“Those who need extra effort and who have not progressed”

Norwegian language teachers’ perceptions of multilingualism in school

Authors

  • Andrea Hjertås Olaussen NTNU
  • Irmelin Kjelaas NTNU

DOI:

https://doi.org/10.7557/17.5589

Keywords:

teacher beliefs, language ideologies, monolingual ideology, nativespeakerism

Abstract

This article presents four Norwegian language teachers’ perceptions of multi­lingualism in school. Linguistic diversity is emphasized in the new curriculum for the 10-year compulsory school in Norway (Kunnskapsløftet 2020), which makes it both important and interesting to investigate teachers, and especially language teachers, beliefs about multilingualism. The data consist of qualitative in-depth interviews, which are analyzed and discussed in light of theories about multilingualism and language ideology. The analysis demonstrates that the teachers have a narrow definition of multilingualism and multilingual students. Several associate multilingual students with students who have a different first language than Norwegian, who come from another country, who have low school progression and who lack Norwegian language skills. When it comes to the teachers’ didactic reflections about multilingualism in the classroom, the teachers are oriented towards Norwegian and the development of Norwegian language competence, and it is primarily cultural, not linguistic diversity that is highlighted as a resource in education. Based on these findings, we discuss how the teachers’ constructions of multilingualism and multilingual students reflect dominating language ideologies. We argue that a monolingual ideology (Blommaert 2009), a one-nation-one-language ideology (Blackledge & Creese 2010), purism (Ommeren 2017) and nativespeakerism (Ortega 2019) seem to work together in the teachers’ reflections and conceptions of multilingualism. A possible consequence of this may be that minority language students are held up against monolingual standards and end up failing because their competence in Norwegian will never reach the level that is expected.

References

Alvesson, M. & Sköldberg, K. 2017. Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 2007. Et inkluderende språk.

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/aid/publikasjoner/veiledninger_og_brosjyrer/2007/veileder_inkluderende_sprak_2007.pdf

Arneberg, P. & Overland, B. 2013. Lærerrollen. Om skolekultur, læreres læring og pedagogisk dannelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Ascenzi-Moreno, L. 2017. From deficit to diversity: How teachers of recently arrived emergent bilinguals negotiate ideological and pedagogical change. Schools: Studies in Education, 14(2), 276–302. https://doi.org/10.1086/693792

Bailey, E.G. & Marsden, E. 2017. Teachers’ views on recognising and using home languages in predominantly monolingual primary schools. Language and Education, 31(4), 283–306. https://doi.org/10.1080/09500782.2017.1295981

Baker, C. 2001. Foundations of bilingual education and bilingualism. 3. utg. Clevedon: Multilingual Matters.

Blackledge, A. & Creese, A. 2010. Multilingualism: A Critical Perspective. London: Bloomsbury Academic. https://doi.org/10.5040/9781474212281

Blommaert, J. 2009. Language, asylum, and the national order. Current Anthropology, 50(4), 415–441. https://doi.org/10.1086/600131

Blommaert, J. 2018. Dialogues with Ethnography. Notes on Classics, and How I Read Them. Clevedon: Multilingual Matters. https://doi.org/10.21832/9781783099511

Bourdieu, P. 1991. Language and Symbolic Power. Oversatt av G. Raymond & M. Adamson. Cambridge: Polity.

Braun, V. & Clarke, V. 2006. Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77–101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa

Bull, T. & Lindgren, A.-R. (red.). 2009. De mange språk i Norge. Flerspråklighet på norsk. Oslo: Novus.

Cohen, L., Manion, L., & Morrison, K. 2018. Research Methods in Education 8. utg. London: Routledge.

Cummins, J. 2000. Language, Power and Pedagogy: Bilingual Children in the Crossfire. Clevedon: Multilingual Matters.

Esmark, K. 2006. Bourdieus uddannelsessociologi. I A. Prieur & C. Sestoft (red.), Pierre Bourdieu. En introduktion. København: Hans Reitzel forlag, 71–114.

Fangen, K. 2004. Deltagende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget.

