Semiotikk som indre eksil: Om binære modellars rolle i russisk kultur

Kåre Johan Mjør

doi:10.7557/13.1967

Semiotikk som indre eksil: Om binære modellars rolle i russisk kultur

Authors

Kåre Johan Mjør

DOI:

https://doi.org/10.7557/13.1967

Keywords:

semiotikk, strukturalisme, kulturteori, indre eksil, sovjetkulturen, kulturosofi, antiteser, binarismar, figurativ historieforståing

Abstract

The article consists of a critical discussion Jurij Lotman and Boris
Uspenskij's (in)famous theory of Russian culture possessing an
underlying dual (binary) structure and of a contextualisation of their
ideas in relation to both their contemporary Soviet situation and
possible historical predecessors.

Author Biography

Kåre Johan Mjør

Kåre Johan Mjør, (f. 1973), cand.philol., doktorgradsstipendiat ved Seksjon for russisk språk og litteratur (IKRR), Universitetet i Bergen. Arbeider med ei avhandling om russisk historiografi og russiske eksilforfattarar etter revolusjonen. Har tidlegare gitt ut
Desire, Death, and Imitation: Narrative Patterns in the Late
Tolstoy (Slavica Bergensia 4), 2002.

Downloads

PDF (Norsk)

Published

2005-07-01

How to Cite

Mjør, Kåre Johan. 2005. “Semiotikk som indre eksil: Om binære modellars rolle i russisk kultur”. Nordlit, no. 18 (July):105-32. https://doi.org/10.7557/13.1967.

Download Citation

Issue

No. 18 (2005): Regular Issue 2005

Section

Articles

License

Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:

Forfattere beholder copyright og gir tidsskriftet retten til første publisering samtidig som verket lisensieres med en Creative Commons Attribution 4.0 International lisens som tillater andre å dele verket, forutsatt at verkets forfatter og første publisering i tidsskriftet erkjennes.
Forfattere kan inngå separate, ikke-eksklusive avtaler om annen distribusjon av tidsskriftets publiserte utgave av verket (f.eks. egenarkivering i et vitenarkiv eller publisering i en bok), så lenge førstepubliseringen i tidsskriftet erkjennes.
Forfattere tillates og oppmuntres til å gjøre verket tilgjengelig på nettet (f.eks. i et vitenarkiv eller på andre nettsider) før og under innlevering, da dette kan lede til nyttige menings- og kunnskapsutvekslinger og til tidligere og mer sitering av det publiserte verket. (Se The Effect of Open Access).