Why not Nynorsk?
A meta-perspective on seven studies of language shift from Nynorsk to Bokmål in liminal zones
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.4825Keywords:
Nynorsk, liminal zones, language shift, written standard, linguistic hegemonyAbstract
Unlike most other languages, Norwegian has two written standards, Nynorsk and Bokmål. This makes the Norwegian linguistic situation special. Although the written standards enjoy equal formal status, figures show that a majority of students with Nynorsk as their written standard of choice, switches to Bokmål prior to or during secondary school. This is a phenomenon that particularly applies in areas in which Nynorsk traditionally has been the most frequently used standard, but now is under considerable pressure from the majority standard, Bokmål, due to, among other things, demographic changes. Why do so many students stop using Nynorsk? These are individual linguistic choices that must be understood in accordance with the linguistic situation in Norway, where in practice the two written standards are in an asymmetrical relationship, and Bokmål is used by the majority. Whereas previous research has been limited to specific geographical areas, the aim of this study is to systematically investigate data from seven individual investigations on language choice. The data includes studies from the counties Hordaland, Telemark and Rogaland, one from Valdres in Oppland, and five Master theses from Hordaland, Møre og Romsdal, and Agder. Through a quantitative meta-analysis and a qualitative discourse analysis, the article attempts to identify the reasons for the language shift and offers an explanation to this process. Individual informant responses from the different investigations are presented, and figures and excerpts from the interviews and surveys are included in the analysis. The study shows that a considerable number of students report lack of proficiency as the main reason for their language shift. Furthermore, several stigmatizing characteristics towards Nynorsk as a written standard are presented, and the fact that Nynorsk is regarded as less important than Bokmål seems to be key in understanding this process.
References
Bourdieu, P. 1990. The Logic of Practice. Cambridge: Polity Press.
Bourdieu, P. 1994. Structure, Habitus, Power: Basis for a Theory of Symbolic Power. I N.B. Dirks, G. Eley & S.B. Ortner (red.), Culture/Power/History. A reader in contemporary sociological theory. New Jersey: Princeton University Press, 155–200.
Bull, T. 2004. Nynorsk som minoritetsspråk. Språknytt 3–4/2004, 36–39.
Deer, C. 2012. Doxa. I M.J. Grenfell (red.), Pierre Bourdieu: Key Concepts 2. utg. Abingdon, Oxon: Routledge, 114-125.
Eiksund, H. 2015. Mellom borken og veden: Ungdom på jakt etter ein nynorsk identitet. I H. Eiksund og J.O. Fretland (red.), Nye røyster i nynorskforskinga. Oslo: Samlaget, 36–47.
Eiksund, H. 2019. Språkpraksisar i randsona: Eit portrett av ein hovudmålsbytar. I Målbryting, 10, 49–76. https://doi.org/10.7557/17.4971
Garthus, K.M. K. 2009. Rapport om språkskifte i Valdres. Oslo: Noregs Mållag.
Grepstad, O. 2012. Draumen om målet. Tilstandsrapportar frå Norge og Noreg. Oslo: Samlaget.
Grepstad, O. 2015. Språkfakta 2015: Ei forteljing om språk i Noreg og verda gjennom 850 tabellar. Ørsta: Nynorsk kultursentrum.
Hårstad, G. 2018. «Du vel nynorsk fordi bokmål er lettare då, liksom» Ein sosiolingvistisk studie av språkval og språklege ideologiar hjå ungdomsskuleelevar i Midt-Gudbrandsdalen. Masteroppgåve i norskdidaktikk. Trondheim: NTNU.
Idsøe, T. 2016. Er nynorsk vanskeleg, eller er det berre ein vane? Ei undersøking av språkskiftarar og nynorskbrukarar frå eit kjerneområde, ei randsone og eit språkdelt område i Hordaland. Masteroppgåve i nordisk språk. Bergen: Universitetet i Bergen.
Jørgensen, M.W. & Phillips, L. 1999. Diskursanalyse som teori og metode. 1. utg. Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag.
Keller, R. 1994. On Language Change: The Invisible Hand in Language. London: Routledge.
Kleggetveit, I. 2013. Eg eller jeg? – Ein studie av forhold som kan påverke valet mellom nynorsk og bokmål hos ungdom i Indre-Agder. Masteroppgåve i nordisk språk. Kristiansand: Universitetet i Agder.
Krogsæter, M.N. 2017. «Eg føler nesten at me har berre eitt skriftsspråk no, at det er bokmål»: ei sosiolingvistisk undersøking av hovudmålsval og språkskifte hos elevar i ungdomsskulen og i vidaregåande utdanning. Masteroppgåve i nordisk språk. Trondheim: NTNU.
Kultur- og kyrkjedepartementet. 2002. Målbruk i offentleg teneste. St.meld. nr. 9 2001–2002.
Kultur- og kyrkjedepartementet. 2003. Kulturpolitikk fram mot 2014. St.meld. nr. 48 2002–2003.
Kultur- og kyrkjedepartementet. 2008. Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. St.meld. nr. 35 2007–2008.
Kunnskapsdepartementet. 2008. Språk bygger broer – Språkopplæring og språkstimulering for barn, unge og voksne. St.meld. nr. 23 2007–2008.
Phillipson, R. 1992. Linguistic Imperialism. New York: Oxford University Press.
NOU 2003:19. 2003. Makt og demokrati. Sluttrapport fra Makt- og demokrati-utredningen. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Ressursgruppe for nynorsk som hovudmål 2012–2013. 2013. Sluttrapport. Lese 12.11.19 på:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/rapportnynorskhovudmaal.pdf
Sandøy, H. 2004. Språkstyring og språkendring i Noreg. Politikk eller kulturelt hegemoni? I rapporten Nye veier i norsk språkpolitikk? Oslo: Norsk språkråd, 17–28.
Stemshaug, A. 2015. Å vere nynorskelev i ei bokmålsverd: ein kvalitativ kasusstudie av nynorskelevar sitt forhold til eige hovudmål. Masteroppgåve i norskdidaktikk. Trondheim: Høgskolen i Sør-Trøndelag. [Errata-melding frå redaksjonen 13. mars 2020: Denne referansen manglar i referanselista i sjølve artikkelen.]
Staalesen, P.D. 2014. Undersøkelse av nynorsk som hovedmål: Rapport 07/2014. Oslo: Utdanningsdirektoratet / PROBA Samfunnsanalyse.
Wold, I. 2018. Kvifor ikkje nynorsk? Mekanismar og årsaker. Ein metaanalyse av sju studiar om den nynorske lekkasjen i randsoner. Masteroppgåve. Trondheim: NTNU.
Øvrelid, I.N. 2014. Språkskifte ved tre vidaregåande skular i Møre og Romsdal. Påverknad og haldningar. Masteroppgåve i nynorsk skriftkultur. Volda: Høgskulen i Volda
