“I have never used Norwegian Nynorsk before”
To have teaching competence in Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.6196Keywords:
language competence, position to Norwegian Nynorsk, professional background, teacher education, language attitudes, speech actsAbstract
Teachers who teach in primary schools in Norway are required to master both Norwegian Bokmål and Norwegian Nynorsk, the two varieties of written Norwegian. Several studies have shown that the teacher education institutions do not ensure this competence, and that the teacher students entering the profession have a low level of competence in Norwegian Nynorsk. This study examines the attitudes of teachers in further education towards Norwegian Nynorsk and the connections between attitudes and the teachers’ professional background, their written language background, and their written language practices. The basis of the study is an online survey where primary school teachers taking part in an online in-service course in Norwegian were the respondents. The article contributes insights into the attitudes that some teachers have towards Nynorsk in education, and into possible connections between the self-reported attitudes and the use of Norwegian Nynorsk in teaching. The teachers who participated in the survey attach different value to Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål, and these positions are expressed when the teachers practice their profession. A main finding is that the teachers in the survey have varying degrees of competence, and thus mastery, of Norwegian Nynorsk and Bokmål, and this is expressed when they practice their profession. There is also a tendency for respondents who have a background in primary school teacher education to be somewhat more positive about Norwegian Nynorsk than those who have a background from the other educational groups represented in the survey.
References
Allport, G.W. (1954). The Historical Background of Modern Social Psychology. I G. Lindzey (red.), Handbook of Social Psychology: Volume 1: Theory and Method (s. 3–56). Addison-Wesley.
Baker, C. (1992). Attitudes and Language. Multilingual Matters.
Blumer, H.G. (1956). Sociological analysis and the “variable”. American Sociological Review, 21(6), 683–690. https://doi.org/10.2307/2088418
Bohner, G. & Wänke, M. (2002). Attitudes and Attitude Change. Psychology Press. https://doi.org/10.4324/9781315784786
Bourdieu, P. (1991). Language and Symbolic Power. Polity Press.
Damsgaard, H.L. & Heggen, K. (2010). Læreres vurdering av egen utdanning og videre kvalifisering i yrket. Norsk pedagogisk tidsskrift, 94(1), 28–40. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2010-01-04
Dillmann, D., Smyth, J., & Christian, L.M. (2014). Internet, Phone, Mail, and Mixed-Mode Surveys: The Tailored Design Method (4. utg.). John Wiley & Sons.
Eiesland, E.A. (2020a, 5. februar). Er det nynorskkrise på lærerutdanningene? Khrono. https://khrono.no/er-det-nynorskkrise-pa-laererutdanningene/458637
Eiesland, E.A. (2020b, 2. mars). Ytring: Nynorsk i lærarutdanninga. Blogg og nyhende. Nynorsksenteret. https://nynorsksenteret.no/blogg/nynorsk-i-laerarutdanninga
Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 1–7 (2016a). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn 1–7 (FOR-2016-06-07-860). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2016-06-07-860
Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 5–10 (2016b). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn 5–10 (2016-06-07-861). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2016-06-07-861
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (FOR-2016-03-15-278). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2012-06-04-475
Garrett, P. (2010). Attitudes to Language. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511844713
Greenwald, A.G. & Banaji, M.R. (1995). Implicit social cognition: Attitudes, self-esteem, and stereotypes. Psychological Review, 102(1), 4–27. https://doi.org/10.1037/0033-295X.102.1.4
Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). https://gsi.udir.no/
Hall, S. (2004). Encoding/decoding. I S. Hall, D. Hobson, A. Lowe & P. Willis (red.), Culture, Media, Language: Working Papers in Cultural Studies, 1972-79 (s. 127–137). Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203381182
Helset, S.J. (2017). Språknormer og danning. I B. Fondevik & P. Hamre (red.), Norsk som reiskaps- og danningsfag (s. 134–150). Det Norske Samlaget.
Hsieh, H.F. & Shannon, S.E. (2005). Three Approaches to Qualitative Content Analysis. Qualitative Health Research, 15(9), 1277–1288. https://doi.org/10.1177/1049732305276687
Husu, J. (2007). Constructing teaching as identity practice – linking teachers individual minds to their school community. I M. Zellermayer & E. Munthe, (red.), Teachers Learning in Communities: International Perspectives (s. 45–60). Sense Publishers.
Hårstad, S., Mæhlum, B. & Ommeren, R.v. (2021). Blikk for språk: Sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet. Cappelen Damm Akademisk.
