Aktivitet som ressurs hos pensjonister i det moderne samfunn
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6390Emneord (Nøkkelord):
aktivitet, eldre, helse, livskvalitet, modernitet, pensjonisterSammendrag
Innledning: Samfunnet er i endring. For å møte en økende andel eldre i befolkningen på en bærekraftig måte, er ‘aktiv aldring’ et offentlig satsingsområde. Det er behov for mer kunnskap om aktivitet hos funksjonsfriske i den aldrende befolkningen. Metode: Kvalitativ beskrivende metode. Konvensjonell innholdsanalyse av skriftlige rapporter fra individuelle intervjuer med funksjonsfriske, hjemmeboende alderspensjonister om aktivitet i hverdagen.
Resultat: Pensjonistene kombinerte tradisjonell privat fritidsaktivitet med moderne aktiviteter og bidrog i samfunnsvirksomheter. Aktivitet var en ressurs for å holde seg i form og oppleve mening og trivsel i hverdagslivet. Konklusjon: Funksjonsfriske alderspensjonister opplever identitetsbevarende kontinuitet, trivsel, mening og helsegevinst ved å kombinere tradisjonelle og nye samfunnstilrettelagte aktivitetstyper og samfunnsnyttig aktivitet. Studiens funn peker på at funksjonsfriske alderspensjonister kan være ressurser i en bærekraftig utvikling av et aldersvennlig samfunn. Det er behov for mer kunnskap om helsefremmende og kulturforankrede aktivitetstiltak som kan møte samfunnets intensjon om aktiv aldring i den aldrende befolkningen.
Metode: Kvalitativ beskrivende metode. Konvensjonell innholdsanalyse av studenters skriftlige rapporter om individuelle intervjuer med hjemmeboende alderspensjonister om aktivitet i hverdagen.
Resultat: Analysen avdekket to tema; aktivitetstyper og helse og livskvalitet. Pensjonistene kombinerte tradisjonell privat fritidsaktivitet og aktiviteter det er lagt til rette for i det moderne samfunn. De var både ytere og nytere i samfunnstilrettelagt aktivitet. Noen tradisjonelle aktiviteter synes å forsvinne. Helse og livskvalitet omhandlet å holde seg i form, mening i livet og velbefinnende og glede.
Konklusjon: Det tradisjonelle og det moderne synes å sameksistere i pensjonistenes aktivitetsvalg og gi opplevelse av mening i tilværelsen. Aktivitet fremstår som salutogen helseressurs. Det er behov for mer kunnskap om aktivitetstilbud til eldregenerasjonen.
Statistikk
Referanser
Alcañiz, M., Solé-Auró, A. (2018). Feeling good in old age: factors explaining health-related quality of life. Health and quality of life outcomes, 16(1), 1-9. Doi: https://doi.org/10.1186/s12955-018-0877-z
Ambugo, E.A., Andfossen, N.B., Cappelen, K., Dale, B., Devik, S.A., Fredwall, T.E., Hartviksen, T., Jacobsen, F.F., Kvaal, B., Løkken, B.I., Melby, L., Moe, A., Nilsen, E.R., Solstad, L.J. Solvoll, B.-A., Strøm, B.S., Sundsbø, A.O. (2021). Kjerneområder i Leve hele livet-reformen - En oppsummering av kunnskap om frivillighet, pårørende, medvirkning og digital kompetanse. Oppsummering nr. 27, Senter for omsorgsforskning. https://hdl.handle.net/11250/2830246
Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium- den salutogene modellen. Gyldendal akademisk.
Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health. Jossey-Bass Publishers.
Bengtsson, M. (2016). How to plan and perform a qualitative study using content analysis. NursingPLus Open 2, 8-14.
Brainard, J., Cooke, R., Lane, K., & Salter, C. (2020). Physical activity and retirement: original analysis of responses to the English Adult Active Lives Survey. International Journal of Public Health, 65(6), 871-880. https://doi.org/10.1016/j.npls.2016.01.001
Creswell, J.W. (2007). Qualitative inquiry & research design. Choosing among five approaches. (2.utg.). Sage Publications.
Donovan, R.J. & McHenry, J.A. (2014). Act-Belong-Commit: Lifestyle Medicine for Keeping Mentally Healthy. Am J Lifestyle Med, 2;10(3):193-199. https://doi.org/10.1177/1559827614536846. eCollection 2016 May-Jun
Donovan, R. J., Koushede, V. J., Drane, C. F., Hinrichsen, C., Anwar-McHenry, J., Nielsen, L., ... & Santini, Z. I. (2021). Twenty-one reasons for implementing the act-belong-commit—‘abcs of mental health’campaign. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(21), 11095. https://doi.org/10.3390/ijerph182111095
Eide, H., Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner. (3.utg.). Gyldendal akademisk.
