En Kvalitet i praksisstudier gjennom systematisert samarbeid mellom universitet og praksisfelt
Erfaringer fra et utviklingsarbeid ved vernepleier-utdanningen i Nord universitet
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6307Emneord (Nøkkelord):
Aksjonsforskning, helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning, praksisstudier, veiledning, profesjonskunnskap, vernepleieSammendrag
Hensikten med artikkelen er å beskrive erfaringer fra utprøving av ny praksismodell ved vernepleierutdanningen ved Nord universitet i perioden 2016-18. Målet med modellen var å utvikle et tettere samarbeid mellom utdanning og praksisfelt og å sikre god kvalitet på praksisstudiet. Metode: Det ble anvendt aksjonsforskning som tilnærming for å utvikle modellen. Evalueringen ble gjennomført ved hjelp av fokusgruppeintervju med studenter fra 1. og 2. studieår og deres praksisveiledere. Resultat: Organisering og rammer kan muliggjøre samhandling mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon. Trygghet i læringsprosessen skapes gjennom studenter i par og faste praksisveiledere. Konklusjon: Flerårig lederforankret avtale som avklarer faste møtepunkter mellom praksisfelt og utdanning er sannsynligvis sentralt for kontinuitet i samarbeidet. Møtepunkter for gjensidig utveksling av informasjon, utvikling av felles forståelse av kompetansekrav bidrar til å sikre et systematisk samarbeid. Strukturert veiledningsprosess kan gi gode forutsetninger for læring i praksisstudiet. Studenter i par og veiledningskontrakt kan være gode verktøy for å sikre kvalitet i praksisstudiet.
Statistikk
Referanser
Aigeltinger, E., Hagan , G., & Sørlie, W., (2012). Utfordringer med å veilede sykepleierstudenter i praksisstudier. Sykepleien Forskning 7(2):160-166. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2012.0084
Bakken, P., Pedersen, L., Wiggen, K. S. & Øygarden, K. F. (2019). Studiebarometeret 2018: Hovedtendenser. (NOKUT Rapport. 1-2019). https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/2019/studiebarometeret-2018_hovedtendenser_1-2019.pdf
Biggs, J. & Tang, C. (2011) Teaching for Quality Learning at University. Fourth Edition. England: Open University Press.
Boud, D., Cohen, R & Sampson, J (1999) Peer Learningand Assessment, Assessment & Evaluation in Higher Education, 24:4, 413-426, DOI:
https://doi.org/10.1080/0260293990240405
Braun, V., & Clarke, V. (2021). Thematic analysis. Å practical guide. Sage Publication. ISBN 9781473953246
Caspersen, J. & Kårstein, A. (2013). Kvalitet i praksis. Oppfatninger om kvalitet blant praksisveiledere. Rapport NIFU. Oslo: Helsedirektoratet. https://nifu.brage.unit.no/nifuxmlui/bitstream/handle/11250/280417/NIFUrapport2013-14.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Coghlan, D and Brannick, T. (2014). Doing Action Research In Your Own Organization, (4th Edition). London: Sage.
