Hamsunproblemet i skolens norskbøker 1945–1970
DOI:
https://doi.org/10.7557/13.4409Keywords:
Knut Hamsun, lærebokhistorie, litteraturhistorie, nazisme, litteraturdidaktikkAbstract
Når man skal arbeide med Knut Hamsun i skolen, står norsklærerne overfor et dilemma: Hvordan skal man ta hensyn til at Hamsun ikke bare er en av Norges mest kjente forfattere, men også Norges mest kjente nazist? Hvordan skal historien om Hamsun presenteres på en balansert måte? En gjennomgang av en del lærebøker i litteratur og litteraturhistorie forteller om hvordan Hamsunproblemet har blitt håndtert i skolen etter krigen. Er det riktig, slik nyere litteraturforskere har hevdet, at vi har skjult Hamsuns politiske sider, og i stedet hyllet den geniale forfatteren?
Teachers in Norwegian schools face a dilemma when teaching literature: How do they balance the presentation of Knut Hamsun – one of Norway’s most influential writers AND most prominent supporters of the Nazi occupation? How can Hamsun's life and writings be presented in a balanced way? By examining school textbooks in literary history, we can better understand how “the Hamsun problem” has been handled in school. Is it correct, as it has been claimed, that the political side of Hamsun has been hidden away in Norway, and instead saluted as the brilliant author?
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder copyright og gir tidsskriftet retten til første publisering samtidig som verket lisensieres med en Creative Commons Attribution 4.0 International lisens som tillater andre å dele verket, forutsatt at verkets forfatter og første publisering i tidsskriftet erkjennes.
- Forfattere kan inngå separate, ikke-eksklusive avtaler om annen distribusjon av tidsskriftets publiserte utgave av verket (f.eks. egenarkivering i et vitenarkiv eller publisering i en bok), så lenge førstepubliseringen i tidsskriftet erkjennes.
- Forfattere tillates og oppmuntres til å gjøre verket tilgjengelig på nettet (f.eks. i et vitenarkiv eller på andre nettsider) før og under innlevering, da dette kan lede til nyttige menings- og kunnskapsutvekslinger og til tidligere og mer sitering av det publiserte verket. (Se The Effect of Open Access).