Knut Hamsuns Sult på scenen

  • Zsófia Domsa Eötvös Loránd Universitet
Emneord (Nøkkelord): Hamsun, Sult, adaptasjon, teater

Sammendrag

Artikkelen tar for seg fire sceniske adaptasjoner av Knut Hamsuns Sult. Den teoretiske diskusjonen reflekterer over dramatiseringens vansker og den innfløkte fortellerteknikken i Hamsuns jeg-roman. Med utgangspunkt i moderne adaptasjonsteori som ikke lenger insisterer på foreleggets primat, blir fire ulike sceniske versjoner analysert ut fra hvordan fortellerstemmen, bymiljøet, persongalleriet og kunstnertilværelsen er oversatt fra romanens medium til dramatikk. I artikkelen kommenterer jeg de utvalgte Sult-bearbeidelsene både i sammenligning med det litterære forelegget og på adaptasjonenes egne premisser. Analysen viser at de fleste adaptasjonene har som mål å gestalte Sult-heltens indre monolog på scenen. Skrivesperren og Sult-heltens vandring i storbyen, som er så sentrale motiver i romanen, blir derimot ikke alltid vektlagt. Det overordnede formålet med artikkelen er å høyne den akademiske oppmerksomheten om de tallrike dramatiseringene av Hamsuns romaner.

Forfatterbiografi

Zsófia Domsa, Eötvös Loránd Universitet

Zsófia Domsa, doktorgrad i litteraturvitenskap, amanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved Eötvös Loránd Universitet i Budapest, Institutt for skandinaviske språk og litteraturer,

«Og det er ikkje vits i å seie noko» – om Jon Fosses Eg er vinden

Studia Scandinavica (1230-6053 2657-6740): 22 2 pp 102-115 (2018)

«Ser De da ikke at man svindler Dem?» : En nærlesning av Knut Hamsuns novelle Hemmelig ve. Skandinavisztikai Füzetek (0236-6010 ): 2016 10 pp 53-64 (2016)

 

 

Referanser

Andersen, Per Thomas. 2012. Norsk litteraturhistorie. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Andersen, Anders T. 2019. Sult av Knut Hamsun. Oslo: Riksteatret. upublisert.

Andersen, Trine. 2019. Sults vei til teaterscenen. Lest 12. januar 2020. https://www.riksteatret.no/nyheter/sults-vei-til-teaterscenen/

Arntzen, Even. 1998. «Bentein Baardsons ’optiske falskneri’». I Film, religion, kjærlighet. 8 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy redigert av Nils M. Knutsen. Hamarøy: Hamsun-Selskapet, s. 29–46.

Arntzen, Even. 2008. «Knut Hamsun og film». I Hamsun i Tromsø IV. Rapport fra den 4. internasjonale Hamsun-konferanse, 2007 redigert av Linda H. Nesby og Henning H. Wærp. Hamarøy: Hamsun-Selskapet, 247–262.

Berg, Ine Therese. 2014. «Teater mellom to permer». Morgenbladet. 14-20. februar. Lest 30. januar 2020. https://inetberg.com/2014/03/22/teater-mellom-to-permer/

Chatman, Seymour. 1990. Coming to Terms, The Rhetoric of Narrative in Fiction and Film. Ithaka, London: Cornell University Press.

Chatman, Seymour. 1978. Story and Discourse. Narrative Structure in Fiction and

Film. Ithaka, London: Cornell University Press.

Engelstad, Arne. 2007. Fra bok til film: om adaptasjoner av litterære tekster. Oslo: Cappelen Akademisk.

Figueiredo, Ivo de. 2014. Ord & kjøtt, Norsk scenedramatikk 1890-2000. Oslo: Cappelen Damm.

Forgách, András. 2009. Éhség: Knut Hamsun regénye nyomán. Budapest: Katona József Színház. upublisert.

Fosse, Jon. 2009. Ylajali, etter Knut Hamsuns roman Sult. Stockholm: Colombine teaterförlag.

