Digital teknologi for sosial kontakt
En deskriptiv studie av de eldste eldres erfaringer med KOMP
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.5672Emneord (Nøkkelord):
Eldste eldre, Sosial kontakt, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, KOMP, Refleksiv tematisk analyse, Kvalitativ forskningSammendrag
Denne studien beskriver de eldste eldres erfaringer med bruk av KOMP, en digital kommunikasjonsteknologi for sosial kontakt utviklet for å redusere ufrivillig ensomhet og sosial isolasjon. Empirisk bygger studien på semistrukturerte intervjuer med seks eldre hjemmeboende over 80 år. Gjennom en refleksiv tematisk analyse er funnene gruppert i fire tema: Prisgitt andres initiativ og vilje, tettere kontakt med familien, kontroll og trygghet og impulser og aktivitet i hverdagen. Erfaringene med KOMP er i hovedsak positive, knyttet til deres livssituasjon og sosiale nettverk. Siden KOMP i seg selv er innholdsløs som teknologi vil erfaringene med å ha KOMP være avhengig av om, og hvordan KOMP brukes. Studien viser at erfaringene med KOMP er knyttet til både tilsiktede og utilsiktede funksjoner.
Statistikk
Referanser
Aartsen, M. & Hansen, T. (2020). Social Participation in the Second Half of Life. I Rattan, S. (Red.), Encyclopedia of Biomedical Gerontology (s. 247-255). Academic Press.
Baez M., Nielek R., Casati F., Wierzbicki A. (2019). Technologies for Promoting Social Participation in Later Life. I Neves B., Vetere F. (Red), Ageing and Digital Technology. Singapore: Springer. https://doi.org/10.1007/978-981-13-3693-5_17.
Bagayogo, F., Beaudry, A., & Lapointe, L. (2013). Impacts of IT acceptance and resistance behaviors: A novel framework. ICIS 2013 proceedings. Hentet fra https://aisel.aisnet.org/icis2013
Braun V., Clarke V., Hayfield N., & Terry G. (2018). Thematic Analysis. I Liamputtong P. (Red.), Handbook of Research Methods in Health Social Sciences. Singapore: Springer. https://doi.org/10.1007/978-981-10-2779-6_103-1.
Braun, V. & Clarke, V. (2019). Reflecting on Reflexive Thematic Analysis. Qualitative Research in Sport, Exercise and Health 11 (4), (s.589-97).
Chen Y.R.R., Schulz P.J. (2016). The Effect of Information Communication Technology Interventions on Reducing Social Isolation in the Elderly: A Systematic Review. Journal of medical internet research 18(1) https://doi.org/10.2196/jmir.4596
Christensen, G. (2015). Power, ethics and the production of subjectivity in the group interview, International Journal of Multiple Research Approaches, 9 (1), 73-86. https://doi.org/10.1080/18340806.2015.1157846
Coelho, J, Rito, F. & Duartye,C. (2017) You, me & TV – Fighting social isolation of older adults with facebook, TV and multimodality. International Journal of Human Computer Studies, 98, s. 38-50.
English T., & Carstensen L.L. (2014). Selective narrowing of social networks across adulthood is associated with improved emotional experience in daily life. International Journal of Behavioral Development 38(2), 195-202. https://doi.org/10.1177/0165025413515404.
Francis, J., Ball, C., Kadylak, T. & Cotton, S. (2019). Ageing in the Digital Age: Conceptualizing Technology Adoption and Digital Inequalities (s. 35-49), I Neves B., Vetere F. (Red.), Ageing and Digital Technology. Designing and Evaluating Emerging Technologies for Older Adults, Singapore: Springer. https://doi.org/10.1007/978-981-13-3693-5_3
Hawkley, L. C,. & Kocherginsky, M. (2017). Transitions in Loneliness Among Older Adults: A 5-Year Follow-Up in the National Social Life, Health, and Aging Project. Research on Aging, 40 (4). 365-87. https://doi.org/10.1177/0164027517698965
Hänninen, R., Taipale, S. & Korhonen, A. (2018). Refamilisation in the broadband society-the effects of ICTs on family solidarity in Finland. Journal of Family studies. https://doi.org/10.1080/13229400.2018.1515101.
Heap, K. (2012). Samtalen i eldreomsorgen: Kommunikasjon, Minner, Kriser, Sorg. (4. utg.). Oslo: Kommuneforlaget.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2018) Leve hele livet - En kvalitetsreform for eldre. Meld.St. 15 (2017-2018). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/
Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Notat fra Kunnskapssenteret. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjensten.
