"Jeg har aldri brukt nynorsk før"

Undervisningskompetanse i nynorsk og bokmål

Forfattere

  • Britt Iren Nordeide Høgskulen på Vestlandet

DOI:

https://doi.org/10.7557/17.6196

Emneord (Nøkkelord):

språkkompetanse, haldningar til nynorsk, fagleg bakgrunn, lærarutdanning, språkhaldningar, språkhandlingar

Sammendrag

Det er eit krav til lærarar som underviser i skulen i Noreg at dei meistrar både nynorsk og bokmål. Fleire undersøkingar viser at lærarutdannings­institusjonane ikkje sikrar denne kompetansen, og at lærarstudentane som kjem ut i skulen, har for dårleg kompetanse i nynorsk. Denne studien undersøkjer haldningane lærarar under vidareutdanning har til nynorsk, og samanhengar mellom haldningar og den faglege bakgrunnen til lærarane, skriftspråkbakgrunnen deira og den skriftspråklege praksisen deira. Til grunn for studien ligg ei online spørjeundersøking der respondentane er grunnskulelærarar som var studentar på eit nettbasert Kompetanse for kvalitet-kurs i norsk studieåret 2019/2020 ved Høg­skulen på Vestlandet. Kurset rekrutterer studentar frå heile landet, og det store fleirtalet av studentane definerer seg sjølve som bokmåls­brukarar. Artikkelen bidrar med innsikt i haldningar som eit utval lærarar har til nynorsk i opplæringa, og i eventuelle samanhengar mellom dei sjølv­rapporterte haldningane og bruken av nynorsk i undervisninga. Eit hovud­funn er at lærarane i undersøkinga kjenner ulik grad av kompetanse, og såleis meistring, i nynorsk og bokmål, og dette kjem til uttrykk når dei utøver yrket sitt. Det er vidare ein svak tendens til at respondentane som har bakgrunn frå grunnskulelærarutdanningane, er noko meir positive til nynorsk enn dei som har bakgrunn frå dei andre utdannings­gruppene som er representerte i undersøkinga.

Referanser

Allport, G.W. (1954). The Historical Background of Modern Social Psychology. I G. Lindzey (red.), Handbook of Social Psychology: Volume 1: Theory and Method (s. 3–56). Addison-Wesley.

Baker, C. (1992). Attitudes and Language. Multilingual Matters.

Blumer, H.G. (1956). Sociological analysis and the “variable”. American Sociological Review, 21(6), 683–690. https://doi.org/10.2307/2088418

Bohner, G. & Wänke, M. (2002). Attitudes and Attitude Change. Psychology Press. https://doi.org/10.4324/9781315784786

Bourdieu, P. (1991). Language and Symbolic Power. Polity Press.

Damsgaard, H.L. & Heggen, K. (2010). Læreres vurdering av egen utdanning og videre kvalifisering i yrket. Norsk pedagogisk tidsskrift, 94(1), 28–40. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2010-01-04

Dillmann, D., Smyth, J., & Christian, L.M. (2014). Internet, Phone, Mail, and Mixed-Mode Surveys: The Tailored Design Method (4. utg.). John Wiley & Sons.

Eiesland, E.A. (2020a, 5. februar). Er det nynorskkrise på lærerutdanningene? Khrono. https://khrono.no/er-det-nynorskkrise-pa-laererutdanningene/458637

Eiesland, E.A. (2020b, 2. mars). Ytring: Nynorsk i lærarutdanninga. Blogg og nyhende. Nynorsksenteret. https://nynorsksenteret.no/blogg/nynorsk-i-laerarutdanninga

Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 1–7 (2016a). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn 1–7 (FOR-2016-06-07-860). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2016-06-07-860

Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 5–10 (2016b). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn 5–10 (2016-06-07-861). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2016-06-07-861

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (FOR-2016-03-15-278). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2012-06-04-475

Garrett, P. (2010). Attitudes to Language. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511844713

Greenwald, A.G. & Banaji, M.R. (1995). Implicit social cognition: Attitudes, self-esteem, and stereotypes. Psychological Review, 102(1), 4–27. https://doi.org/10.1037/0033-295X.102.1.4

Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). https://gsi.udir.no/

Hall, S. (2004). Encoding/decoding. I S. Hall, D. Hobson, A. Lowe & P. Willis (red.), Culture, Media, Language: Working Papers in Cultural Studies, 1972-79 (s. 127–137). Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203381182

Helset, S.J. (2017). Språknormer og danning. I B. Fondevik & P. Hamre (red.), Norsk som reiskaps- og danningsfag (s. 134–150). Det Norske Samlaget.

Hsieh, H.F. & Shannon, S.E. (2005). Three Approaches to Qualitative Content Analysis. Qualitative Health Research, 15(9), 1277–1288. https://doi.org/10.1177/1049732305276687

Husu, J. (2007). Constructing teaching as identity practice – linking teachers individual minds to their school community. I M. Zellermayer & E. Munthe, (red.), Teachers Learning in Communities: International Perspectives (s. 45–60). Sense Publishers.

