Det nordnorske stedet i Roy Jacobsens Det nye vannet (1987)

Abstract

Jeg vil analysere Roy Jacobsens Det nye vannet med oppmerksomheta vendt mot et forholdsvis nytt fenomen innafor litteraturvitenskapen, nemlig interessen for rommet. Som litteraturviteren Frederik Tygstrup påpeker i artikkelen “Det litterære rum”, har litteraturvitenskapen helt siden Aristoteles’ teoretiske avhandling Poetikken ansett tida som det strukturerende grunnelement i fortellinga. Det vil si at fokuset har vært retta mot komposisjonen av begivenhetene i et tidsmessig forløp, mens rommet i liten grad har blitt tilgodesett med oppmerksomhet. I dag anser man imidlertid i større grad enn tidligere rommets karakter som medbestemmende i hvilke handlinger, situasjoner og tenkemåter som er mulig innafor det samme rommet.

Med dette utgangspunktet vil jeg undersøke noen av de konsekvenser jeg mener å se følger av at handlinga i Det nye vannet er lagt til Nord-Norge. I arbeidet vil jeg nærme meg det nordnorske fra det mer allmenne. Jeg vil altså starte ved å anslå tekstens tematikk, hvor vi kommer til å se at forandring, og redsel for sådan, står sentralt. Deretter vil jeg komme inn på Jacobsens nordnorske sted i forhold til denne tematikken. Romanen handler blant annet om møter mellom mennesker med ulike tanke- og levesett, eller mennesker tilhørende ulike livsrom. Her vil det si møter mellom det urbane og det nord-norske livsrom. I tillegg til å synliggjøre livsrommenes særtrekk, vil jeg også komme inn på møtenes konsekvenser. I den anledning kommer vi til å se at romanen problematiserer tradisjonelle dikotomatiske motsetninger av typen natur – kultur. Jeg vil underveis i arbeidet, og særlig i avslutningskapitlet, argumentere for at forfatteren forfekter nødvendigheta av erfaringsutveksling mellom de to livsrommene. Før jeg kommer inn på romanen, vil jeg imidlertid presentere den teori om rommet i litteraturen jeg vil anvende.
67