Drange, B. (2013) Utprøving av tospann som veiledningsmodell. Uniped 03/2013 https://doi.org/10.3402/uniped.v36i3.22725
Egilsdòttir, H., & Fermann, H., Ö. (2017). Kombinasjonsstillinger i praksisstudier. Sykepleien. https://sykepleien.no/forskning/2017/02/kombinasjonsstillinger-i-praksisstudier
Forskrift om felles rammeplan. (2017). Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. 2017-09-06-1353. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-06-1353
Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning. (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (FOR-2019-03-15-411) Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-411
Foster, H., Ooms, A., Marks-Maran, D. (2015). Nursing students`expectations and experiences of mentorship. Nurse Education Today. 35(1),18-24. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2014.04.019
Frøysa K. J., Møllersen, A. A. & Alteren. J. (2013). Etterveiledning betydning for praksisveileders kompetanse. Vård i Norden, 33(4):23-27. https://doi.org/10.1177/010740831303300406
Halkier, B. (2010). Fokusgrupper. Oslo: Gyldendal akademisk (4), 868-877. https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.2011.05789.x
Halkier, B. (2016). Fokusgrupper. Danmark: Samfunnslitteratur. ISBN 9788759322086
Hauge, K. W., Brask,. O. D., Bachmann, L., Bergum, I. E., Heggdal., W. M., Inderhaug, H., Grønvik, C. K. U. & Julnes, S. G. (2016). Kvalitet i praksisstudier i sykepleier- og vernepleierutdanning. Nordisk tidsskrift for helseforskning. 12 (1) https://doi.org/10.7557/14.3772
Hegerstrøm, T. (2018). Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning: Analyse av studentenes kommentarer i Studiebarometeret 2016 (NOKUTS utredninger og analyser 3-2018). Oslo: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. ISSN-nr 1892-1604 https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2018/hegerstrom_turid_til_glede_og_besvar_praksis_i_hoyere_utdanning_3-2018.pdf
Helseth, A. I., Lid, S. E., Kristiansen, E., Fetscher, E., Karlsen, H. J., Skeidsvoll K. J.& Wiggen, K. S. (2019). Kvalitet i praksis – utfordringer og muligheter (NOKUT Rapport 16/2019) https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/kvalitet-i-praksis-utfordringer-og-muligheter_16-2019.pdf
Helsepersonelloven (1999). Lov om helsepersonell (LOV-1999-07-02-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
Hovdhaugen, E., Nesje, K. & Reegård, K.,(2021). Hvordan sikre at sykepleiestudentene oppnår læringsutbytter i praksisstudiene. Jakten på gode eksempler. (NIFU Rapport 2021:1). ISSN 1892-2597 file:///D:/ARTIKKEL%20OG%20RAPPORT%20og%20modeller%202020%20november/Artikkel/Artikkel%20Uniped/ARTIKKEL%20mai%202021/NIFUrapport2021-1.pdf
Irgens, E.J. (2007). Profesjon og organisasjon. Å arbeide som profesjonsutdannet. Bergen: Fagbokforlaget.
Johansen, O., & Aglen, E. (2015) SHOPP -samhandling HiNT og praksisfelt vedrørende praksis som læringsarena. Arbeidsnotat nr 264. Steinkjer: Høgskolen i Nord Trøndelag. https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2366262/Arbeidsnotat264.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Jokelainen, M., Jamookeeah, D., Tossavainen, K. & Turunen, H. (2013). Finnish and British mentors' conceptions of facilitating nursing students' placement learning and professional development. Nurse Education in Practice. 13(1), 61-67. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2012.07.008
Kristiansen E., & Wiggen K. S. (2019). Praksis sett fra et administrativt perspektiv. Del av prosjektet «Operasjon praksis» 2018-2020. Delrapport V.https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/kristiansen_wiggen_praksis-sett-fra-et-administrativt-perspektiv_5-2019.pdf
Kvale, S., & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. 3.utg. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN: 9788205463547
Kårstein, A. & Caspersen, J. (2014). Praksis i helse- og sosialfagutdanningene. En litteraturgjennomgang, NIFU-rapport 16/2014 https://nifu.brage.unit.no/nifuxmlui/bitstream/handle/11250/280127/NIFUrapport2014-16.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Lid, S. E., Stolinski, H. S. & Kvernenes, M. S. (2019). Hva har NOKUT sagt om kvalitet i praksis? NOKUT-rapport 4/2019. Oslo: NOKUT
McNiff, J. (2010). Action Research for Professional Development. Concise advice fro new and experienced action researchers. Great Britain: MPG Group, Bodmin and King`s Lynn. ISBN 978 1 902047 03 4
Maasø, Anne-Grete (2016). Kvalitet og kompetanse i praksisveiledning av vernepleier – og sykepleierstudenter i kommunehelsetjenesten i Nord Trøndelag. Senter for omsorgsforskning. Rapportserie:Nr8/2016. https://ekstranett.helsemidt.no/Samhandling/hnt/tjenesteavtale6og7/Delte%20dokumenter/Vedlegg%20sak%202%20-%20Kvalitet%20og%20kompetanse%20i%20praksis%20Rapport%2008.2016.pdf
NOKUT (2019). Kvalitet i praksis. Utfordringer og muligheter. Samlerapport.https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/kvalitet-i-praksis-utfordringer-og-muligheter_16-2019.pdf
Nord universitet (2020). Personvernerklæring for forskningsdeltakere. https://www.nord.no/no/om-oss/personvern/forskningsdeltakere
NSD (2020). Norsk senter for forskningsdata https://www.nsd.no/personverntjenester
Onstad R. F, Nordhaug M, Iversen A, Skommesvik S, Haukland M, Uppsata, S. E et al. (2018). Kvalitet i praksisveiledning – en vedvarende utfordring? Erfaringer fra praksisveiledere. I: Tveiten S, Iversen A, red. Veiledning i høyere utdanning. En vitenskapelig antologi. Bergen: Fagbokforlaget. s. 86– 102.