Hårstad, S., Mæhlum, B. & Ommeren, R.v. (2021). Blikk for språk: Sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet. Cappelen Damm Akademisk.

Jacobsen, D.I. (2010). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. (2. utg.) Høyskoleforlaget.

Jansson, B.K. (2004). Nynorskopplæring og didaktisk tilnærming til nynorsk som sidemål: rapport frå ei undersøking i allmennlærarutdanninga. (Arbeidsrapport 2004:7). Høgskolen i Østfold. [Brage] https://hiof.brage.unit.no/hiof-xmlui/bitstream/handle/11250/147548/hefte7-04.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Kulbrandstad, L.A. (2015). Språkholdninger. NOA norsk som andrespråk, 30(1–2), 247–283.

Kunnskapsdepartementet. (2015, 2. september). Kompetanse for kvalitet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kompetanse-for-kvalitet/id2439181/

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsett som forskrift ved kongeleg resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/contentassets/53d21ea2bc3a4202b86b83cfe82da93e/overordna-del---verdiar-og-prinsipp-for-grunnopplaringa_nynorsk.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2020a). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsett som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nno

Kunnskapsdepartementet. (2020b, 7. mai). 5800 lærere får videreutdanning. Pressemelding. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/5800-larere-far-videreutdanning/id2701317/

Le Page, R.B. & Tabouret-Keller, A. (1985). Acts of Identity: Creole-Based Approaches to Language and Ethnicity. Cambridge University Press.

Mæhlum, B. (2007). Konfrontasjoner – Når språk møtes. Novus forlag.

Nordhagen, J. (2006). Nynorsk som sidemål i skolen: En undersøkelse av allmennlærerstudenters personlige og yrkesprofesjonelle holdninger. [Masteroppgåve, Universitetet i Oslo]. Duo. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-14226

Nordstoga, S. (2014). Den moglege sjølvoverskridinga. I S. Nordstoga & K.L. Kruse (red.), Den moglege sjølvoverskridninga: Norskfaget som danningsfag (s. 9–36). Abstrakt forlag.

Opplæringslova. (2022). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. (LOV-2022-06-18-122). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61

Potowski, K. (2013). Language maintenance and shift. I R. Bayley, R. Cameron & C. Lucas (red.), The Oxford Handbook of Sociolinguistics (s. 321–339). Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780199744084.013.0016

Ringdal, K. (2018). Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode (4. utg.). Fagbokforlaget.

Rosenberg, M.J. & Hovland, C.I. (1960). Cognitive, affective and behavioral components of attitudes. I M.J. Rosenberg & C.I. Hovland (red.), Attitude Organization and Change: An Analysis of Consistency among Attitude Components (s. 1–14). Yale University Press.

Sjøhelle, K. (2020). Grammatikk og skriveopplæring – ei problematisk kopling eller ein grunn til nytenking i arbeidet med nynorsk som sidemål. I G.K. Juuhl, S.J. Helset & E. Brunstad (red.), Vilkår for nynorsk mellom barn og unge (s. 235–258). Cappelen Damm Akademisk.

Skjong, S. (2011). Lærarkompetanse: nøkkelen til god nynorskopplæring. I B.K. Jansson & S. Skjong (red.), Norsk = nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen (s. 77–109). Det Norske Samlaget.

Solstad, A.G. (2010). Praksisnær teori og teorinær praksis – den nødvendige relasjonen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 94(3), 203–218.

Språklova. (2021). Lov om språk. (LOV-2021-05-21-42). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2021-05-21-42

Språkrådet. (2017). Nynorsk i grunnskolen. Rapport fra undersøkelse blant norsklærere i grunnskolen. https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/rapporter-og-undersokelser/undersokelse-om-nynorskundervisningen-i-grunnskolen.pdf

Statistisk sentralbyrå. (2022, 5. juli). Elevar i grunnskolen. Henta frå: https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/elevar-i-grunnskolen

Tjora, A. (2021). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (4. utg.). Gyldendal.

Utdanningsdirektoratet (2017a). Utdanningsspeilet 2017. http://utdanningsspeilet.udir.no/2017/

Utdanningsdirektoratet (2017b). Undersøkelse av nynorsk som hovedmål. (Proba-rapport nr. 2014 - 07, Prosjekt nr. 13082). https://www.udir.no/globalassets/upload/forskning/2014/probarapport-2014-07-undersokelse-av-nynorsk-som-hovedmal_med-justerte-tabeller.pdf

Aase, L. (2003). Norsklærerens selvforståelse. Norsklæraren. Tidsskrift for språk og litteratur, 4, 13–19.

Nedlastinger

Publisert

2023-01-06

Utgave

Seksjon

Artikler