Hamsun, Knut. 1994. Fra det ubevidste Sjæleliv. Artikler om litteratur. Oslo: Gyldendal.

Hamsun, Knut. 2007. Sult. Oslo: Gyldendal.

Hamsun, Knut. 1965. Éhség oversatt av Henrik Hajdú. Budapest: Európa.

Hareide, Jorunn. 2014. «Hamsun eller Fosse? Jon Fosses Ylajali (2009) i Norden og i Frankrike» i Kulturmøter i nordisk samtidslitteratur. Festskrift til Per Thomas Andersen redigert av Ståle Dingstad, Thorstein Norheim, Ellen Rees. Oslo: Novus, 179–196.

Holst, Jan Erik. 2010. «Hamsun on the Screen». Studia Universitatis Babes-Bolyai – Philologia, 55/2010, (2) 13–16.

Kittang, Atle. 1984. Luft, vind, ingenting: Hamsuns desillusjonsromanar frå Sult til Ringen sluttet. Oslo: Gyldendal

Lessing, Gothold Ephraim. 2019. “Essay 1”. I The Hamburg Dramaturgy by G. E. Lessing. A New and Complete Annotated English Translation oversatt av Wendy Arons og Sara Figal, redigert av Natalya Baldyga. London, New York: Routledge, 37–40.

Lothe, Jakob, Christian Refsum og Unni Solberg. 2007. Litteraturvitenskapelig leksikon. 2. utgave. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Løvaas, Kari. 2019. «Forhandlinger om verdighet i Hamsuns Sult». Norsk Litteraturvitenskapelig tidsskrift, 01/2019 (22) 7-31. https://doi.org/10.18261/issn.1504-288X-2019-01-02

Knutsen, Nils M. 1998. «Fra Sværmere til ’Telegrafisten’» I Film, religion, kjærlighet. 8 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy redigert av Nils M. Knutsen. Hamarøy: Hamsun-Selskapet, s. 47–60

Larsen, Lars Frode. 2001. Radikaleren. Hamsun ved gjennombruddet, 1888-1891. Oslo: Schibsted.

Lunde, Arne. 2011. «Knut Hamsun on Film in Transnational Contexts,» i Knut Hamsun: Transgression and Worlding redigert av Ståle Dingstad, Ylva Frøjd, Elisabeth Oxfeldt og Ellen Rees. Trondheim: Tapir Academic Press, 265–277.

Musarra-Schrøder, Ulla. 1974. «Tankegengivelsen i «Sult», et bidrag til jeg fortællingens teori». Edda 74/1974, (3) 145-159

Nettum, Rolf Nyboe. 1970. Konflikt og visjon. Hovedtemaer i Knut Hamsuns forfatterskap 1890–1912. Oslo: Gyldendal.

Rottem, Øystein. 2002. Hamsun og fantasiens triumf. Oslo: Gyldendal.

Sceneweb, Norges nasjonale database for arkivering av materiale om all norsk

profesjonell scenekunst. Lest 10. juni 2020. https://sceneweb.no/nb/artist/4240/Knut_Hamsun-1859-8-4

Szondi, Peter. 1972. Det moderna dramats teori 1850–1950. Stockholm: Wahlström & Widstrand.

Sundvor, Yngve. 1998. Sult: etter en roman av Knut Hamsun. Oslo: Nationaltheatret, upublisert.

Sundvor, Yngve. 1999. «Hjerne mot hjerte» i Sult: etter en roman av Knut Hamsun dramatisert av Yngve Sundvor redigert av Torunn Liven. Oslo: Nationaltheatret, 4.

Trencsényi, Katalin. 2015. Dramaturgy in the Making. A User’s Guide for Theatre Practitioners. London: Bloomsbury.

https://doi.org/10.5040/9781408166475

Publisert
2020-12-10
Hvordan referere
Domsa, Zsófia. 2020. «Knut Hamsuns <i>Sult</i> På Scenen». Nordlit, nr. 47 (desember):187-202. https://doi.org/10.7557/13.5646.
Seksjon
Artikler