Patton, M. Q. (2015). Qualitative Evaluation and Research Methods. Thousand Oaks, CA: Sage. ISBN: 978150630319205
Papathanasiou I. V, Tsaras K. & Sarafis P.(2013). Views and perceptions of nursing students on their clinical learning environment: Teaching and learning. Nurse Educ Today. 2013;34(1),57–60.https://doi.org/10.1016/j.nedt.2013.02.007
Raaen, F. D.(2017). Organisering og utbytte av praksisopplæringen, i Mausethagen, S. og Smeby, J-C. (red.) Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s. 106-117). Oslo: Universitetsforlaget,
Shogi, M., Sajadi, M., Oskouie, F., Dehnad, A., & Borimnejad, L. (2019). Strategies for bridging the theory-practice gap from the perspective of nursing experts. Heliyon 5 https://doi.org/10.1016/j.heliyon.2019.e02503
Silva, P., Lopes, B., Costa, M., Melo, A.I., Dias, G.P., Brito, E., og Seabra, D. (2018). The milliondollar question: can internships boost employment? Studies in Higher Education, 43(1), s. 2-21. https://doi.org/10.1080/03075079.2016.1144181
Skikkethetsforskriften (2006). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning FOR-2006-06-30-859. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859
Strand, K., Devold, K. & Dihle, A. (2013). Sykepleierstudenters erfaringer med praksisstudier organisert som studenttett post. Sykepleien forskning. 10.4220/sykepleienf.2013.0012 https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2013.0012
Studietilsynsforskriften. (2017). Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. Lovdata. 2017-02-07-137 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-02-07-137
Terum, L. I. & Smeby, J.-C. (2014). Akademisering, kvalitet og relevans. I: N. Frølich, E. Hovdhauge & L. I. Terum (Red.), Kvalitet, kapasitet og relevans: Utviklingstrekk i norsk høyere utdanning (s. 114-143). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Tveiten, S. (2019) Veiledning – mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget.
Tveiten, S & Igland, O. (2020). Erfaringer med utprøving av en modell for praksisveiledning på masternivå Sykepleien forskning https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2020.83026
Universitets- og høgskolerådet (2016). Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning. https://www.regjeringen.no/contentassets/86921ebe6f4c45d9a2f67fda3e6eae08/praksispr osjektet-sluttrapport.pdf
Universitets- og høgskolerådet (2018). Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene. Vedtatt av UHR, Helse og sosialfag 2018, sist endret 03.05.2021. https://www.uhr.no/temasider/nasjonale-retningslinjer/veiledende-retningslinjer-for-praksisveiledere-i-helse-og-velferdstjenestene/
Vae, K.J., Kvalevaag, H.K., & Löfmark, A. (2017). Nursing students’ perceptions of peer learning as a learning model in clinical practice and students’ learning through peer learning - an evaluation study. Nordisk tidskrift for helseforskning. https://doi.org/10.7557/14.4218
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Odil Sætertrø, Gunn Eva Solum Myren
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