García, O. & Wei, L. 2019. Transspråking. Språk, tospråklighet og opplæring. Oversatt av S. Holmes. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Heller, M. 2007. Bilingualism as ideology and practice. I M. Heller (red.), Bilingualism: A Social Approach. Basingstoke: Palgrave Macmillan, 1–25. https://doi.org/10.1057/9780230596047_1

Heller, M., Pietikäinen, S. & Pujolar, J. 2018. Critical Sociolinguistic Research Methods: Studying Language Issues That Matter. New York & London: Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315739656

Hermansen, A.H. 2020. Konstruksjoner av flerspråklighet og den flerspråklige elev – Fem norsklæreres refleksjoner rundt flerspråklighet i skole. Masteroppgave. Trondheim: NTNU.

Hofslundsengen, H. 2011. Minoritetsspråklige elever i skolen. Utdanningsforskning.no. Publisert 20.07.11. Lastet ned 18.02.20 fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/minoritetsspraklige-elever-i-skolen/

Holliday, A. 2006. Native-speakerism. ELT Journal, 60(4), 385–387. https://doi.org/10.1093/elt/ccl030

Holm, L. 2015. Læsetest og flersprogede elever. Nordand: Nordisk tidsskrift for Andrespråksforskning, 10(2), 53–73.

Holm, L. 2017. Sproglige kategoriseringer af småbørn. Forskning i pædagogers profession og uddannelse, 1(1), 21–37. https://doi.org/10.7146/fppu.v1i1.26555

Hornberger, N.H. & McKay, S.L. 2010. Introduction. I N.H. Hornberger & S.L. McKay (red.), Sociolinguistics and Language Education. Clevedon: Multilingual Matters, xv–xx. https://doi.org/10.21832/9781847692849-002

Hvistendahl, R. 2009. Elever fra språklige minoriteter i norsk skole. I R. Hvistendahl (red.), Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, 69–94.

Ims, I. 2014. Alle snakker norsk. Språkideologi og språklig differensiering i mediene. NOA Norsk som andrespråk, 30(1), 5–40.

Irvine, J.T. & Gal, S. 2000. Language ideology and Linguistic Differentiation. I P. Kroskrity (red.), Regimes of Language: Ideologies, Polities, and identities. Santa Fe: School of American Research Press, 35–84.

Iversen, J.Y. 2019. Negotiating language ideologies: Pre-service teachers’ perspectives on multilingual practices in mainstream education. International Journal of Multilingualism, 1–14. https://doi.org/10.1080/14790718.2019.1612903

Johannessen, A., Tufte, P.A. & Christoffersen, L. 2016. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag.

Karrebæk, M.S, Ag, A., Dreier, B., Ghandchi, N., Hyttel-Sørensen, L., Lundqvist, U. & Stæhr, A. 2015. Hverdagssprogning og sprogideologier: Om betyd¬ningen af minoritetssprog hos skolebørn i København. I F. Gregersen & T. Kristiansen (red.), Hvad ved vi nu – om danske talesprog? København: Sprogforandringscentret, 127–150.

Kjelaas, I. 2017. Flerspråklighet i skolen. I M.-A. Igland & M. Nygård (red.), Norsk 5–10 Språkboka. Oslo: Universitetsforlaget, 217–230.

Kunnskapsdepartementet. 2017. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Kvale, S. & Brinkmann, S. 2015. Det kvalitative forskningsintervju. 3. utg. Oslo: Gyldendal.

Laugerud, S., Askeland, N. & Aamotsbakken, B. 2014. Læring og lesing i en flerkulturell skole. Oslo: Universitetsforlaget.

McGroarty, M.E. 2010. Language and Ideologies. I N.H. Hornberger & S.L. McKay (red.), Sociolinguistics and Language Education. Clevedon: Multilingual Matters, 3–39. https://doi.org/10.21832/9781847692849-003

McNamara, T. & Ryan, K. 2011. Fairness versus justice in language testing: The place of English literacy in the Australian Citizenship Test. Language Assessment Quarterly, 8(2), 161–178. https://doi.org/10.1080/15434303.2011.565438

Menken, K. & García, O. (red.). 2010. Negotiating Language Policies in Schools: Educators as Policymakers. New York & London: Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203855874

Nilssen, V. 2012. Analyse i kvalitative studier. Den skrivende forskeren. Oslo: Universitetsforlaget.

