjon
Artikler