Trøstens stille stemme i helsesykepleiekonsultasjoner

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.6501

Emneord (Nøkkelord):

trøst, helsesykepleie, Levinas

Sammendrag

Å gi trøst er en integrert del av sykepleie, og å få trøst er et grunnleggende menneskelig behov. I dette vitenskapelige essayet ser vi nærmere på hvordan fenomenet trøst kommer til uttrykk i norsk helsesykepleiepraksis. Helsesykepleiere i Norge yter ikke pleietjenester, men tilbyr helsefremmende og forebyggende helsetjenester til barn og unge mellom 0 og 20 år. Deres omsorgspraksis har blitt beskrevet som usynlig. Hensikten med artikkelen er å utforske hvordan trøst kommer til uttrykk i helsesykepleiekonsultasjoner på helsestasjon for barn og ungdom og i skolehelsetjenesten. Eksempler fra empirisk forskning er utgangspunktet for refleksjonene og tolkningen. Levinas filosofi bidrar til å forstå trøst som en respons til et annet menneskets sårbarhet. Tolkningsprosessen har vist at det å snakke med, berøre og lytte til kan være en trøst når helsesykepleieren er oppriktig og viser at hun bryr seg med sin personlige og profesjonelle tilstedeværelse.

Statistikk

Laster statistikk…

Forfatterbiografier

Anne Clancy, UiT

Professor, Helsesykepleier | Institutt for helse og omsorgsfag

Det helsevitenskapelige fakultetet

Leder, Forskningsgruppa Liv og livsmot

UiT: Norges Arktiske Universitet – Harstad ‪+47 77058254 | ‪anne.clancy@uit.no‪www.uit.no

Hilde Laholt, UiT Norges Arctiske Universitet

Offentlig godkjent sykepleier, helsesykepleier / førsteamanuensis

Fagansvarlig ved mastergradsutdanningen i helsesykepleie

Institutt for helse- og omsorgsfag

Det helsevitenskapelige fakultet

UiT Norges arktiske universitet

Referanser

Clancy, A. & Svensson, T. (2007). 'Faced' with responsibility: Levinasian ethics and the challenges of responsibility in Norwegian public health nursing. Nursing Philosophy, 8(3), 158–166. https://doi.org/10.1111/j.1466-769X.2007.00311.x.

Clancy, A. (2010) Perceptions of public health nursing practice- on borders and boundaries, visibility and voice. Doktorgradsavhandling, NHV Rapport 2010.

Clancy, A. (2011). An embodied response: Ethics and the nurse researcher. Nursing Ethics, 18(1), 112-121. https://doi.org/10.1177/0969733010385531

Clancy, A. & Svensson, T. (2010) Perceptions of public health nursing consultations: tacit understanding of the importance of relationships. Primary Health Care Research & Development 11(04), 363-373. https://doi.org/10.1017/S1463423610000137

Clancy, A. (2012a) The ceremonial order of public health nursing consultations: an ethnographic study. Journal of Clinical Nursing. 21(17-18), 2555-2566. https://doi.org/10.1111/j.1365-2702.2011.04024.x

Clancy, A. (2012b). I R. Thorsen, K.S. Mæhre & K. Martinsen (Red.) Dybden i et helsesøstermøte. Fortellinger om etikk (s. 63-83). Bergen. Fagbokforlaget.

Fredriksson, L. (1999). Modes of relating in a caring conversation: A research synthesis on presence, touch and listening. Journal of Advanced Nursing, 30(5), 1167–1176. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1046/j.1365-2648.1999.01192.x

Gadamer, H.-G. (2004). Truth and Method. (2. utg., J. Weinsheimer & DG Marshall, overs.). Continuum. (Originalverk publisert 1960).

Golsäter, M., Sidenvall, B., Lingfors, H. & Enskär, K. (2011). Adolescents' and school nurses' perceptions of using a health and lifestyle tool in health dialogues. Journal of Clinical Nursing, 20(17–18), 2573–2583. https://doi.org/10.1111/j.1365-2702.2011.03816.x

Green, C. (2012). Nursing intuition: A valid form of knowledge. Nursing Philosophy, 13, 98–111. https://doi.org/10.1111/j.1466-769X.2011.00507.x

Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Oslo: Helsedirektoratet (sist oppdatert 10. juni 2022). https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

Jankunis, F., Dahlke, S. & Jantzen, D. (2021). Philosophy at the intersection of thinking and doing in nursing. Nursing Philosophy, 22, e12346. https://doi.org/10.1111/nup.12346

Kolcaba, K.Y. (1994). A theory of holistic comfort for nursing. Journal of Advanced Nursing, 19(6), 1178–1184. https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.1994.tb01202.x

Kolcaba, K.Y. (2001). Evolution of the mid-range theory of comfort for outcomes research. Nursing Outlook, 49(2), 86–92. https://doi.org/10.1067/mno.2001.110268

Kolcaba, K.Y. (2003). Comfort theory and practice. Springer Publishers.

