Language practices in the liminal zone
A portrait of a standard-switcher
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.4971Keywords:
Bokmål, Nynorsk, change of first-choice Norwegian written variety, language shift, code-switching, translanguaging, multilingualismAbstract
This article provides an analysis of the oral and written language practices of a Norwegian fifteen-year-old in light of theories related to code-switching, language shift and translanguaging. Most of the data consist of school texts written in Bokmål and Nynorsk collected in collaboration with the research project Developing national standards for the assessment of writing – a tool for teaching and learning (2012–2016) during which the informant attended Grade 6 to Grade 10. In addition, a sociolinguistic research interview has been conducted, and private text messages have been collected. The informant, a former bidialectal speaker, alternates between written dialect and standardized Norwegian when texting with her friends, and has changed her first-choice written Norwegian variety from Nynorsk to Bokmål during the project period. The article discusses whether the variety of language practices is an indication of a language shift, or whether it is a result of translanguaging. In the conclusion, the author argues that knowledge of, and switching between, different written language codes should be viewed as a possible resource, and not as a loss or lack of language identity.
References
Baker, C. 2011. Foundations of Bilingual Education and Bilingualism. Clevedon: Multilingual Matters.
Berge, K.L., Solheim, R. & Torvatn, A.C. 1998. Fellesspråklige lærebøker i samfunnslære, rapport nr. 7: Studier av lærebøkene i skolekonteksten – elevenes opplevelse av ordningen, leseferdigheter og holdninger. Trondheim: Allforsk.
Bialystok, E. 2004. The Impact of Bilingualism on Language and Literacy Development. I T.K. Bhatia & W.C. Ritchie (red.), The Handbook of Bilingualism. Malden, Mass: Blackwell, 577–601. https://doi.org/10.1002/9780470756997.ch22
Bjørhusdal, E. & Juuhl, G.K. 2017. Bokmålsavvik frå norma i sjetteklasse-tekstar. Maal og Minne, 1, 93–121.
Dewilde, J.I. 2015. “No problem, janem”: en transspråklig tilnærming til fler-språklige elevers skriving. I M.-A. Igland (red.), Skriving på norsk som andrespråk. Vurdering, opplæring og elevenes stemmer. Oslo: Cappelen Damm akademisk, 109–126.
Eiksund, H. 2014. Eit fleirtalsspråk med mindretalsfordelar? Tospråkleg literacy på norsk. I E. Brunstad, E. Bugge & A.-K. H. Gujord (red.), Rom for språk: Nye innsikter i språkleg mangfald. Oslo: Novus, 233–247.
Eiksund, H. 2015. Mellom borken og veden: Ungdom på jakt etter ein nynorsk identitet. I H. Eiksund og J.O. Fretland (red.), Nye røyster i nynorskforskinga. Oslo: Samlaget, 36–47.
Eiksund, H. 2017. Eitt språk – to kompetansar: Føresetnader for sidemål. I B. Fondevik & P. Hamre (red.), Norsk som reiskaps- og danningsfag. Oslo: Samlaget, 258–283.
Eiksund, H. 2018. Monolingual biliteracy. I E. Bjørhusdal, E. Bugge, J.O. Fretland & A.-K.H. Gujord (red.), Å skrive nynorsk og bokmål: Nye tverrfaglege perspektiv. Oslo: Samlaget, 31–52.
Fiskerstrand, P. 2014. Omsetjing og forståing: når elevar med nynorsk som hovudmål skal skrive fagtekst i samfunnsfag. I E. Brunstad, A.-K. H. Gujord & E. Bugge (red.), Rom for språk: Nye innsikter i språkleg mangfald. Oslo: Novus, 251–266.
García, O. 2009. Bilingual Education in the 21st Century. A Global Perspective. Chicester, UK: Wiley-Blackwell.
García, O. & Wei, L. 2014. Translanguaging: Language, Bilingualism and Education. Basingstoke, New York: Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9781137385765
Gardner-Chloros, P. 1995. Code-switching in community, regional and national repertoires: the myth of the discreteness of linguistic systems. I L. Milroy & P. Muysken (red.), One Speaker, Two Languages: Cross-disciplinary Perspectives on Code-Switching. Cambridge: Cambridge University Press, 68–90. https://doi.org/10.1017/CBO9780511620867
Gardner-Chloros, P. 2009. Code-Switching. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511609787
Garthus, K.M. K. 2009. Rapport om språkskifte i Valdres. Oslo: Noregs Mållag.
