Erfaringer fra deltagelse i et læringsnettverk i kommunehelsetjenesten
En fokusgruppeundersøkelse
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.5727Emneord (Nøkkelord):
lederforankring, læringsnettverk, kompetanseutvikling, coaching, implementeringSammendrag
Studiens hensikt er å belyse erfaringer med deltagelse i læringsnettverk.
Studien har et kvalitativt design, den er deskriptiv og eksplorativ med seks fokusgruppediskusjoner som metode for datainnsamling. Det transkriberte materialet er analysert inspirert av kvalitativ innholdsanalyse.
Resultater:
- Å lære om, av og med hverandre gir fellesskapsopplevelse og plattform for kompetanseutvikling
- Coaching bidrar til systematisk og målrettet arbeid med implementering
- Lederforankring er en forutsetning for implementering av kompetanseutviklingstiltak
Erfaringene viser at deltagelse i læringsnettverket bidro til læring i fellesskap, nettverksbygging og endringer i egen praksis. Erfaringene viser også at lederforankring har stor betydning for gjennomføring og måloppnåelse i læringsnettverket. Ledere synes imidlertid å stå i en skvis mellom gitte rammer og muligheter, og deltagernes behov for lederstøtte og tilrettelegging. Ledere må ha handlingsrom og kompetanse til å utøve en myndiggjørende ledelse som ivaretar de ansattes autonomi og bidrar til et godt medarbeiderskap.
Videre studier av lederes betydning i læringsnettverk og kompetanseutvikling synes nødvendig.
Statistikk
Referanser
Amundsen, S. (2019). Empowerment i arbeidslivet. Et myndiggjøringsperspektiv på ledelse, selvledelse og medarbeiderskap. Cappelen Damm Akademisk
Andrews, T. & Gjertsen, H. (2014): Sykepleieledere og ledelse. Nordlandsforskning. NF-rapport nr. 4/2014. Hentet fra: https://www.nsf.no/Content/2515802/cache=20150405145453/NF-rapport%20Sykepleierledere%20og%20ledelse.pdf
Antonsen, Y. (2011). Engasjement og kontroll på arbeidsplassen. Hvordan styring påvirker refleksiv læring. (Doktoravhandling). Universitetet i Tromsø. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3331/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y
Antonsen, Y., Normann, A. K., Nilsen, H. R., & Magelssen, M. (2018). Systematisk etikkarbeid krever lederforankring. Tidsskrift for omsorgsforskning. 01/2018 (Volum 4). https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2018-01-06
Armson, G. & Whiteley, A. (2010). Employees´ and Managers´ Accounts of Interactive Workplace Learning: A Grounded Theory of «Complex Integrative Learning». Journal of Wokplace Learning, 22 (7), 409-427. DOI 10.1108/13665621011071091
Arnulf, J.K (2012). Hva er ledelse? Universitetsforlaget
Bergen kommune (2019). Kunnskapskommunen. Hentet fra: https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kunnskapskommunen
Bing-Jonsson, P.C, Foss, C. & Bjørk, T. (2016). The competence gap in community care: Imbalance between expected and actual nursing staff competence. Nordic Journal of Nursing research, Vol 36 (I), 27-37 https://doi.org/10.1177/0107408315601814
Dysthe, O. (red.) (2006). Dialog, samspel og læring. (3. opplag) Abstrakt forlag
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (2017). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
Gjerde, S. (2010). Coaching. Hva. Hvorfor. Hvordan. (2. utgave). Fagbokforlaget
Helsedirektoratet (2018). Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov
Helse- og omsorgsdepartementet (2012) Morgendagens omsorg. (Meld.St. 29 2012-2013). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20122013/id723252/sec1
Helse- og omsorgsdepartementet (2014). Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. (Meld.St. 26 2014-2015). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/sec1
Helse- og omsorgsdepartementet (2008). Samhandlingsreformen. (St.mld. nr. 47, 2008-2009). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/d4f0e16ad32e4bbd8d8ab5c21445a5dc/no/pdfs/stm200820090047000dddpdfs.pdf
Holte, K.A., Holmås, T.H., Monstad, K. & Øygarden, O. (2019). Leiarspenn og organisering. Samanhengar med sjukefråvær og turnover. Rapport 33-2019. NORCE Samfunn. ISBN: 978-82-8408-054-3. Norwegian Research Centre.
Illeris, K. (2012) Læring. Oslo: Gyldendal akademisk
Institute for Healthcare Improvement (2003): The Breakthrough Series: IHI’s Collaborative Model for Achieving Breakthrough Improvement. IHI Innovation Series white paper. Boston: Institute for Healthcare Improvement; 2003. Hentet fra:
Lovdata (2017). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
Lycke, K. H (2006). Å lære i grupper. I Strømsø, H, Lycke, H.K & Lauvås, P. (red.) (2006): Når læring er det viktigtse. Undervisning i høyere utdanning. Cappelen Akademisk Forlag
Malterud, K. (2017). Kvalitative metoder i medisinsk forskning (4. utg.).
Universitetsforlaget.
Moen, F. (2009). Coaching and Performance Psychology. (Doktorgradsavhandling). NTNU, Trondheim.
Moland, L.E, Lien, L., Nygård, L & Hofstad, T. (2013). Læringsnettverk og innovasjon i kommunene. Fafo-rapport 2013:52 https://www.fafo.no/images/pub/2013/20342.pdf
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Folkehelseinstituttet) (2011) Læringsnettverk som verktøy i kvalitetsforbedring - en oppsummering av forskning og erfaring. Hentet fra:
NOU 2018:16 (2018) Det viktigste først— Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-16/id2622153/
Røkholt, G., Davidsen, L-S., Johnsen, H.N. & Hilli, Y. (2017). Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Nordisk sygeplejeforskning 03/2017 (Volum 7), 195-208, https://doi.org/10.18261/ISSN.1892-2686-2017-03-03
Stelter, R. (2012).Tredje generations coaching. En guide til narrativ-samskapende teori og praksis. Dansk psykologisk forlag.
Tveiten, S. (2014). Å praktisere empowermentprinsippene er lettere sagt enn gjort – coaching som middel til kompetanseutvikling. I Tveiten, S. & Boge, K. (Red.): Empowerment i helse, ledelse og pedagogikk. Gyldendal Akademisk.
Wig, B.B. (2018) Lærende organisasjoner. På vei mot organisasjon 5.0. Gyldendal
Zamboni, K., Baker, U., Tyagi, M., Schellenberg, J., Hill, Z. & Hanson, C, (2020) How and under what circumstances do quality improvement collaboratives lead to better outcomes? A systematic review. Implementation Science https://doi.org/10.1186/s13012-020-0978-z
Øvretveit, J, Bate, P, Cleary, P, Cretin, S, Gustafson, D, McInnes, K, McLeod, Wolfenter, T, Plsek, P, Robert, G, Shortell, S, Wilson, T (2002): Quality ollaboratives: lessons from research. Qual Saf Health Care 2002;11:345–351. http://dx.doi.org/10.1136/qhc.11.4.345.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Kristin Skutle, Kari Annette Os, Hege Berntzen, Sidsel Tveiten
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.