Hamsuns litterære geografi

Forfattere

  • Frode Lerum Boasson Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Lars G. Johnsen Nasjonalbiblioteket

DOI:

https://doi.org/10.7557/13.5725

Emneord (Nøkkelord):

litteraturgeografi, GIS-teknologi, Spatial humaniora, digital litteraturvitenskap

Sammendrag

Denne artikkelen undersøker Knut Hamsuns forfatterskap i et geografisk perspektiv ved hjelp av GIS-teknologi og digitale metoder.

Forfatterbiografier

Frode Lerum Boasson, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Frode Lerum Boasson: førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap, ISL, NTNU. Siste publikasjon: "Digital humaniora, mediehistorie og litterære subjektivitetsuttrykk. Om forholdet mellom norsk litteratur og utviklingen av den kommersielle pressen 1855-1900 i et DH-perspektiv" i <i>Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift</i>, 2019

Lars G. Johnsen, Nasjonalbiblioteket

Lars G. Johnsen: Forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Siste publikasjon: «Eldre bøker i den digitale samlingen. Et elektronisk blikk på tekster fra perioden 1650–1850» i Litterære verdensborgere. Transnasjonale perspektiver 1519–1850, 2019

Referanser

Alexander, Neil. 2015. «On Literary Geography.» Literary Geographies 1 (1):4.

Arntzen, Even. 2019. Hamsuns verden: opprør, skapelse og sirkulasjon. Fra Ibsen til Knausgård. Stamsund: Orkana akademisk.

Boasson, Frode Lerum. 2015. Men Livet lever. Hamsuns vitalisme fra Pan til Ringen sluttet. ISL, NTNU.

Boasson, Frode Lerum. 2019. «Pleasure Is Not Fun: The Locus Amoenus in Knut Hamsun. » In Mutating idylls. Uses and misuses of the locus amoenus in European literature, 1850-1930, edited by Carsten Meiner. New York: Peter Lang.

Boasson, Frode Lerum, og Anders Skare Malvik. 2019. «Digital humaniora, mediehistorie og litterære subjektivitetsuttrykk. Om forholdet mellom norsk litteratur og utviklingen av den kommersielle pressen 1855–1900 i et DH‑perspektiv.» Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 22 (02):146-167. doi: 10.18261/issn.1504-288X-2019-02-03.

Giersing, Morten, John Thobo-Carlsen, og Mikael Westergaard-Nielsen. 1975. Det reaktionære oprør: om fascismen i Hamsuns forfatterskab. Vol. 5, Skriftrække (Københavns universitet. Institut for litteraturvidenskab. Kongerslev: GMT.

Hamsun, Knut. 2000. Knut Hamsuns brev 1934-1950. Edited by Harald Næss. Vol. 6. Oslo: Gyldendal.

Hamsun, Knut. 2009a. I eventyrland; På gjengrodde stier. Vol. B. 23. [Oslo]: Gyldendal.

Hamsun, Knut. 2009b. Landstrykere. Vol. B. 13. [Oslo]: Gyldendal.

Hennig, Reinhard. 2018. «Knowing the Right Thing, but Not Doing It - Knut Hamsun’s Markens grøde in the Anthropocene.» NORDEUROPAforum - Zeitschrift für Kulturstudien 2018:16-43. doi: 10.18452/19210.

Johnsen, Lars G. 2019. «Eldre bøker i den digitale samlingen. Et elektronisk blikk på tekster fra perioden 1650–1850.» I Litterære verdensborgere: transnasjonale perspektiver på norsk bokhistorie 1519-1850, red. Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Ruth Hemstad, Aina Nøding og Anne Birgitte Rønning, 190–214. Oslo: Nasjonalbiblioteket.

Kittang, Atle. [1984] 1996. Luft, vind, ingenting: Hamsuns desillusjonsromanar frå Sult til Ringen sluttet. Oslo: Gyldendal.

Knausgård, Karl Ove. 2013. Sjelens Amerika: tekster 1996-2013. Oslo: Oktober.

Löwenthal, Leo. 1937. «Knut Hamsun. Zur Vorgeschichte der autoritären Ideologie». Zeitschrift für Sozialforschung VI (Hefte 2):S. 295-345.

Moretti, Franco. 1998. Atlas of the European novel 1800-1900, Atlante del romanzo europeo 1800-1900. London: Verso.

Nesby, Linda. 2008. En analyse av Knut Hamsuns romaner Pan, Markens grøde og Landstrykere med utgangspunkt i kronotopbegrepet. Universitetet i Tromsø, Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur og litteratur.

Oxfeldt, Elisabeth. 2011. «The rape in/of Africa: imperial shame in Knut Hamsun's Wayfarers.» I Knut

Hamsun: Transgression and Worlding. red. Ståle Dingstad; Ylva Frøjd; Elisabeth Oxfeldt & Ellen Rees, s. 205-220. Trondheim: Tapir Academic Press.

Piatti, Barbara. 2008. Die Geographie der Literatur: Schauplätze, Handlungsräume, Raumphantasien. Göttingen: Wallstein.

Selboe, Tone. 1999. «Byens betydning i Sult» I Hamsun i Tromsø II: Rapport fra den 2. internasjonale Hamsun-konferanse 1999, redigert av Even Arntzen, Nils Magne Knutsen og Henning Howlid Wærp. Hamarøy: Hamsun-Selskapet.

Storfjell, Troy. 2011. «Worlding and echoes of America in Markens grøde (Growth of the soil)» I Knut Hamsun: Transgression and Worlding. red. Ståle Dingstad; Ylva Frøjd; Elisabeth Oxfeldt & Ellen Rees s. 189-203. Trondheim: Tapir Academic Press.

Tally, Robert T. 2017. The Routledge handbook of literature and space, Routledge handbooks. Abingdon, Oxon, New York, NY: Routledge.

Vassenden, Eirik. 2012. Norsk vitalisme: litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940. Oslo: Scandinavian Academic Press.

Wærp, Henning Howlid. 2018. Hele livet en vandrer i naturen: økokritiske lesninger i Knut Hamsuns forfatterskap. Stamsund: Orkana akademisk.

Nedlastinger

Publisert

2020-12-15

Hvordan referere

Lerum Boasson, Frode, og Lars G. Johnsen. 2020. «Hamsuns litterære geografi». Nordlit, nr. 47 (desember):139-54. https://doi.org/10.7557/13.5725.