Garthus, K.M. K., Todal, J. & Øzerk, K. 2010. Rapport om språkskifte i Valdres og Sogn og Fjordane. Oslo: Noregs Mållag.
Graedler, A.-L. 1999. Where English and Norwegian Meet: Codeswitching in Written Texts. I H. Hasselgard & S. Oksefjell (red.), Out of Corpora: Studies in Honour of Stig Johansson, Amsterdam, Netherlands: Rodopi, 327–343.
Grepstad, O. 2012. Draumen om målet: Tilstandsrapportar frå Norge og Noreg. Oslo: Samlaget, 103–136.
Grepstad, O. 2015. Språkfakta 2015: Ei forteljing om språk i Noreg og verda gjennom 850 tabellar. Ørsta: Nynorsk kultursentrum.
Hårstad, G. 2018. “Du vel nynorsk fordi bokmål er lettare då, liksom”: Ein sosiolingvistisk studie av språkval og språklege ideologiar hjå ungdomsskuleelevar i Midt-Gudbrandsdalen. Masteravhandling. Trondheim: NTNU.
Idsøe, T. 2016. Er nynorsk vanskeleg, eller er det berre ein vane? Ei undersøking av språkskiftarar og nynorskbrukarar frå eit kjerneområde, ei randsone og eit språkdelt område i Hordaland. Masteravhandling. Universitetet i Bergen.
Jenshus, G. 1986. Fronsmålet. Vinstra: Fron historielag.
Juuhl, G.K. 2015. Språkval som situerte, retoriske handlingar. I H. Eiksund & J.O. Fretland (red.), Nye røyster i nynorskforskinga. Oslo: Samlaget, 77–91.
Kleggetveit, I. 2013. Eg eller jeg? Ein studie av forhold som kan påverke valet mellom nynorsk og bokmål hos ungdom i Indre-Agder. Masteravhandling. Kristiansand: Universitetet i Agder.
Kleiva, T. 1999. Austlandsmål i endring: dialektar, nynorsk og språkhaldningar på indre Austlandet. Oslo: Samlaget
Koch, P. & Oesterreicher, W. 1994. Schriftlichkeit und Sprache. I H. Günther & O. Ludwig (red.), Schrift und Schriftlichkeit: Ein interdisziplinäres Handbuch internationaler Forschung. Berlin/New York: Walter de Gruyter, 587–604.
Kroll, J.F. & Dussias, P.E. 2004. The Comprehension of Word and Sentences in Two Languages. I T.K Bhatia & W.C. Ritchie (red.), The Handbook of Bilingualism. Malden, Mass: Blackwell, 169–200. https://doi.org/10.1002/9780470756997.ch7
Kultur- og kyrkjedepartementet 2008. Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. St.meld. nr. 35 2007–2008.
Kulturdepartementet 2019. Høyring – forslag til ny, heilskapleg språklov. Henta frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/spraklov/id2664141/
Kunnskapsdepartementet 2008. Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne. St.meld. nr. 23 2007–2008.
Langleite, E. 1974. Gudbrandsdalsmål. I O. Skogstad (red.), Austlandsmål: Språkarv og språkbruk på indre Austlandet. Oslo: Samlaget.
Matre, S. & Solheim, R. 2014. Lærarsamtalar om elevtekstar – mot eit felles fagspråk om skriving og vurdering. I R. Hvistendahl & A. Roe (red.), Alle tiders norskdidaktiker: Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen den 18. november 2014. Oslo: Novus, 219–244.
Milroy, L. & Gordon, M. 2003. Sociolinguistics: Method and Interpretation. Malden, Mass: Blackwell. https://doi.org/10.1002/9780470758359
Muysken. P. 2000. Bilingual Speech: A Typology of Code-Mixing. Cambridge: Cambridge University Press.
Myers-Scotton, C. 1992. Comparing codeswitching and borrowing. Journal of Multilingual and Multicultural Development, 13(1&2), 13–39. https://doi.org/10.1080/01434632.1992.9994481
Mæhlum, B. 2009. Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål. Norsk lingvistisk tidsskrift, 27(1), 7–26.
Nynorsksenteret. 2013. Lærebok på nynorsk i eit anna fag enn norsk – for elevar med nynorsk som sidemål. Henta 29. november 2019 frå
Ommeren, R. v. 2016. Den flerstemmige språkbrukeren: En sosiolingvistisk studie av norske bidialektale. Doktoravhandling. NTNU, Trondheim.
