Erfaringer fra deltagelse i et læringsnettverk i kommunehelsetjenesten
En fokusgruppeundersøkelse
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.5727Emneord (Nøkkelord):
lederforankring, læringsnettverk, kompetanseutvikling, coaching, implementeringSammendrag
Studiens hensikt er å belyse erfaringer med deltagelse i læringsnettverk.
Studien har et kvalitativt design, den er deskriptiv og eksplorativ med seks fokusgruppediskusjoner som metode for datainnsamling. Det transkriberte materialet er analysert inspirert av kvalitativ innholdsanalyse.
Resultater:
- Å lære om, av og med hverandre gir fellesskapsopplevelse og plattform for kompetanseutvikling
- Coaching bidrar til systematisk og målrettet arbeid med implementering
- Lederforankring er en forutsetning for implementering av kompetanseutviklingstiltak
Erfaringene viser at deltagelse i læringsnettverket bidro til læring i fellesskap, nettverksbygging og endringer i egen praksis. Erfaringene viser også at lederforankring har stor betydning for gjennomføring og måloppnåelse i læringsnettverket. Ledere synes imidlertid å stå i en skvis mellom gitte rammer og muligheter, og deltagernes behov for lederstøtte og tilrettelegging. Ledere må ha handlingsrom og kompetanse til å utøve en myndiggjørende ledelse som ivaretar de ansattes autonomi og bidrar til et godt medarbeiderskap.
Videre studier av lederes betydning i læringsnettverk og kompetanseutvikling synes nødvendig.
Statistikk
Referanser
Amundsen, S. (2019). Empowerment i arbeidslivet. Et myndiggjøringsperspektiv på ledelse, selvledelse og medarbeiderskap. Cappelen Damm Akademisk
Andrews, T. & Gjertsen, H. (2014): Sykepleieledere og ledelse. Nordlandsforskning. NF-rapport nr. 4/2014. Hentet fra: https://www.nsf.no/Content/2515802/cache=20150405145453/NF-rapport%20Sykepleierledere%20og%20ledelse.pdf
Antonsen, Y. (2011). Engasjement og kontroll på arbeidsplassen. Hvordan styring påvirker refleksiv læring. (Doktoravhandling). Universitetet i Tromsø. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3331/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y
Antonsen, Y., Normann, A. K., Nilsen, H. R., & Magelssen, M. (2018). Systematisk etikkarbeid krever lederforankring. Tidsskrift for omsorgsforskning. 01/2018 (Volum 4). https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2018-01-06
Armson, G. & Whiteley, A. (2010). Employees´ and Managers´ Accounts of Interactive Workplace Learning: A Grounded Theory of «Complex Integrative Learning». Journal of Wokplace Learning, 22 (7), 409-427. DOI 10.1108/13665621011071091
Arnulf, J.K (2012). Hva er ledelse? Universitetsforlaget
Bergen kommune (2019). Kunnskapskommunen. Hentet fra: https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kunnskapskommunen
Bing-Jonsson, P.C, Foss, C. & Bjørk, T. (2016). The competence gap in community care: Imbalance between expected and actual nursing staff competence. Nordic Journal of Nursing research, Vol 36 (I), 27-37 https://doi.org/10.1177/0107408315601814
Dysthe, O. (red.) (2006). Dialog, samspel og læring. (3. opplag) Abstrakt forlag
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (2017). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
Gjerde, S. (2010). Coaching. Hva. Hvorfor. Hvordan. (2. utgave). Fagbokforlaget
Helsedirektoratet (2018). Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov
Helse- og omsorgsdepartementet (2012) Morgendagens omsorg. (Meld.St. 29 2012-2013). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20122013/id723252/sec1
Helse- og omsorgsdepartementet (2014). Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. (Meld.St. 26 2014-2015). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/sec1
Helse- og omsorgsdepartementet (2008). Samhandlingsreformen. (St.mld. nr. 47, 2008-2009). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/d4f0e16ad32e4bbd8d8ab5c21445a5dc/no/pdfs/stm200820090047000dddpdfs.pdf
Holte, K.A., Holmås, T.H., Monstad, K. & Øygarden, O. (2019). Leiarspenn og organisering. Samanhengar med sjukefråvær og turnover. Rapport 33-2019. NORCE Samfunn. ISBN: 978-82-8408-054-3. Norwegian Research Centre.
Illeris, K. (2012) Læring. Oslo: Gyldendal akademisk
Institute for Healthcare Improvement (2003): The Breakthrough Series: IHI’s Collaborative Model for Achieving Breakthrough Improvement. IHI Innovation Series white paper. Boston: Institute for Healthcare Improvement; 2003. Hentet fra:
Lovdata (2017). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
Lycke, K. H (2006). Å lære i grupper. I Strømsø, H, Lycke, H.K & Lauvås, P. (red.) (2006): Når læring er det viktigtse. Undervisning i høyere utdanning. Cappelen Akademisk Forlag
Malterud, K. (2017). Kvalitative metoder i medisinsk forskning (4. utg.).
Universitetsforlaget.
Moen, F. (2009). Coaching and Performance Psychology. (Doktorgradsavhandling). NTNU, Trondheim.
Moland, L.E, Lien, L., Nygård, L & Hofstad, T. (2013). Læringsnettverk og innovasjon i kommunene. Fafo-rapport 2013:52 https://www.fafo.no/images/pub/2013/20342.pdf
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Folkehelseinstituttet) (2011) Læringsnettverk som verktøy i kvalitetsforbedring - en oppsummering av forskning og erfaring. Hentet fra:
NOU 2018:16 (2018) Det viktigste først— Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-16/id2622153/
Røkholt, G., Davidsen, L-S., Johnsen, H.N. & Hilli, Y. (2017). Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Nordisk sygeplejeforskning 03/2017 (Volum 7), 195-208, https://doi.org/10.18261/ISSN.1892-2686-2017-03-03
Stelter, R. (2012).Tredje generations coaching. En guide til narrativ-samskapende teori og praksis. Dansk psykologisk forlag.
Tveiten, S. (2014). Å praktisere empowermentprinsippene er lettere sagt enn gjort – coaching som middel til kompetanseutvikling. I Tveiten, S. & Boge, K. (Red.): Empowerment i helse, ledelse og pedagogikk. Gyldendal Akademisk.
Wig, B.B. (2018) Lærende organisasjoner. På vei mot organisasjon 5.0. Gyldendal
Zamboni, K., Baker, U., Tyagi, M., Schellenberg, J., Hill, Z. & Hanson, C, (2020) How and under what circumstances do quality improvement collaboratives lead to better outcomes? A systematic review. Implementation Science https://doi.org/10.1186/s13012-020-0978-z
Øvretveit, J, Bate, P, Cleary, P, Cretin, S, Gustafson, D, McInnes, K, McLeod, Wolfenter, T, Plsek, P, Robert, G, Shortell, S, Wilson, T (2002): Quality ollaboratives: lessons from research. Qual Saf Health Care 2002;11:345–351. http://dx.doi.org/10.1136/qhc.11.4.345.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Kristin Skutle, Kari Annette Os, Hege Berntzen, Sidsel Tveiten
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