Lavoie, M., De Koninck, T., & Blondeau, D. (2006). The nature of care in light of Emmanuel Levinas. Nursing philosophy, 7(4), 225-234. https://doi.org/10.1111/j.1466-769X.2006.00279.x

Lemermeyer, G. (2021). Embodied Ethics: Phenomenology of the NICU Nurse’s

Touch. Qualitative Health Research, 31(9), 1570–1581 https://doi.org/10.1177/10497323211005434

Levinas, E. (1969). Totality and infinity / an essay on exteriority. Duquesne University Press.

Levinas, E. (1984). Ethics and infinity. Kryssstrømmer, 34(2), 191–203.

Levinas, E. (1991). Otherwise than being, or beyond essence. Kluwer.

Levinas, E. & Robbins, J. (2001). Is it righteous to be?: Interviews with Emmanuel Lévinas. Stanford University Press.

Lipari, L. (2012). Rhetoric's other (Retorikkens andre). Philosophy & Retoric,

(3), 227–245. https://doi.org/10.5325/philrhet.45.3.0227

Lykkeslet, E. & Gjengedal, E. (2006). How can everyday practical knowledge be understood with inspiration from philosophy? (Hvordan kan praktisk kunnskap forstås med inspirasjon fra filosofi?). Nursing Philosophy, 7(2), 79–89. https://doi.org/10.1111/j.1466-769X.2006.00256.x

Malinowski, A. & Stamler, LL (2002). Comfort: Exploration of the concept in nursing. Journal of Advanced Nursing, 39(6), 599–606. https://doi.org/10.1046/j.1365-2648.2002.02329.x

Martinsen, K. (2006). Care and vulnerability. (L.E. Kjerland, overs.). Oslo: Akribe.

McIlveen, K.H. & Morse, J.M. (1995). The role of comfort in nursing care: 1900–1980. Clinical Nursing Research, 4(2), 127–148. https://doi.org/10.1177/105477389500400202

Morse, J.M. (1983). An ethnoscientific analysis of comfort: A preliminary investigation. Nursing Papers, 15(1), 6–20.

Morse, J.M. (1992). Comfort. Clinical Nursing Research, 1(1), 91–106. https://doi.org/10.1177/105477389200100110

Morse, J.M. (2000). On comfort and comforting. The American Journal of Nursing, 100(9), 34–37. https://doi.org/10.2307/3522222

Norsk Sykepleier Forbund (2022). Yrkes etiske retningslinjer for sykepleiere. https://www.nsf.no/etikk-0/yrkesetiske-retningslinjer.

Pinto, S., Caldeira, S., Martins, J.C. & Rodgers, B. (2017). Evolutionary analysis of the concept of comfort. Holistic Nursing Practice, 31(4), 243–252. https://doi.org/10.1097/HNP.0000000000000217

Reed, P.G. (2018). Philosophical issues and nursing science. Nursing Science Quarterly, 31(1), 31–35. https://doi.org/10.1177/0894318417741101

Schaffer, M.A., Keller, L.O. & Reckinger, D. (2015). Public health nursing activities: Visible or invisible? Public Health Nursing, 32(6), 711–720. https://doi.org/10.1111/phn.12191

Trudeau, EL (2014). To comfort always: An autobiography. Big Byte Books.

Wensley, C., Botti, M., McKillop, A. & Merry, A.F. (2017). A framework of comfort for practice: An integrative review identifying the multiple influences on patients' experience of comfort in healthcare settings. International Journal for Quality in Health Care, 29(2), 151–1

Nedlastinger

Publisert

13.12.2022

Hvordan referere

Clancy, A., & Laholt, H. (2022). Trøstens stille stemme i helsesykepleiekonsultasjoner. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6501

Utgave

Seksjon

Fagfellevurderte essays