Sykepleieres erfaringer med samhandlingsreformen ved korttidsavdelinger på sykehjem
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.4052Emneord (Nøkkelord):
coordination reform, nursing, primary healthcare, short-term ward, competence, time pressure, samhandlingsreform, sykepleie, primærhelsetjeneste, korttidsavdeling, kompetanse, tidspressSammendrag
Nurses’ experiences with the coordination reform at short-term wards in nursing homes
The Coordination Reform came into force on January 1 2012, as a result patient responsibilities shifted from the hospitals to primary health care. Short-term wards at nursing homes was an essential contributor to the shift, because it entailed that they would receive patients ready for discharge from the hospital at an earlier stage than previously. The aim of this study is to investigate nurses’ experiences in the wake of the Reform and how it affected their work at short-term wards. Nurses’ role in the short-term ward has changed in several areas. The Reform has increased time pressure, a need for increased competence as well as influencing the cooperation between primary health care and hospitals.Nedlastinger
Publisert
2016-12-19
Hvordan referere
Killie, P. A., & Debesay, J. (2016). Sykepleieres erfaringer med samhandlingsreformen ved korttidsavdelinger på sykehjem. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 12(2). https://doi.org/10.7557/14.4052
Utgave
Seksjon
Fagfellevurderte artikler
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
