Language variation in South-Østfold
Ideology, language and practice
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.4947Keywords:
ideology, linguistic practices, linguistic anthropology, Østfold, spoken language corpus, total linguistic factAbstract
This article presents a linguistic anthropological analysis of the linguistic situation in the south-eastern parts of the Norwegian county of Østfold. The analysis takes Silverstein’s (1985) ‘total linguistic fact’ as its point of departure and encompasses the relationship between language ideology, linguistic form and linguistic interaction/practice. The data include conversational material from the Nordic Dialect Corpus (NDC), texts written by students in teacher education, as well as our own experiences as newcomers to the area. We argue that Østfold’s history plays a central role in the ideological climate/debate that surrounds the local variety. The early and heavy industrialization in the area resulted in a strongly class-based society (Svendsen 2004:465). We claim that this social structure can be considered as a continuation of the society that existed before the area was industrialized. The industrialization also led to immigration and urbanization. These societal relations are regarded as the start of a linguistic development characterized by high levels of dialect contact and an apparent divide between local and supra-local varieties. We interpret this in light of Woolard’s (2016) argument that there are two competing linguistic ideological directions in Western societies: an ‘ideology of authenticity’ and an ‘ideology of anonymity’. We also present a model for dividing the linguistic landscape into four components, and we analyze a conversation with two young, local speakers according to this model.
References
Agha, A. 2006. Language and Social Relations. New York: Cambridge University Press.
Andersen, B.A. 1978. Utsyn over måla i Østfold. I N.E. Øy (red.), Østfold. Oslo: Gyldendal, 273–296.
Bjørnemyr, T. 1985. “Jæ syns sasjbårdialektä ær så støgg jæ se”. En sosiolingvistisk analyse av talemålet i Sarpsborg. Hovedoppgave. Universitetet i Oslo.
Blommaert, J. 2010. The Sociolinguistics of Globalization. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511845307
Bucholtz, M. & Hall, K. 2005. Identity and interaction: a sociocultural linguistic approach. Discourse Studies, 7(4&5), 585–614. https://doi.org/10.1177/1461445605054407
Busterud, G., Lohndal, T., Rodina, Y. & Westergaard, M. 2019. The loss of feminine gender in Norwegian: a dialect comparison. The Journal of Comparative Germanic Linguistics, 22, 141–167. https://doi.org/10.1007/s10828-019-09108-7
Chambers, J.K. & Trudgill, P. 1998. Dialectology. 2. utg. Cambridge: Cambridge University Press.
Cornips, L., de Rooij, V., & Stengs, I. 2017. Carnivalesque language use and the construction of local identities: A plea for languageculture as a field of research. Jahrbuch für Europäische Ethnologie Dritte Folge 2017(12), 61–89. https://doi.org/10.30965/9783657788750_006
Duranti, A. 1997. Linguistic Anthropology. Cambridge: Cambridge University Press.
Eliassen, S.G. 1997. Herregårder i Østfold. Rakkestad: Valdisholm Forlag.
Gal, S. 2012. Sociolinguistic regimes and the management of “diversity”. I A. Duchêne & M. Heller (red.), Language in Late Capitalism: Pride and Profit. New York: Routledge, 22–42. https://doi.org/10.4324/9780203155868
Garrett, P.B. 2011. Language Socialization and Language Shift. I A. Duranti, E. Ochs & B.B. Schieffelin (red.), The Handbook of Language Socialization. Malden, Mass: Wiley-Blackwell, 515–535. https://doi.org/10.1002/9781444342901.ch22
Grønneberg, A. 2013, 1. mars. Fredrikstaddialekta er Norges styggeste. Dagbladet. Henta fra: https://www.dagbladet.no/kultur/fredrikstad-dialekta-er-norges-styggeste/62856228
Hoff, I. 1948. Skjetvemålet. Utsyn over lydvoksteren i målet i Skiptvet i Østfold i jamføring med andre østfoldske mål. Oslo: Det Norske videnskapsakademi.
Hult, I.E. 2008. Språk og lokal tilhørighet. Om talemålsutviklinga hos ungdom i Halden. Masteroppgave. Universitetet i Agder.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. 2019. Innvandrerbefolkningen i Norge. Henta 19. juni 2019 fra: https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/innvandrere-og-integrering/innvandrerbefolkningen-i-norge/
Imrik, V. 2011. “Jæ bruker’n når jæ trenger’n”. Dialekt blant noen utvalgte ungdommer i Plankebyen Fredrikstad. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.
Jahr, E.H. 2011. Dialektologi som nasjonsbygging. Til diskusjonen om ‘nynorsk språkforskning’. I L.E. Edlund, L. Elmevik & M. Reinhammar (red.), Studier i dialektologi og sociolingvistik. Föredrag vid Nionde nordiska dialektologkonferensen i Uppsala 18–20 augusti 2010. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur, 159–168.
Jahr, E.H., Nedrelid, G. & Nielsen, M.Aa. 2016. Språkhistorieskriving og språkideologi. Eit utval norske språkhistorikarar. Oslo: Novus.
Johannessen, J.B. 2016. Oslo-språket de siste to hundre år. I H. Sandøy (red.), Talemål etter 1800. Norsk i jamføring med andre nordiske språk. Oslo: Novus, 269–300.