Jacobsen, D.I. (2010). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. (2. utg.) Høyskoleforlaget.
Jansson, B.K. (2004). Nynorskopplæring og didaktisk tilnærming til nynorsk som sidemål: rapport frå ei undersøking i allmennlærarutdanninga. (Arbeidsrapport 2004:7). Høgskolen i Østfold. [Brage] https://hiof.brage.unit.no/hiof-xmlui/bitstream/handle/11250/147548/hefte7-04.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Kulbrandstad, L.A. (2015). Språkholdninger. NOA norsk som andrespråk, 30(1–2), 247–283.
Kunnskapsdepartementet. (2015, 2. september). Kompetanse for kvalitet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kompetanse-for-kvalitet/id2439181/
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsett som forskrift ved kongeleg resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/contentassets/53d21ea2bc3a4202b86b83cfe82da93e/overordna-del---verdiar-og-prinsipp-for-grunnopplaringa_nynorsk.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2020a). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsett som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nno
Kunnskapsdepartementet. (2020b, 7. mai). 5800 lærere får videreutdanning. Pressemelding. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/5800-larere-far-videreutdanning/id2701317/
Le Page, R.B. & Tabouret-Keller, A. (1985). Acts of Identity: Creole-Based Approaches to Language and Ethnicity. Cambridge University Press.
Mæhlum, B. (2007). Konfrontasjoner – Når språk møtes. Novus forlag.
Nordhagen, J. (2006). Nynorsk som sidemål i skolen: En undersøkelse av allmennlærerstudenters personlige og yrkesprofesjonelle holdninger. [Masteroppgåve, Universitetet i Oslo]. Duo. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-14226
Nordstoga, S. (2014). Den moglege sjølvoverskridinga. I S. Nordstoga & K.L. Kruse (red.), Den moglege sjølvoverskridninga: Norskfaget som danningsfag (s. 9–36). Abstrakt forlag.
Opplæringslova. (2022). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. (LOV-2022-06-18-122). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61
Potowski, K. (2013). Language maintenance and shift. I R. Bayley, R. Cameron & C. Lucas (red.), The Oxford Handbook of Sociolinguistics (s. 321–339). Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780199744084.013.0016
Ringdal, K. (2018). Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode (4. utg.). Fagbokforlaget.
Rosenberg, M.J. & Hovland, C.I. (1960). Cognitive, affective and behavioral components of attitudes. I M.J. Rosenberg & C.I. Hovland (red.), Attitude Organization and Change: An Analysis of Consistency among Attitude Components (s. 1–14). Yale University Press.
Sjøhelle, K. (2020). Grammatikk og skriveopplæring – ei problematisk kopling eller ein grunn til nytenking i arbeidet med nynorsk som sidemål. I G.K. Juuhl, S.J. Helset & E. Brunstad (red.), Vilkår for nynorsk mellom barn og unge (s. 235–258). Cappelen Damm Akademisk.
Skjong, S. (2011). Lærarkompetanse: nøkkelen til god nynorskopplæring. I B.K. Jansson & S. Skjong (red.), Norsk = nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen (s. 77–109). Det Norske Samlaget.
Solstad, A.G. (2010). Praksisnær teori og teorinær praksis – den nødvendige relasjonen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 94(3), 203–218.
Språklova. (2021). Lov om språk. (LOV-2021-05-21-42). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2021-05-21-42
Språkrådet. (2017). Nynorsk i grunnskolen. Rapport fra undersøkelse blant norsklærere i grunnskolen. https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/rapporter-og-undersokelser/undersokelse-om-nynorskundervisningen-i-grunnskolen.pdf
Statistisk sentralbyrå. (2022, 5. juli). Elevar i grunnskolen. Henta frå: https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/elevar-i-grunnskolen
Tjora, A. (2021). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (4. utg.). Gyldendal.
Utdanningsdirektoratet (2017a). Utdanningsspeilet 2017. http://utdanningsspeilet.udir.no/2017/
Utdanningsdirektoratet (2017b). Undersøkelse av nynorsk som hovedmål. (Proba-rapport nr. 2014 - 07, Prosjekt nr. 13082). https://www.udir.no/globalassets/upload/forskning/2014/probarapport-2014-07-undersokelse-av-nynorsk-som-hovedmal_med-justerte-tabeller.pdf
Aase, L. (2003). Norsklærerens selvforståelse. Norsklæraren. Tidsskrift for språk og litteratur, 4, 13–19.
Downloads
Published
Issue
Section
License
Copyright (c) 2023 Britt Iren Nordeide
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
