Rykte, sladder eller propaganda? Det florentinske tronskiftet i 1537

Sammendrag

Ved hjelp av en historisk case-studie viser denne artikkelen hvordan samfunnsvitenskapelige funn om rykters opprinnelse, spredning og funksjon kan brukes til historisk forskning. Attentatet på den første florentinske hertugen, Alessandro de' Medici, og tiltredelsen av Cosimo de' Medici til tronen i 1537 ble ledsaget av en klynge av rykter. Med henvisning til banebrytende sosiopsykologiske teorier, spesielt arbeidet til Tamotsu Shibutani, kan produksjonen av rykter forstås som en kommunikativ prosess for å skape mening i en situasjon som forstås å være kriserammet. Suksessen til rykter avhenger av deres troverdighet. Derfor kan det trekkes konklusjoner om hvordan tronskiftet – utover offisielle kanaler – ble evaluert. Fordi folk handler etter det de føler er troverdig (ikke det som er beviselig sant), er det attraktivt å utnytte rykter for personlige og politiske formål. Muligheten for en slik manipulasjon av improvisert kommunikasjon diskuteres intenst i forskningen. I dette tilfellet undersøkes det ved å bruke eksemplet med kardinal Cibos, som bevisst brukte symbolske bilder for å tilpasse utvalget av rykter til sine egne interesser. Analysen viser at rykter kan gi ny innsikt i historiske prosesser dersom de ikke undersøkes for deres sannhet, men for deres innhold og funksjoner.