Johannessen, J.B., Priestley, J., Hagen, K., Åfarli, T.A. & Vangsnes, Ø.A. 2009. The Nordic Dialect Corpus – an Advanced Research Tool. I K. Jokinen & E. Bick (red.), Proceedings of the 17th Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 2009. NEALT Proceedings Series Volume 4. http://tekstlab.uio.no/nota/scandiasyn/
Larsen, A.B. 1907. Kristiania bymål. Vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale. Kristiania: Cammermeyer.
Lund, C. 2006. “Vi sier ikke Freksta, vi sier Freiksta”. En variasjons- og endringsstudie av bymålet i Fredrikstad. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.
Lundeby, E. 1995. Østfoldmål. Gressvik: Østfold Mållag.
Lødrup, H. 2011. Hvor mange genus er det i Oslo-dialekten? Maal og Minne 103(2), 120–136.
Mathisen, M. 2016. En sosiolingvistisk undersøkelse av språktrekk og språk-holdninger blant ungdom i Fredrikstad. Masteroppgave. Høgskolen i Sørøst-Norge.
Mufwene, S.S. 2001. The Ecology of Language Evolution. Cambridge: Cambridge University Press. http://dx.doi.org/10.1017/CBO9780511612862
Myhre, J.E. 2015, 25. november. Et egalitært samfunn? I Norgeshistorie.no. Henta fra:
www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/mennesker/1401-etegalitert-samfunn.html
Mæhlum, B. 2009. Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål. Norsk lingvistisk tidsskrift, 27(1), 7–26.
Mæhlum, B. & Røyneland, U. 2012. Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. Trondheim og Oslo: Cappelen Damm.
Neteland, R. 2013. Industristedtalemål og dialektendring. Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 31(1), 76–97.
NRK. 2013. Dialektriket. Henta fra: https://tv.nrk.no/serie/dialektriket
Rodina, Y. & Westergaard, M. 2015. Grammatical gender in Norwegian: Language acquisition and language change. Journal of Germanic Linguistics, 27(2), 145–187. https://doi.org/10.1017/S1470542714000245
Ross, H. 1900. “Lister”. Causerier, eller, om man vil, foredrag holdt i Private Liberale Klub i vinteren 1897 og senere andensteds. Kristiania: I commision hos Olaf Norli.
Silverstein, M. 1985. Language and the culture of gender: At the intersection of structure, usage, and ideology. I E. Mertz & R.J. Parmentier (red.), Semiotic Mediation: Sociocultural and Psychological Perspectives. Orlando, FL: Academic Press, 219–59.
Skjekkeland, M. 2005. Dialektar i Noreg. Tradisjon og fornying. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Statistisk sentralbyrå. 2019. Tettsteders befolkning og areal. Henta fra: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett
Stjernholm, K. 2013. Stedet velger ikke lenger deg, du velger et sted. Tre artikler om språk i Oslo. Doktoravhandling. Universitetet i Oslo.
Stjernholm, K. 2019. Variasjon som virkemiddel – hiphop, språkvalg og identitetskonstruksjon i Oslo. Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 37(1), 25–57.
Strømshaug, K. 1995. Mål i Østfold. Universitetet i Oslo: Avdeling for målføregranskning.
Svendsen, B.A. 2012. Et språklig bakholdangrep? “Østfold-l-ens” inntog i Oslo. I U. Røyneland, & H.O. Enger (red.), Fra holtijaR til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen. Oslo: Novus, 315–331.
Svendsen, Å. 2004. Fylke i grenseland. Bind 4 i Østfolds historie. Østfold fylkeskommune.
Søfteland, Å. & Borthen, K. 2018. “Æ e trønder, æ, sjø!” Den pragmatiske partikkelen sjø i midt-norske dialektar. Norsk lingvistisk tidsskrift, 36(2), 249–280.
Sørensen, M. 1998. Vi snakkæ’ke dialekt i Moss! En sosiolingvistisk undersøkelse av språkvaner hos mossinger. Hovedoppgave. Universitetet i Bergen.
Theil Endresen, R. 1990. Vikværsk – målet i Østfold, Vestfold, Grenland og Nedre Buskerud. I E.H. Jahr (red.), Den store dialektboka. Oslo: Novus, 89–99.
Thorsnæs, G. 2017, 15. mars. Østfold – befolkning. I Store norske leksikon. Henta fra: https://snl.no/Østfold_-_befolkning
Trudgill, P. 2002. Sociolinguistic Variation and Change. Edinburgh: Edinburgh University Press.
Woolard, K.A. 1998. Introduction: Language Ideology as a field of inquiry. I B.B. Schieffelin, K.A. Woolard & P.V. Kroskrity (red.), Language Ideologies: Practice and Theory. New York: Oxford University Press, 3–47.
Woolard, K.A. 2008. Why dat now?: Linguistic-anthropological contributions to the explanation of sociolinguistic icons and change. Journal of Sociolinguistics, 12(4), 432–452. https://doi.org/10.1111/j.1467-9841.2008.00375.x
Woolard, K.A. 2016. Singular and plural. Ideologies of Linguistic Authority in 21st Century Catalonia. New York: Oxford University Press. https://dx.doi.org/10.1093/acprof:oso/9780190258610.001.0001
Wortham, S. 2008. Linguistic anthropology of education. Annual Review of Anthropology, 37(1), 37–51. https://doi.org/10.1146/annurev.anthro.36.081406.094401
Østfold fylkeskommune. 2016. Henta fra: https://www.ostfoldfk.no/
