Aldersbetinga variasjon eller språkendring?

Om unge nordmenn og engelskpåvirkning

Sammendrag

Denne artikkelen diskuterer unge nordmenns rolle i den engelskspråklige påvirkninga på norsk. Det er vanlig å anta at unge nordmenn er mer engelskpåvirka enn eldre, og at det er de som leder an i anglifiseringa av språket. Et interessant spørsmål er imidlertid om bruken av engelsk blant de unge representerer påbegynnende språkendringer, eller om det snarere dreier seg om et livsfasefenomen knytta til ungdomstida og tidlig voksen­liv. Jeg argumenterer for at ung alder i seg sjøl har begrensa betydning, og at det som bestemmer grad av anglifisert språkbruk, heller gjelder trekk ved livsførsel og språkholdninger som mange unge deler. Videre argumenterer jeg for at hvilke anglisismer som legges vekk med alderen, og hvilke som bevares og fører til endringer i norsk, delvis fordeler seg på typen anglisisme; anglisismer med fremmed form (typisk lånord) antas å være mer bevisste former som er enkle å unngå å bruke, mens anglisismer med hjemlig form (typisk kalkeringer) antas å være mindre bevisste og derfor vanskeligere å legge bort i overgangen til en ny livsfase. Artikkelen trekker inn eksempler på nyere språklige data fra sosiale medieplattformer – et materiale som hittil har vært lite utforska i norsk sammenheng. Dermed belyser artikkelen også sosiale mediers mulige rolle i språkendring, og hvordan dagens medievirkelighet kan sies å legge til rette for økt bruk av engelsk.