Et studium av samtalen mellom foreldre med ulik kulturell bakgrunn i en fokusgruppe. Hva sier de om barneoppdragelse, opplevelser og læring? Erfaringer fra en pilotstudie
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.2228Emneord (Nøkkelord):
Kulturell bakgrunn, akkulturasjon, fokusgruppe, barneoppdragelse, læringsutbytte, moderatorrollenSammendrag
Hensikten med denne pilotstudien har vært å synliggjøre følgende: hva foreldre med ulik kulturell bakgrunn, forteller om temaer relatert til barneoppdragelse? Hvilke opplevelser og læring hadde foreldrene av å diskutere barneoppdragelse i en fokusgruppe? Fokusgruppeintervjuer ble gjennomført med fire foreldre, fra Norge og to ikke-vestlige land. Det ble gjennomført ett oppfølgingsintervju med faren fra ett av de ikke-vestlige landene. Samtlige deltakere hadde barn i åpen barnehage. Dataene fra fokusgruppeintervjuene viste at foreldrene fortalte hverandre hverdagslige historier om blant annet søvnrutiner, ros og ris i oppdragelsen. Dataene viste også at foreldrene var fornøyde med møtene. De opplevde at samtalene var lærerrike, nyttige og fortrolige. Dessuten uttrykte de at det var beroligende å oppleve at andre foreldre hadde samme utfordringer. Faren som deltok i oppfølgingsintervjuet, fortalte at fokusgruppa fungerte som hjelp i oppdragelsen av eget barn. Diskusjonen tar opp betydningen av at foreldre med ulik kulturell bakgrunn snakker sammen om hverdagsdilemmaer vedrørende oppdragelsen av egne barn. Videre viser diskusjonen at det er av betydning å arrangere formelle møter mellom etnisk norske- og minoritetsforeldre fordi det er med på å fremme akkulturasjonsprosessen.
Statistikk
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).