Enmarker, I., Hellzén, O., Ekker, K. & Berg, A.-G. (2012) Health in older cat and dog owners: The Nord-Trondelag Health Study (HUNT)-3 study. Scandinavian Journal of Public Health; 40(8):718-724. https://doi.org/10.1177/14034948124650
Ferrans, C.E., Zerwic, J.J., Wilbur, J.E. & Larson, J.L. (2005) Conceptual model of health-related quality of life. J Nurs Scholarsh;37(4), 336–42. https://doi.org/10.1111/j.1547-5069.2005.00058.x
Folkehelseinstituttet (2022). Fysisk aktivitet i Norge. Fysisk aktivitet - Folkehelserapporten - FHI
Giddens, A. (2013). The consequences of modernity. John Wiley & Sons.
Giddens, A. (1996). Modernitet og selvidentitet. Hans Reitzels forlag.
Hansen, T., & Daatland, S. O. (2016). Aldring, mestringsbetingelser og livskvalitet. Helsedirektoratet. Aldring, mestringsbetingelser og livskvalitet.pdf (helsedirektoratet.no)
Helbostad, J. L., Granbo, R. & Østerås, H. (2016). Aldring og bevegelse: Fysioterapi for eldre. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Helsedirektoratet (2022). Folkehelse i et livsløpsperspektiv – Helsedirektoratets innspill til ny folkehelsemelding. Folkehelse i et livsløpsperspektiv - Helsedirektoratets innspill til ny folkehelsemelding - Helsedirektoratet
Helsedirektoratet (2019). Fysisk aktivitet for barn, unge, voksne, eldre og gravide. Nasjonale faglige råd. Fysisk aktivitet for voksne og eldre.pdf
Helsedirektoratet (2018). Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem (pdf). Rapport IS-2727.
Helsedirektoratet (2016). Analyse av utviklingstrekk i omsorgssektoren. Rapport IS-2469. Analyse av utviklingstrekk i omsorgssektoren 2015.pdf (helsedirektoratet.no).
Helse- og omsorgsdepartementet (2019). Folkehelsemeldinga- gode liv i eit trygt samfunn (Meld.St. 19 (2018-2019). Meld. St. 19 (2018–2019) - regjeringen.no.
Helse- og omsorgsdepartementet (2018). Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre (Meld. St. 15 (2017–2018). https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/innsikt/leve-hele-livet/id2547684/
Hsieh, H.-F.& Shannon, S.E. (2005). Three Approaches to Qualitative Content Analysis. Qual Health Res; 15: 1277 – 1288. https://doi.org/10.1177/1049732305276687
Hughes, M. J., Verreynne, M. L., Harpur, P., & Pachana, N. A. (2020). Companion animals and health in older populations: A systematic review. Clinical gerontologist, 43(4), 365-377. https://doi.org/10.1080/07317115.2019.1650863
Jakobsen, D.I. (2015). Hvordan gjennomføre undersøkelser?: Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Cappelen Damm.
Jantunen, H., Wasenius, N., Salonen, M. K., Kautiainen, H., von Bonsdorff, M. B., Kajantie, E., & Eriksson, J. G. (2019). Change in physical activity and health‐related quality of life in old age—A 10‐year follow‐up study. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 29(11), 1797-1804. https://doi.org/10.1111/sms.13501
Johnsen, H. C., Evensen, A. E., & Brataas, H. V. (2021). Forebyggende hjemmebesøk til eldre. I:Hedlund, M., Ingstad, K., Moe, A. (red). God helse- Kunnskap for fremtidens kommunehelsetjeneste. (s. 115-133). Universitetsforlaget.
Johnsen, E. (2017). Sosial, digital kontakt: Opplæring av eldre – erfaringer fra 2016. Nasjonalt senter for e-helseforskning. Rapportnummer 05-2017. http://hdl.handle.net/11250/2598659
Kirkevold, M., & Brodtkorb, K. (2008). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Gyldendal akademisk.
Klima- og miljødepartementet (2018). Handlingsplan for friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet. https://www.regjeringen.no/contentassets/c89f9ea09a1e40fab3fefba28668fddb/96030_kld_handlingsplan_uu.pdf
Koushede, V., & Donovan, R. (2022). Applying salutogenesis in community-wide mental health promotion. In The handbook of salutogenesis (pp. 479-490). Springer, Cham.
