Møtet – å se og bli berørt av pasienten
En grunn for etisk kompetanse hos helsepersonell
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6647Emneord (Nøkkelord):
etisk kompetanse, helsepersonell, systematisk tekstkondensering, hermeneutisk applikasjonsforskningSammendrag
I denne omsorgsvitenskaplige studien søker vi en dypere forståelse av helsepersonells erfaringer av utfordringer og grunnlag for å opprettholde etisk kompetanse i klinisk praksis. Studien har et kvalitativ design. Metodologien er
hermeneutisk applikasjonsforskning. Tolv deltakere fra ulike profesjoner, fordelt på to grupper, deltok i dialoger om etisk kompetanse. Systematisk tekstkondensering er brukt som metode for å analysere dataene.
Funnene presenteres i fire temaer: I komplekse kliniske erfaringer blir etikken utfordret, Å skape rom for refleksjon, Å se mennesket og Å bli berørt av pasienten. Resultatet bekrefter at møtet mellom helsepersonell og pasient er betydningsfullt, og at møtet i seg en iboende etikk. Helsepersonell arbeider i en spenning mellom å se mennesket i pasientrollen og å bli overveldet av lidelse i et system preget av travelhet og gjøremål. I dette spenningsfeltet kan helsepersonell være i en danningsprosess, gjennom refleksjon som fremmer og opprettholder etisk kompetanse. Funnene presenteres i fire temaer: I komplekse kliniske erfaringer blir etikken utfordret, Å skape rom for refleksjon, Å se mennesket og Å bli berørt av pasienten. Resultatet bekrefter at møtet mellom helsepersonell og pasient er betydningsfullt, og at møtet i seg en iboende etikk. Helsepersonell arbeider i en spenning mellom å se mennesket i pasientrollen og å bli overveldet av lidelse i et system preget av travelhet og gjøremål. I dette spenningsfeltet kan helsepersonell være i en danningsprosess, gjennom refleksjon som fremmer og opprettholder etisk kompetanse.
Statistikk
Referanser
Alvsvåg, H. (2013). Innsiktbasert profesjonell praksis bør erstatte kunnskapsbasert praksis. I Alvsvåg, H., Å. Bergland, Å. & O. Førland, O (Red.). Nødvendige omveier. En vitenskapelig antologi til Kari Martinsens 70 -års dag. Cappelen Damm.
Bjerga, G. H. (2020). Danningens vesen i møtet med det lidende mennesket. Akademisk avhandling. Åbo Akademis förlag.
Bruland Vråle, G., Borge, L. & Nedberg, K. (2017). Etisk refleksjon og bevisstgjøring i veiledning. Sykepleien forskning. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2017.61626
Carpenter, C., Ericksen, J., Purves, B. & Hill, S.D. (2004). Evaluation of the perceived impact of an interdisciplinary healthcare ethics course on clinical practice. Learning in Health and Social Care 3(4), 223–36. https://doi.org/10.1111/j.1473-6861.2004.00077.x
Ekebergh, M. & Lindbergh, E. (2020). The interaction between learning and caring - the patient’s narrative as a foundation for lifeworld-led reflection in learning and caring. Reflective Practice 21(4), 552‒564. https://doi.org/10.1080/14623943.2020.1783223
Eriksson, K. (2009). Evidens – det sanna, det sköna, det goda och det eviga. I Eriksson, K. & Martinsen, K. (Red.), Å se og å innse (s.35‒76). Akribe AS.
Etiske retningslinjer for sykepleieforskning i Norden (2003). https://ssn-norden.dk/wp-content/uploads/2020/05/ssns_etiske_retningslinjer_0-003.pdf
Førde, R. & Aasland Gjerløw, O. (2013). Moralsk stress og faglig ytringsfrihet blant leger. Den Norske Legeforening 133(13), 10‒14.
Grace, J.P., Robinson, M.E., Jurchak, M., Zollfrank, A.A. & Lee, S.M. (2014). Clinical Ethics Residency for Nurses. An Education Model to Decrease Moral Distress and Strengthen Nurse Retention in Acute Care. The Journal of Nursing Administration 44(12), 640‒646. https://10.1097/NNA.0000000000000141
Hansen, F. T. (2022). Att skrive seg ut mot det gådefulde via undringens fire verdenshjørner. I Herholdt-Lomholdt, S.M. (Red.). Fenomenologi. Å leve, samtale og skrive ut mot det gåtefulle i tilværelsen.(s. 55‒87).Fagbokforlaget.
