Tverrprofesjonelt samarbeid med barnevern ved oppfølging av omsorgssvikt på helsestasjon

En kvalitativ studie om helsesykepleiers erfaringer

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.7260

Emneord (Nøkkelord):

tverrprofesjonelt samarbeid, helsesykepleier, helsestasjon, omsogssvikt, barnevern

Sammendrag

Helsesykepleieren er i en unik posisjon til å fange opp og hjelpe barn som er utsatt for omsorgssvikt. Ved omsorgssvikt skal helsesykepleieren arbeide tverrprofesjonelt. I denne studien var hensikten å utforske og beskrive helsesykepleiere på helsestasjon sin erfaring med tverrprofesjonelt samarbeid med barnevern. Det teoretiske perspektivet var Vik sin typologi om ulike former for samhandling. Studien hadde et kvalitativ design, med Braun og Clarkes refleksive tematiske analyse som metode og datainnsamling med tre fokusgrupper med vignett. Totalt 16 helsesykepleiere deltok i studien. Analysen resulterte i 4 hovedtema: 1) Henvendelse til foreldre er et utgangspunkt for samarbeid med barnevern, 2) Frustrasjon når samarbeid med barnevern kunne vært bedre, 3) Kollegialt samarbeid for å hjelpe familien og 4) Relasjonsbygging mellom profesjonene. Mangelfullt samarbeid, i Viks begrep, en fragmentert oppgavefordeling, skaper frustrasjon og usikkerhet hos helsesykepleieren, og det finnes ikke klare retningslinjer for hvordan helsesykepleieren skal samarbeide med barnevernet ved omsorgssvikt. Helsesykepleieren har et ønske om relasjonelt samarbeid for å kunne gi en helhetlig oppfølging til familien.

Statistikk

Laster statistikk…

Forfatterbiografier

Sølvi Bøe, Universitetet i Stavanger / Sola kommune

Master i helsesykepleie

Terese Bondas, Universitetet i Stavanger- UIS

Fakultet for helsevitenskap, professor

Referanser

Barnevernsloven. (2021). Lov om barnevern (LOV-2021-06-18-97). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2021-06-18-97

Bellis, M. A., Wood, S., Hughes, K., Quigg, Z., & Butler, N. (2023). Tackling adverse childhood experiences (ACEs)—State of the art and options for action. World Health Organization. https://phwwhocc.co.uk/wp-content/uploads/2023/03/2023-01-state-of-the-art-report-eng.pdf

Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77–101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa

Braun, V., & Clarke, V. (2022a). Conceptual and design thinking for thematic analysis. Qualitative Psychology, 9(1), 3–26. https://doi.org/10.1037/qup0000196

Braun, V., & Clarke, V. (2022b). Thematic analysis: A practical guide. SAGE publications.

Brekk, Å. (2016). Profesjonsbygging og avtalt samarbeid. I E. Willumsen & A. Ødegård (Red.), Tverrprofesjonelt samarbeid: Et samfunnsoppdrag (2. utg., s. 53–78). Universitetsforlaget.

Clancy, A., Gressnes, T., & Svensson, T. (2013). Public health nursing and interprofessional collaboration in Norwegian municipalities: A questionnaire study. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 27(3), 659–668. https://doi.org/10.1111/j.1471-6712.2012.01079.x

Dahl, B. M., & Almås, S. H. (2020). Tverrprofesjonelt samarbeid. I B. M. Dahl (Red.), Helsesykepleie: En grunnbok (s. 193–209). Fagbokforlaget.

Dahl, B. M., & Crawford, P. (2018). Perceptions of experiences with interprofessional collaboration in public health nursing: A qualitative analysis. Journal of Interprofessional Care, 32(2), 178–184. https://doi.org/10.1080/13561820.2017.1386164

Dahlbo, M., Jakobsson, L., & Lundqvist, P. (2017). Keeping the child in focus while supporting the family: Swedish child healthcare nurses experiences of encountering families where child maltreatment is present or suspected. Journal of Child Health Care, 21(1), 103–111. https://doi.org/10.1177/1367493516686200

De nasjonale forskningsetiske komiteene. (2010, 15. januar). Veiledning for forskningsetisk og vitenskapelig vurdering av kvalitative forskningsprosjekt innen medisin og helsefag. Forskningsetikk.

https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/med-helse/vurdering-av-kvalitative-forskningsprosjekt-innen-medisin-og-helsefag/

Glavin, K., & Erdal, B. (2018). Tverrfaglig samarbeid i praksis—Til beste for barn og unge i kommune-Norge (4. utg.). Kommuneforlaget.