Krendl, A. C., & Perry, B. L. (2021). The impact of sheltering in place during the COVID-19 pandemic on older adults’ social and mental well-being. The Journals of Gerontology: Series B, 76(2), e53-e58. https://doi.org/10.1093/geronb/gbaa110
Larsson, A., Österholm, J.H. (2022). Promoting Active and Healthy Ageing at Day Centers for Older People. Activities Adaptation & Aging, 46(1):1-15. https://doi.org/10.1080/01924788.2022.2028050
Lippke, S., & Cihlar, V. (2020). Social participation during the transition to retirement: Findings on work, health and physical activity beyond retirement from an interview study over the course of 3 years. Activities, Adaptation & Aging, 1-24. https://doi.org/10.1080/01924788.2020.1728471
Marquez, D. X., Aguiñaga, S., Vásquez, P. M., Conroy, D. E., Erickson, K. I., Hillman, C., ... & Powell, K. E. (2020). A systematic review of physical activity and quality of life and well-being. Translational behavioral medicine, 10(5), 1098-1109. https://doi.org/10.1093/tbm/ibz198
Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag. Universitetsforlaget.
Mæland, J. G. (2009). Hva er helse. Universitetsforlaget.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (2018). Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for NÆRTUR. Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet (nmbu.no).
Norsk Friluftsliv (2021). Gratis brosjyre om friluftsliv for seniorer - Norsk Friluftsliv.
Nordtug, B., Brataas, H.V. & Rygg L.Ø. (2018). The use of videoconferencing in nursing for people in their homes: A review. Nursing Reports. https://doi.org/10.4081/nursrep.2018.6761
Polit, D.F. & Beck, C.T. (2017). Essentials of nursing research. Methods, appraisal, and utilization (9.utg). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins.
Regjeringen i Norge. (2020) Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029. (regjeringen.no). Departementenes handlingsplan (regjeringen.no)
Regjeringen i Norge. (2019) Hva er et eldreråd? Hva er et eldreråd? - regjeringen.no
Rygg, L. Ø., Brataas, H. V., & Nordtug, B. (2021). Oncology nurses’ lived experiences of video communication in follow-up care of home-living patients: A phenomenological study in rural Norway. European Journal of Oncology Nursing, 52, 101955. https://doi.org/10.1016/j.ejon.2021.101955
Santini, Z. I., Jose, P. E., Koyanagi, A., Meilstrup, C., Nielsen, L., Madsen, K. R., & Koushede, V. (2020). Formal social participation protects physical health through enhanced mental health: A longitudinal mediation analysis using three consecutive waves of the Survey of Health, Ageing and Retirement in Europe (SHARE). Social Science & Medicine, 251, 112906. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2020.112906
Statistisk sentralbyrå (2022). Nasjonale befolkningsframskrivinger 2022. https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/artikler/nasjonale-befolkningsframskrivinger-2022
Sudmann, T. T. (2017) Aktivitet og fellesskap for eldre. Senter for omsorgsforskning, rapportserie nr. 6/2017. sudmann.pdf (unit.no)
Townsend, M. & Weerasuriya, R. (2010). Beyond Blue to Green. The benefits of contact with nature for mental health and well-being. Beyond Blue Limited: Melbourne, Australia.
Tulloch, A., Bombell, H., Dean, C. & Tiedemann, A. (2018). Yoga-based exercise improves health-related quality of life and mental well-being in older people: a systematic review of randomised controlled. Age and ageing, 47(4):537-544. https://doi.org/10.1093/ageing/afy044
Vorkinn, M., Vittersø, J. & Riese, H. (2000). Norsk friluftsliv – på randen av modernisering? Østlandsforskning.
Walker, A. (2002). A strategy for active ageing. International social security review. 55(1): 121-39. https://doi.org/10.1111/1468-246X.00118
World Health Organization (WHO). (2021). Decade of healthy ageing: baseline report. WHO. https://www.who.int/publications/i/item/9789240017900
World Health Organization (WHO). Regional Office for Europe. (2018). Age-friendly environments in Europe: indicators, monitoring and assessments. World Health Organization. Regional Office for Europe. https://apps.who.int/iris/handle/10665/334284
World Health Organization (WHO) (2002). Active ageing: A policy framework. https://apps.who.int/iris/handle/10665/67215
Whoqol Group (1995). World Health Organization quality of life assessment (WHOQOL): position paper from the World Health Organization; Soc Sci Med, 41(10):1403–9. https://doi.org/10.1016/0277-9536(95)00112-K
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Hanne Cecilie Johnsen, Kari Grande Andresen, Aud Emelie Evensen †, Hildfrid Vikkelsmo Brataas
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
