Experiences from a learning collaborative in primary care

A Focus group study

Authors

  • Kristin Skutle Bærum kommune
  • Kari Annette Os Helsedirektoratet
  • Hege Berntzen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Viken (Akershus)
  • Sidsel Tveiten OsloMet

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.5727

Keywords:

leadership support, learning collaborative, competence , coaching, implementation

Abstract

The purpose of this study was to investigate the experience of participants in a learning collaborative. The study has a qualitative design using focusgroupdiscussion as a data collection method. Qualitative content analysis was applied for analysis. Results: 
1.Learning together, from and about each other, provides a common experience and a platform for competence development. 2.Coaching is a contributing factor for systematic implementation.
3.Leadership support is perceived as a prerequisite for implementing competence interventions.

The learning collaboratives have developed the competence of the participants through networking and sharing knowledge and experiences. Leadership support is important. Line managers have a key role in setting aside time and resources to facilitate. However, leaders seem to be trapped in a severe prioritizing dilemma between demands and resources available, and the participants need for leadership support and facilitation. Managers need both room and competence to exercise an empowering management that safeguards the staffs autonomy. Further studies of the importance of leadership regarding learning collaboratives and competence development seem necessary.

Metrics

Metrics Loading ...

Author Biographies

Kristin Skutle, Bærum kommune

Prosjektleder, Helseetaten, Oslo kommune, tidligere FOU-leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Viken (Akershus),

Kari Annette Os, Helsedirektoratet

Seniorrådgiver, tidligere FOU-leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Viken (Akershus), kari.annette.os@helsedir.no

Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Viken (Akershus)

Rådgiver

Sidsel Tveiten, OsloMet

Professor

References

Amundsen, S. (2019). Empowerment i arbeidslivet. Et myndiggjøringsperspektiv på ledelse, selvledelse og medarbeiderskap. Cappelen Damm Akademisk

Andrews, T. & Gjertsen, H. (2014): Sykepleieledere og ledelse. Nordlandsforskning. NF-rapport nr. 4/2014. Hentet fra: https://www.nsf.no/Content/2515802/cache=20150405145453/NF-rapport%20Sykepleierledere%20og%20ledelse.pdf

Antonsen, Y. (2011). Engasjement og kontroll på arbeidsplassen. Hvordan styring påvirker refleksiv læring. (Doktoravhandling). Universitetet i Tromsø. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3331/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Antonsen, Y., Normann, A. K., Nilsen, H. R., & Magelssen, M. (2018). Systematisk etikkarbeid krever lederforankring. Tidsskrift for omsorgsforskning. 01/2018 (Volum 4). https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2018-01-06

Armson, G. & Whiteley, A. (2010). Employees´ and Managers´ Accounts of Interactive Workplace Learning: A Grounded Theory of «Complex Integrative Learning». Journal of Wokplace Learning, 22 (7), 409-427. DOI 10.1108/13665621011071091

Arnulf, J.K (2012). Hva er ledelse? Universitetsforlaget

Bergen kommune (2019). Kunnskapskommunen. Hentet fra: https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kunnskapskommunen

Bing-Jonsson, P.C, Foss, C. & Bjørk, T. (2016). The competence gap in community care: Imbalance between expected and actual nursing staff competence. Nordic Journal of Nursing research, Vol 36 (I), 27-37 https://doi.org/10.1177/0107408315601814

Dysthe, O. (red.) (2006). Dialog, samspel og læring. (3. opplag) Abstrakt forlag

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (2017). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250

Gjerde, S. (2010). Coaching. Hva. Hvorfor. Hvordan. (2. utgave). Fagbokforlaget

Helsedirektoratet (2018). Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov

Helse- og omsorgsdepartementet (2012) Morgendagens omsorg. (Meld.St. 29 2012-2013). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20122013/id723252/sec1

Helse- og omsorgsdepartementet (2014). Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. (Meld.St. 26 2014-2015). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/sec1

Helse- og omsorgsdepartementet (2008). Samhandlingsreformen. (St.mld. nr. 47, 2008-2009). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/d4f0e16ad32e4bbd8d8ab5c21445a5dc/no/pdfs/stm200820090047000dddpdfs.pdf

Holte, K.A., Holmås, T.H., Monstad, K. & Øygarden, O. (2019). Leiarspenn og organisering. Samanhengar med sjukefråvær og turnover. Rapport 33-2019. NORCE Samfunn. ISBN: 978-82-8408-054-3. Norwegian Research Centre.