Ostler, N. 2014. Language Shift. Linguistics. https://doi.org/10.1093/OBO/9780199772810-0193
Otnes, H. 2007. Følge med og følge opp: Verbalspråklig lyttemarkering i synkrone nettsamtaler. Doktoravhandling. Trondheim: NTNU.
Otnes, H. & Solheim, R. 2019. Acts of responding. Teachers’ written comments and students’ text revisions. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 26(6), 700–720. https://doi.org/10.1080/0969594X.2019.1595524
Papazian, E. 1994. Er det normativt å beskrive et normaltalemål? Om grensa mellom språkvitenskap og språkpolitikk. Norskrift, 82, 1–35.
Preston, D. 2002. What is Folk Linguistics? Målbryting, 6, 13–23. https://doi.org/10.7557/17.4751
Rudi, N.B. 2007. Språkvariasjonar i to dalføre: Ei sosiolingvistisk gransking av talemålet blant 18-20-åringar i Hallingdal og Gudbrandsdalen. Hovudfagsavhandling. Universitetet i Oslo.
Sandøy, H. 2009. Standardspråk – kultur og ukultur. I H. Omdal & R. Røsstad (red.), Språknormering – i tide og utide. Oslo: Novus, 215–228.
Sebba, M. 2013. Multilingualism in written discourse: An approach to the analysis of multilingual texts. International Journal of Bilingualism, 17(1), 97–118. https://doi.org/10.1177/1367006912438301
Sjøhelle, K. K. 2009. Nynorsk som reklamespråk i og utanfor klasserommet. I A. Håland (red.), Nynorsk i bruk. Stavanger: Lesesenteret, 55–57.
Solheim, R. 2009. Språkleg standardisering i komplekse situasjonar – om lokal tilpassing, posisjonering og makt. Norsk lingvistisk tidsskrift, 27, 145–157.
Staalesen, P.D. 2014. Undersøkelse av nynorsk som hovedmål: Rapport 07/2014. Oslo: Utdanningsdirektoratet / PROBA Samfunnsanalyse.
Stauri, T. 1986. Talemålet hos gamal og ung i Fron. I G. Jenshus (red.), Fronsmålet. Vinstra: Fron historielag, 195–209.
Stemshaug, A. 2015. Å vere nynorskelev i ei bokmålsverd: Ein kvalitativ kasus-studie av nynorskelevar sitt forhold til eige hovudmål. Masteravhandling. Trondheim: Høgskulen i Sør-Trøndelag.
Sønnesyn, J. 2018. Danningsperspektiv på språkskifte. Norsk pedagogisk tidsskrift, 102(4), 301–311. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2018-04-02
Søyland, A. 2001. Typar feil i nynorsk. Henta 29. november 2019 frå Språkrådet: https://www.sprakradet.no/localfiles/nyno02aso.pdf.
Tabouret-Keller, A. 1997. Language and Identity. I F. Coulmas (red.), The Handbook of Sociolinguistics. Oxford: Blackwell, 315–326. https://doi.org/10.1002/9781405166256.ch19
Tjora, A. 2017. Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.
Utdanningsdirektoratet. 2013. Læreplan i norsk (NOR1-05). Henta frå https://www.udir.no/kl06/NOR1-05
Utdanningsdirektoratet. 2019. Læreplan i norsk (NOR1-06). Henta frå https://www.udir.no/lk20/nor01-06
Vikør, L.S. 2018. The Norwegian Language Situation. An Overview. I E.H. Jahr (red.) Perspectives on Two Centuries of Norwegian Planning and Policy, Theoretical Implications and Lessons Learnt, Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi nr. 153, Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur, 15–28.
Walton, S.J. 2015. Kva er nynorsken? I H. Eiksund & J.O. Fretland (red.), Nye røyster i nynorskforskinga. Oslo: Samlaget, 16–33.
Williams, C. 2002. Television and Translanguaging in a Bilingual Teaching Situation. University of Wales.
Wold, I. 2019. Kvifor ikkje nynorsk? Eit metaperspektiv på sju studiar om språkbortval i randsoner. Målbryting, 10, 77–99. https://doi.org/10.7557/17.4825
Øvrelid, I.N. 2014. Språkskifte ved tre vidaregåande skular i Møre og Romsdal. Påverknad og haldningar. Masteravhandling. Høgskulen i Volda.
Øygarden, H. 1995. Dativ i Vågå-målet: Bruken hjå eldre og yngre i dag. Hovudfagsavhandling. Universitetet i Oslo.
