Hjelpsomme relasjoner. En kvalitativ undersøkelse av samarbeidet mellom brukere med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer og fagpersoner i to oppsøkende team

Turid Møller Olsø; Arve Almvik; Reidun Norvoll

doi:10.7557/14.3327

Hjelpsomme relasjoner. En kvalitativ undersøkelse av samarbeidet mellom brukere med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer og fagpersoner i to oppsøkende team

Forfattere

Turid Møller Olsø Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), NTNU Samfunnsforskning AS, Trondheim
Arve Almvik Høyskolen i Nord-Trøndelag (HINT), Avdeling for helsefag, Steinkjer, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), NTNU Samfunnsforskning AS, Trondheim
Reidun Norvoll Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Blindern, Oslo

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.3327

Emneord (Nøkkelord):

everyday activities, professional role, serious mental illness, outreach, hverdagslig samvær

Sammendrag

Helpful relations. A quality study about the alliance between users with serious mental health problems and health care professionals in two outreach teams.

In recent years Norway has established various types of assertive outreach teams in community based mental health care. The article examines the importance of the quality of the alliance between health care professionals and users in two assertive outreach teams. More specifically, we describe the common characteristics of a good relation, pointed out by both users and professionals, and the methods that are thought to support these relationships. The study has a qualitative design and data was gathered through semi structured in-depth interviews of 19 professionals and 9 users. The study concludes that helpful relationships are characterized by contact and equality, and that interaction through everyday activities helped strengthen the working alliance. Our results confirm recent research that highlights the importance of the quality of the relationship as a prerequisite for good care, and the importance of the tacit knowledge used and informal work done by professionals interacting with users.

Forfatterbiografier

Turid Møller Olsø, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), NTNU Samfunnsforskning AS, Trondheim

Cand. polit./faglig rådgiver. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), NTNU Samfunnsforskning AS, Trondheim

Arve Almvik, Høyskolen i Nord-Trøndelag (HINT), Avdeling for helsefag, Steinkjer, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), NTNU Samfunnsforskning AS, Trondheim

Lektor/ faglig rådgiver, Høyskolen i Nord-Trøndelag (HINT), Avdeling for helsefag, Steinkjer,
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA),
NTNU Samfunnsforskning AS, Trondheim

Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Blindern, Oslo

Post doc./forsker, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Blindern, Oslo

Nedlastinger

Publisert

2015-01-26

Hvordan referere

Olsø, T. M., Almvik, A., & Norvoll, R. (2015). Hjelpsomme relasjoner. En kvalitativ undersøkelse av samarbeidet mellom brukere med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer og fagpersoner i to oppsøkende team. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 10(2), 121–131. https://doi.org/10.7557/14.3327

Last ned referanse

Utgave

Vol 10 Nr. 2 (2014)

Seksjon

Utviklingsarbeider i helsefagene

Lisens

Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:

Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).