Illeris, K. (2012) Læring. Oslo: Gyldendal akademisk

Institute for Healthcare Improvement (2003): The Breakthrough Series: IHI’s Collaborative Model for Achieving Breakthrough Improvement. IHI Innovation Series white paper. Boston: Institute for Healthcare Improvement; 2003. Hentet fra:

http://www.ihi.org/resources/Pages/IHIWhitePapers/TheBreakthroughSeriesIHIsCollaborativeModelforAchievingBreakthroughImprovement.aspx

Lovdata (2017). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250

Lycke, K. H (2006). Å lære i grupper. I Strømsø, H, Lycke, H.K & Lauvås, P. (red.) (2006): Når læring er det viktigtse. Undervisning i høyere utdanning. Cappelen Akademisk Forlag

Malterud, K. (2017). Kvalitative metoder i medisinsk forskning (4. utg.).

Universitetsforlaget.

Moen, F. (2009). Coaching and Performance Psychology. (Doktorgradsavhandling). NTNU, Trondheim.

Moland, L.E, Lien, L., Nygård, L & Hofstad, T. (2013). Læringsnettverk og innovasjon i kommunene. Fafo-rapport 2013:52 https://www.fafo.no/images/pub/2013/20342.pdf

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Folkehelseinstituttet) (2011) Læringsnettverk som verktøy i kvalitetsforbedring - en oppsummering av forskning og erfaring. Hentet fra:

https://www.fhi.no/publ/2011/laringsnettverk-som-verktoy-i-kvalitetsforbedring---en-oppsummering-av-fors/

NOU 2018:16 (2018) Det viktigste først— Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-16/id2622153/

Røkholt, G., Davidsen, L-S., Johnsen, H.N. & Hilli, Y. (2017). Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Nordisk sygeplejeforskning 03/2017 (Volum 7), 195-208, https://doi.org/10.18261/ISSN.1892-2686-2017-03-03

Stelter, R. (2012).Tredje generations coaching. En guide til narrativ-samskapende teori og praksis. Dansk psykologisk forlag.

Tveiten, S. (2014). Å praktisere empowermentprinsippene er lettere sagt enn gjort – coaching som middel til kompetanseutvikling. I Tveiten, S. & Boge, K. (Red.): Empowerment i helse, ledelse og pedagogikk. Gyldendal Akademisk.

Wig, B.B. (2018) Lærende organisasjoner. På vei mot organisasjon 5.0. Gyldendal

Zamboni, K., Baker, U., Tyagi, M., Schellenberg, J., Hill, Z. & Hanson, C, (2020) How and under what circumstances do quality improvement collaboratives lead to better outcomes? A systematic review. Implementation Science https://doi.org/10.1186/s13012-020-0978-z

Øvretveit, J, Bate, P, Cleary, P, Cretin, S, Gustafson, D, McInnes, K, McLeod, Wolfenter, T, Plsek, P, Robert, G, Shortell, S, Wilson, T (2002): Quality ollaboratives: lessons from research. Qual Saf Health Care 2002;11:345–351. http://dx.doi.org/10.1136/qhc.11.4.345.

Downloads

Published

2022-12-13

How to Cite

Skutle, K., Os, K. A., Berntzen, H., & Tveiten, S. (2022). Experiences from a learning collaborative in primary care: A Focus group study. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(2). https://doi.org/10.7557/14.5727

Issue

Section

Refereebedømte artikler