Norton, B. 2013. Identity and Language Learning: Extending the Conversation. 2. utg. Clevedon: Multilingual Matters. https://doi.org/10.21832/9781783090563

Ommeren, R. van. 2017. Språkets symbolkraft: språkholdninger og språklige ideologier. I M.-A. Igland & M. Nygård (red.), Norsk 5–10 Språkboka. Oslo: Universitetsforlaget, 153–168.

Opplæringslova. 1998. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.

Ortega, L. 2019. SLA and the study of equitable multilingualism. The Modern Language Journal, 103(S1), 23–38. https://doi.org/10.1111/modl.12525

Palmer, D. 2011. The discourse of transition: Teachers’ language ideologies within transitional bilingual education programs. International Multilingual Research Journal, 5(2), 103–122. https://doi.org/10.1080/19313152.2011.594019

Pettit, S. 2013. Teachers’ beliefs about English language learners in the mainstream classroom: A review of the literature. International Multilingual Research Journal, 5(2), 123–147. https://doi.org/10.1080/19313152.2011.594357

Powell, J.A. & Menendian, S. 2016. The problem of othering: Towards inclusiveness and belonging. Othering & Belonging, 1, 14–39.

Selj, E. 2008. Minoritetselevene, språket og skolen. I E. Selj & E. Ryen (red.), Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 13–46.

Shohamy, E. 2013. The discourse of language testing as tool for shaping national, global and transnational identities. Language and Intercultural Communication, 13(2), 225–236. https://doi.org/10.1080/14708477.2013.770868

Sollid, H. 2019. Språklig mangfold som språkpolitikk i klasserommet. Målbryting, 10, 1–21. https://doi.org/10.7557/17.4807

Sollid, H. & Rindal, U. 2015. Hva vi mener om språk – sosiolingvistikk i norsk og engelsk. I U. Rindal, A. Lund & R. Jakhelln (red.), Veier til fremragende lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget, 58–66.

Spernes, K. 2012. Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Språkrådet. 2018. Språk i Norge. Kultur og infrastruktur. https://www.sprakradet.no/globalassets/diverse/sprak-i-norge_web.pdf

Statistisk sentralbyrå. 2017. Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen? Hentet fra:

https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hvordan-gar-det-med-innvandrere-og-deres-barn-i-skolen

Svendsen, B.A. 2009. Flerspråklighet i teori og praksis. I R. Hvistendahl (red.), Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, 31–60.

Svendsen, B.A. 2014. Kebabnorskdebatten. En språkideologisk forhandling om sosial identitet. Tidsskrift for ungdomsforskning, 14(1), 33–62.

Tjora, A. 2018. Viten skapt. Kvalitativ analyse og teoriutvikling. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Utdanningsdirektoratet. 2013. Læreplan i norsk (NOR1-05).

Utdanningsdirektoratet. 2019a. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (NOR07-02).

Utdanningsdirektoratet. 2019b. Læreplan i norsk (NOR01-06).

Woolard, K.A. 1998. Introduction: Language Ideology as a Field of Inquiry. I B.B. Schieffelin, K.A. Woolard & P.V. Kroskrity (red.), Language Ideologies: Practice and Theory. New York & Oxford: Oxford University Press, 3–47.

Young, A.S. 2014. Unpacking teachers’ language ideologies: attitudes, beliefs, and practiced language policies in schools in Alsace, France. Language Awareness, 23(1–2), 157–171. https://doi.org/10.1080/09658416.2013.863902

Aagre, W. 2014. Ungdomskunnskap - hverdagslivets kulturelle former. 2. utg. Bergen: Universitetsforlaget.

Downloads

Published

2021-01-05

Issue

Section

Articles