Helsinkideklarasjonen 1964 (2000). https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/lover-retningslinjer/helsinkideklarasjonen/
Johnstone, J.M. (2015). Moral competence in nursing. Australian Nursing and Midwifery Journal 22(10), 33.
Jormsri, P., Kunaviktikul, W., Ketefian, S. & Chaowalit, A. (2005). Moral competence in nursing practice. Nursing Ethics 12(6), 582‒92. https://doi.org/10.1191/0969733005ne828oa
Nyholm, L., Koskinen, C.& Nyström, L. (2015). Hemeneutisk samskapande genom dialog. I L. Nyström, C. Koskinen & Y.Näsman (Red) Hermeneutisk forskningspraxis. (s. 69-77) Åbo Akademi.
Kjær T. A. (2013). Hvordan vi er og bør være sammen som mennesker. træk af Kari martinsens Løgtsrup-læsning. I Alvsvåg, H., Bergland Å., og Førland, O. (red.) Nødvendige omveier,En vitenskapelig antologi til Kari Martinsens 70-årsdag. Cappelen Damm.
Koskinen, C. (2020). Etisk kompetens, I Rehnsfeldt, A. & Arman, M. (Red.). Klinisk vårdvetenskap: vårdande på teoretisk grund. (s 28‒43) Liber förlag.
Koskinen, C., Kaldestad, K., Rossavik, B. D., Ree Jensen, A. & Bjerga, G. H. (2021). Multi-professional ethical competence in healthcare – an ethical practice model. Nursing Ethics 29(4), 1003–1013. https://doi.org/10.1177/09697330211062986
Kulju, K., Stolt, M., Suhonen, R. & Leino-Kilpi, H. (2016). Ethical competence: A concept analysis. Nursing Ethics 23(4), 401‒412. https://doi.org/10.1177/0969733014567025
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Introduktion til et håndværk. Hans Reitzels forlag.
Lindholm, L. (2003). Klinisk applikationsforskning – en forskningsapproach för vårdvetenskapens tillägnande. I Eriksson, K. & Lindström, U.Å. (Red.) Gryning II. Klinisk vårdvetenskap (s.69–85). Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi.
Malterud K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4. utg. Universitetsforlaget.
Martinsen, K. (2021). Mellomøyeblikk og fiktive rom. I Langsomme pulsslag. Bergen, Fagbokforlaget.
Milliken, A. & Grace, P. (2016). Nurse ethical awareness: Understanding the nature of everyday practice. Nursing Ethics 24 (5), 517‒524. https://doi.org/10.1177/0969733015615172
Nåden, D., Foss, B. & Sæteren, B. (2018). Omsorgens betydning og uttrykk i klassisk tekst. Tidsskrift for omsorgsforskning 4(3), 241‒251. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2018-03-06
Robinson, E.M., Lee, S.M., Zollfrank, A., Jurchak, M., Frost, D. & Grace, P. (2014). Enhancing Moral Agency: Clinical Ethics Residency for Nurses. I Hastings Center Report 44(5), 12‒20. https://doi.org/10.1002/hast.353
Storaker, A., Nåden, D. & Sæteren, B. (2017). From painful busyness to emotional immunization: Nurses´experiences of ethical challenges. Nursings ethics, 24(5), 556‒568. https://doi.org/10.1177/0969733015620938
Thorup, C.B., Rundquist, E., Roberts, C. & Delmar, C. (2012). Care as a matter of courage:vulnerability, suffering and ethical formation in nursing care. Scandinavian Journal of Caring Sciences 26, 427‒435. https://doi.org/10.1111 / j.1471-6712.2011.00944.x
Weaver, K., Morse, J. & Mitcham, C. (2008). Ethical sensitivity in professional practice: concept analysis. Journal of Advanced Nursing 62(5), 607–618. https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.2008.04625.x
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Grethe Heidi Bjerga, Kari Kaldestad, Bente Rossavik, Anne Ree Jensen, Camilla Ann-Louise Koskinen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.