Ødemarken – Det herreløse land:  Knut Hamsuns Markens Grøde (1917) og Stina Aronsons Hitom himlen (1946) som nordlige naturtekster

Beatrice M. G. Reed

doi:10.7557/13.5639

Forfattere

Beatrice M. G. Reed Høgskulen i Volda

DOI:

https://doi.org/10.7557/13.5639

Emneord (Nøkkelord):

Knut Hamsun, Stina Aronson, natur, nord, postkolonial økokritikk

Sammendrag

Artikkelen undersøker relasjonen mellom menneske og natur i Knut Hamsuns Markens grøde (1917) og Stina Aronsons Hitom himlen (1946). Et komparativt perspektiv inspirert av postkolonial økokritikk viser at begge tekstene forholder seg aktivt til et sett av ideologisk ladede forestillinger knyttet til den nordlige ødemarken som motivfelt. Ved å sammenligne fremstillinger av bønder, landskap, dyr, samer og overnaturlige krefter, blir det tydelig at forfatternes måte å forholde seg til dette motivfeltet på, er preget av ganske ulike syn på menneske og natur. Artikkelen tar for seg noen pregnante tekststeder der slike ideologiske posisjoner blir særlig tydelige. Dermed kan artikkelen også leses inn i en pågående diskusjon av Hamsuns omstridte nobelprisroman som en økologisk tekst. Det komparative, situerende og ideologikritiske perspektivet bidrar til å nyansere tidligere økokritiske lesninger, særlig knyttet til samenes status i teksten.

Forfatterbiografi

Beatrice M. G. Reed, Høgskulen i Volda

Beatrice M. G. Reed, høgskolelektor ved Høgskulen i Volda.

Siste publikasjoner:

Natur og menneske i Stina Aronsons nordlige ødemarksfortellinger. En økonarratologisk analyse (2020).Doktorvhandling, Universitetet i Oslo.

«Besjelingens åpnende begrensinger. Økokritiske refleksjoner over dikt om antropomorfe trær» (2018) i Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning. ISSN 2464-4137. (1), s 20- 36, doi: 10.18261/issn.2464-4137

«From Anthropomorphism to Ecomorphism: Figurative Language in Tarjei Vesaas’ Fuglane and Stina Aronson’s Hitom himlen» (2018) i Reinhard Hennig; Anna-Karin Jonasson & Peter Degerman (red.), Nordic Narratives of Nature and the Environment. Ecocritical Approaches to Northern European Literatures and Cultures. Lexington Books. ISBN 978-1-4985-6190-7. Part 2, Ch. 7. s 117 – 136

«Mellom ødemarken og sanatoriet - Økokritisk blikk på tre av Stina Aronsons sene noveller» (2016) i Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 103(2 - 2016), s 92- 104

Referanser

Andersen, Britt. 2011. Ubehaget ved det moderne: kjønn og biopolitikk i Hamsuns kulturkritiske romaner. Trondheim: Tapir akademisk forl.

Aronson, Stina. 2003 [1946]. Hitom himlen. [Ny utg.]. red, En modern klassiker. Stockholm: Modernista.

Boasson, Frode Lerum. 2015. Men Livet lever: Hamsuns vitalisme fra Pan til Ringen sluttet. NTNU.

Cronon, W. 1996. «The trouble with wilderness - Or, getting back to the wrong nature.» Environmental History no. 1 (1):x1-28. doi: 10.2307/3985059.

Garrard, Greg. 2012. Ecocriticism. New York: Routledge.

Graeske, Caroline. 2001. «I dialog med världen» In Rötter och rutter. Norrland och den kulturella identiteten, redigert av Anders Öhman. Umeå: Umeå universitet.

Hamsun, Knut. 2017 [1917]. Markens grøde. Oslo: Gyldendal.

Hennig, Reinhard. 2018. «Knowing the Right Thing, but Not Doing It - Knut Hamsun’s Markens grøde in the Anthropocene» i NORDEUROPAforum - Zeitschrift für Kulturstudien 2018:16-43. doi: 10.18452/19210.

Huggan, Graham, og Helen Tiffin. 2015. Postcolonial ecocriticism: literature, animals, environment. London/New York: Routledge.

Jernsletten, Kikki og Troy Storfjell. 2017. «Re-reading Knut Hamsun in Collaboration with Place in Lule Sámi Nordlándda» i Arctic environmental modernities: from the age of Polar exploration to the era of the anthropocene, redigert av Anna Westerståhl Stenport, Scott MacKenzie og Lill-Ann Körber. Basingstoke: Palgrave Macmillan.

Jernsletten, Kristin. 2006. «Det samiske i Markens grøde: erfaringer formidlet og fornektet i teksten» i Tid og rom i Hamsuns prosa (II), redigert av Even Arntzen og Henning Howlid Wærp:117-136. Hamarøy: Hamsun-selskapet.

Moore, Bryan L. 2008. Ecology and literature: ecocentric personification from antiquity to the twenty-first century. New York: Palgrave Macmillan.

Nilsson Skåve, Åsa. 2007. Den befriade sången: Stina Aronsons berättarkonst. Växjö: Växjö universitet.

Norwood, Vera. 1996. «Heriones of nature: Four Women Respond to the American Landscape», i The Ecocriticism reader: landmarks in literary ecology, redigert av Cheryll Glotfelty og Harold Fromm. Athen: University of Georgia Press.

Storfjell, Troy. 2003. «Samene i Markens grødes kartlegging av en (umulig) idyll» i Hamsun i Tromsø III, redigert av Even Arntzen og Henning Howlid: 95-112. Hamarøy: Hamsun-selskapet.

Storfjell, Troy. 2011. «A nexus of contradictions: towards an ethical reading of Markens grøde» I Hamsun i Tromsø V: rapport fra den 5. internasjonale Hamsun-konferanse, 2011 redigert av Even Arntzen, Nils Magne Knutsen og Henning Howlid Wærp: 143-253. Hamarøy: Hamsun-selskapet.

Wærp, Henning Howlid. 2010. «Isak Sellanrå, igjen dagens mann? Markens grøde lest i et økokritisk perspektiv». Norsk litterær årbok 2010:105-124. Oslo: Det norske samlaget.

Wærp, Henning Howlid. 2018. «Hele livet en vandrer i naturen»: økokritiske lesninger i Knut Hamsuns forfatterskap. Stamsund: Orkana akademisk.

Žagar, Monika. 2011. Knut Hamsun - The Dark Side of Literary Brilliance (New Directions in Scandinavian Studies): Seattle; London: University of Washington Press.