Om å reise nordover til Hiddensee, «dem letzen Ort der Freiheit innerhalb der Grenzen»

Suzanne Bordemann

doi:10.7557/13.6811

Forfattere

Suzanne Bordemann NTNU

DOI:

https://doi.org/10.7557/13.6811

Emneord (Nøkkelord):

motiver fra reiselitteraturgenren, robinsonade, pilegrimsreise, selvbesinnelse, natur

Sammendrag

Året er 1989, bare få måneder før Den tyske demokratiske republikk (DDR) går i oppløsning. I Lutz Seilers prisbelønte roman Kruso (2014, norsk 2015) utspiller handlingen seg på den legendariske baltiske øya Hiddensee. Mange som har lidd skipbrudd innenfor systemet har reist til Hiddensee. Boken forteller om en gruppe intellektuelle og dissidenter på den østtyske ferieøya helt i utkanten av landet. I denne artikkelen ser jeg nærmere på noen av romanens tallrike motiver fra reiselitteraturgenren. Romanen Kruso benytter seg av ulike reisemotiver knyttet til robinsonaden for å skildre en avsidesliggende østtysk øy som et magisk sted der DDRs flyktninger kunne frigjøre seg fra vareøkonomiens fristelser og dermed bli resistent mot tanken på å prøve seg på et livsfarlig fluktforsøk over Østersjøen til Møn, det vil si Vesten. Bokens helt Kruso proklamerer en allmenn humanitet, der naturen på Hiddensee gir mennesket mulighet til å vokse. Kruso ser på friheten som en oppgave, og naturen fungerer som veileder.

Forfatterbiografi

Suzanne Bordemann, NTNU

Suzanne Bordemann er førsteamanuensis i tysk litteraturvitenskap og jobber ved seksjonene for allmenn litteraturvitenskap (50%) og tysk (50%) på Institutt for språk og litteratur (ISL) ved Det humanistiske fakultet (HF) ved NTNU. Hun er utdannet ph.d. i tysk litteraturvitenskap fra NTNU. Doktoravhandlingen hennes er en komparativ studie av vurderingskriteriene i resepsjonen av Jon Fosses tidlige dramatikk i tyske og norske medier. For tiden forsker hun på hvordan forhold og sammenhenger mellom estetikk og politikk viser seg i litteratur og andre kunstneriske uttrykk i samtiden. suzanne.bordemann@ntnu.no

Referanser

Armstrong, Charles Ivan. 2020. «Robinson Crusoe». I Store Norske Leksikon. https://snl.no/Robinson_Crusoe. Oppdatert 2020. Sist åpnet 01.05.2022.

Clemmensen, Jesper. «Fluchtroute Ostsee. Die Flucht nach Dänemark». 2014. https://www.goethe.de/ins/dk/de/kul/mag/20654637.html. Oppdatert 2014. Sist åpnet 01.05.2022.

Bach, Oliver. 2016. «'Er spürte die unvergleichliche Wärme des Erzählens'. Ästhetisches Probehandeln, progressive und kritische Intertextualität in Lutz Seilers Kruso». Zeitschrift für deutsche Philologie 4 (2016), 581-606. https://doi.org/10.37307/j.1868-7806.2016.04.07

Bordemann, Suzanne. 2022. «'Das erste Mal im Leben konnte er fühlen, wie sein Denken begann.ʼ Überlegungen zu einer Politik der Ästhetik in Lutz Seilers Roman Kruso». I Publikationen der Internationalen Vereinigung für Germanistik (IVG), 34, bind 5, Gesellschaftliche Verantwortung in der Gegenwart: Europa und Erinnerung, redigert av Paul-Michael Lützeler, Britta Herrmann og Michael Braun (Open access, Peter Lang Group, 2022), 201-210.

Daemmrich, Horst S. og Ingrid Daemmrich. 1995. Themen und Motive in der Literatur: ein Handbuch. 2. Utg. (Tübingen: UTB, Francke, 1995).

Davidson, Peter. 2005. The Idea of North (London: Reaktion Books, 2005).

Die Norddeutschen Künstlerkolonien. 2012. «Die Künstlerkolonie Hiddensee». http://www.norddeutsche-kuenstlerkolonien.de/cms/kunstlerkolonie-hiddensee/. Oppdatert 31.03.2012. Sist åpnet 01.05.2022.

Erb, Andreas, Christof Hamann og Julian Osthues. 2017. «Literatur und Reisen. Eine Einführung». I Kindler Kompakt Reiseliteratur, redigert av Andreas Erb, Christof Hamann og Julian Osthues (Stuttgart: Metzler, 2017), 9-30. https://doi.org/10.1007/978-3-476-04508-9

Friedrich, Hans-Edwin. 2003. «Utopie». I Reallexikon der deutschen Literaturwissenschaft, redigert av Georg Braungart et al., 3. utg., bd. 3 (Berlin, New York: De Gruyter, 2003). https://doi.org/10.1515/9783110914672. https://doi.org/10.1515/9783110914672

Fuchs, Anne. 2017. «Life as Robinsonade: Reflections on the Chronopoetics of Lutz Seiler's Kruso». Oxford German Studies 46. (4) (2017), 416-427. https://doi.org/10.1080/00787191.2017.1370187

Hofmann, Michael. 2013. «Der Wilde Osten und der poetische Süden. Grundlegungen und Modellanalysen zur Reiseliteratur in der DDR». I ʻNach der Mauer der Abgrund?ʼ (Wieder-) Annäherungen an die DDR-Literatur (Amsterdamer Beiträge zur neueren Germanistik), redigert av Norbert Otto Eke (Amsterdam: Brill, 2013), 175-193. https://doi.org/10.1163/9789401209212_012

Løvlie, Lars. 2013. «Rousseau i våre hjerter». Studier i pædagogisk filosofi, 2. (1) (2013), 1-20. ttps://doi.org/10.7146/spf.v2i1.6321. https://doi.org/10.7146/spf.v2i1.6321

Maurer, Andrea. 2005. «Utopien: Seismographen gesellschaftlicher Verhältnisse. Kritische Anmerkungen zu Richard Saage». Erwägen Wissen Ethik 3 (2005), 313-315.

Morus, Thomas. 2020 Utopia. Oversatt av Gerhard Ritter (Stuttgart: Reclam, 2020).

Refsum, Christian. 2007. «motiv». I Litteraturvitenskapelig Leksikon, redigert av Jakob Lothe, Christian Refsum og Unni Solberg (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2007), 145.

Saage, Richard. 1997. «Zum Verhältnis von Individuum und Staat in Thomas Morus' ʻUtopiaʼ». Utopie kreativ, 85(86) (1997), 134-145.

Scholz, Susanne. 2017. «Daniel Defoe». I Kindler Kompakt Reiseliteratur, redigert av Andreas Erb, Christof Hamann, Julian Osthues (Stuttgart: Metzler, 2017), 77-80. https://doi.org/10.1007/978-3-476-04508-9_12

Schulz, Daniel. 2013. «Naturerzählungen und republikanische Geltungsbedingungen bei Rousseau». I Demokratie und Transzendenz. Die Begründung politischer Ordnungen, redigert av Hans Vorländer (Bielefeld: Transcript, 2013), 277-296. https://doi.org/10.14361/transcript.9783839422786.277

Seiler, Lutz. 2015. Kruso (Berlin: Suhrkamp 2015 [2014]).

Seiler, Lutz. 2015a. Kruso. Oversatt av Sverre Dahl (Oslo: Gyldendal 2015).