Hülür, G., & Macdonald, B. (2020). Rethinking social relationships in old age: Digitalization and the social lives of older adults. The American psychologist, 75(4), (s. 554–566). https://doi.org/10.1037/amp0000604.
Jessen, M. A. B., Pallesen, A.V.J., Kriegbaum, M. & Kristiansen, M. (2018). The Association between Loneliness and Health - a Survey-based Study among Middle-aged and Older Adults in Denmark. Aging & Mental Health 22 (10), 1338-343. https://doi.org/10.1080/13607863.2017.1348480
Kim,j., Lee,h.Y., Won,C.R., Barr,T., & Merighi, R.J. (2020). Older adults’ technology use and its association with health and depressive symptoms: findings from the 2011 National Health and Aging Trends Study. Nursing Outlook 1-13. https://doi.org/10.1016/j.outlook.2020.05.001.
Knutshaug, T.J. & Nakrem, S. (2017). Velferdsteknologi-hva hvorfor og hvordan? I Velferdateknologi i praksis. Perspektiver på teknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste s. 15-33. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Khosravi, P., Rezvani, A., & Wiewiora, A. (2016). The impact of technology on older adults’ social isolation. Computers in Human Behavior 63, 594–603. https://doi.org/10.1016/j.chb.2016.05.092.
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det Kvalitative Forskningsintervju. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.
Lüders, M. & Brantzæg, P.E. (2016). Når alt sosialt blir flyktig- En kvalitativ studie av hvordan eldre opplever sosiale medier. Norsk medietidsskrift Vol.22(2), p.2-18.
Neves, B.B. & Vetere, F. (2019). (Red.). Ageing and Digital Technology: Designing and Evaluating Emerging Technologies for Older Adults. Singapore: Springer Nature.
Neves, B.B., Waycott, J., & Malta, S. (2018.) Old and Afraid of New Communication Technologies? Reconceptualising and Contesting the 'age-based Digital Divide'. Journal of Sociology 54(2), 236-48. https://doi.org/10.1177/1440783318766119
Neves, B.B. Franz, R., Judges, R., Beermann, C., Baecker, R. (2017). Can Digital Technology Enhance Social Connectedness Among Older Adults? A Feasibility Study. Journal of Applied Gerontology. 38(1),49-72. https://doi.org/10.1177/0733464817741369
No Isolation (2020). Hentet fra https://www.noisolation.com/no/about-us/.
Oppedal, B., Askheim, C. og Haldar, M. (2019). Erfaringer med KOMP som velferdsteknologi. Skriftsserie 2019 nr. 3. OsloMet-Storbyuniversitet.
Patton, M.Q. (2002) Qualitative Research & Evaluation Methods. (3rd ed.) Thousand Oaks, Calif: Sage Publications.
Pettersen, I.N. (2017). Design for endring av praksis. I Nakrem, S og Sigurjónsson (Red.). Velferdsteknologi i praksis. s. 34-50. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Sims, T., Reed A.E., & Carr, D.C. (2017). Information and Communication Technology Use Is Related to Higher Well-Being Among the Oldest-Old. Journals of Gerontology series B-Psycological Siences and Social Siences 72(5):761-770. https://doi.org/10.1093/geronb/gbw130
Slettemeås,D., Mainsah, H. og Berg. L. (2018). Eldres digitale hverdag. En landsdekkende undersøkelse om tilgang, mestring og utfordringer i informasjonssamfunnet. Oppdragsrapport nr. 18-2018. Forbruksforskningsinstituttet SIFO OsloMet – storbyuniversitetet.
Solheim, K.V. (2015). Demensguiden. Holdninger og handlinger i demensomsorgen. (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Tøndel, G. (2018). Omsorgens materialitet: trygghet, teknologi og alderdom. Tidsskrift for omsorgsforskning 3(4). https://doi.org/10.18261/ISSN.2387-5984-2018-03-11
Utne, H. (2019). En av tre eldre bor alene. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/1-av-3-eldre-bor-alene
Waycott, J. Vetere, F. & Ozanne, E. (2019). Building Social Connections: A Framework for Enriching Older Adults`Social Connectedness Trough Information and Communication Technologies. I Neves B., Vetere F. (red) Ageing and Digital Technology. Designing and Evaluating Emerging Technologies for Older Adults (s. 65-82) Singapore: Springer Nature.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Anita Berg, Gunn Eva Solum Myren
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.