Ghost in the mirror

David Bowie, mourning, and suicide

Sammendrag

David Bowie utviser i sin musikalske karriere en vedvarende fascinasjon for selvmord, både som et tema som dukker opp i sangtekstene hans og som et visuelt motiv fremført i sceneshowene og medieopptredenene hans. Dette essayet fokuserer på hvordan artisten responderte til selvmordet til Bowies halvbror, Terry Burns, i 1985. Teksten og musikkvideoen til «Jump They Say» (1993) vies spesiell oppmerksomhet, og begge disse fortolkes som uttrykk for en sorgprosess. Essayet gjør bruk av teorier om sorg og traume til å hevde at Bowies respons til Burns’ selvmord er kompleks. Det demonstreres at Bowie prøvde å rasjonalisere sin egen reaksjon, via psykoanalyse, som en ordnet gjennomarbeidelse med egoets frigjøring som resultat. Ved hjelp av Derrida, argumenteres det her at prosessen faktisk er langvarig og uten noen enkel avslutning. Analysen forbinder Bowies sorgprosess med viktige, tidlige sanger som “Rock’n Roll Suicide”, “All the Madmen” og “The Bewlay Brothers”, og viser også hvordan “I Can’t Read” and “Goodbye Mr. Ed” kan tolkes som forgjengere for «Jump They Say». Det argumenteres for at Bowies sorgprosess senere blir mer dunkel, men vedvarer til slutten av hans karriere, blant annet i form av avslutningen til musicalen Lazarus (2016).