Green, B. L., Rockhill, A., & Burrus, S. (2008). The role of interagency collaboration for substance-abusing families involved with child welfare. Child Welfare, 87(1), 29–61. https://www.proquest.com/docview/213803948/abstract/FF75042A2BA44007PQ/1

Helsedirektoratet. (2023, 27. februar). Fellesdel: Samhandling og samarbeid—Barnevernet: helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal ha et systematisk samarbeid med barnevernet. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/fellesdel-samhandling-og-samarbeid#barnevernet-helsestasjon-skolehelsetjenesten-og-helsestasjon-for-ungdom-skal-ha-et-systematisk-samarbeid-med-barnevernet

Helsedirektoratet. (2019, 11. november). Helsestasjon 0-5 år—Vold, overgrep og omsorgssvikt: Helsestasjonen skal bidra til å avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt.

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar#vold-overgrep-og-omsorgssvikt-helsestasjonen-skal-bidra-til-a-avverge-og-avdekke-vold-overgrep-og-omsorgssvikt-begrunnelse

Helseforskningsloven. (2009). Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (LOV-2008-06-20-44). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2008-06-20-44

Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell (LOV-1999-07-02-64). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64

Hughes, R., & Huby, M. (2002). The application of vignettes in social nursing research. Journal of Advanced Nursing, 37(4), 382–386. https://doi.org/10.1046/j.1365-2648.2002.02100.x

Høgmo, B. K., Bondas, T., & Alstveit, M. (2023). Parents’ experiences with public health nursing during the postnatal period: A reflective lifeworld research study. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 37(2), 373-383. https://doi.org/10.1111/scs.13117

Jack, S. M., Gonzalez, A., Marcellus, L., Tonmyr, L., Varcoe, C., Van Borek, N., Sheehan, D., MacKinnon, K., Campbell, K., Catherine, N., Kurtz Landy, C., MacMillan, H. L., & Waddell, C. (2021). Public health nurses’ professional practices to prevent, recognize, and respond to suspected child maltreatment in home visiting: An interpretive descriptive study. Global Qualitative Nursing Research, 8, 1–15. https://doi.org/10.1177/2333393621993450

Killén, K. (2021a). Sveket 1: Risiko og omsorgssvikt—Et helseproblem (6. utg.). Kommuneforlaget.

Killén, K. (2021b). Undersøkelser til utsatte barns beste: Tverrfaglig kompetanse og samarbeid. Kommuneforlaget.

Kitzinger, J. (1995). Qualitative research: Introducing focus groups. British Medical Journal, 311, 299–302. https://doi.org/10.1136/bmj.311.7000.299

Marcellus, L., Tonmyr, L., Jack, S. M., Gonzalez, A., Sheenan, D., Varcoe, C., Kurtz Landy, C., Campbell, K., Catherine, N., MacMillan, H., & Waddell, C. (2022). Public health nurses’ perceptions of their interactions with child protection services when supporting socioeconomically disadvantaged young mothers in British Columbia, Canada. Child Abuse & Neglect, 124, 105426. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2021.105426

Midtsund , A. D., Garnweidner-Holme, L., Valla, L., Lukasse, M., & Henriksen, L. (2023). A qualitative study of public health nurses` experiences detecting and preventing child maltreatment in primary care setting. Journal of Advanced Nursing, 79, 4660-4671. https://doi.org/10.1111/jan.15761

NOU 2017:12. (2017). Svikt og svik. Barne- og likestillingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-12/id2558211/

Petri, L. (2010). Concept analysis of interdisciplinary collaboration. Nursing Forum, 45(2), 73–82. https://doi.org/10.1111/j.1744-6198.2010.00167.x

Sikt. (u.å.). Sjekkliste for utfylling av meldeskjema. Hentet 23. april 2023, fra https://sikt.no/sjekkliste-innsending-av-meldeskjema

Tung, G. J., Williams, V. N., Ayele, R., Shimasaki, S., & Olds, D. (2019). Characteristics of effective collaboration: A study of nurse-family partnership and child welfare. Child Abuse & Neglect, 95, 104028. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2019.104028

Universitetet i Oslo. (u.å.). Nettskjema. Nettskjema. Hentet 27. mars 2023, fra https://nettskjema.no

Vik, E. (2018). Helseprofesjoners samhandling—En litteraturstudie. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(2), 119–147. https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2018-02-03

Willumsen, E. (2016). Tverrprofesjonelt samarbeid i utdanning og praksis i helse- og velferdssektoren. I E. Willumsen & A. Ødegård (Red.), Tverrprofesjonelt samarbeid: Et samfunnsoppdrag (2. utg., s. 33–52). Universitetsforlaget.

Willumsen, E., & Hallberg, L. (2003). Interprofessional collaboration with young people in residential care: Some professional perspectives. Journal of Interprofessional Care, 17(4), 389–400. https://doi.org/10.1080/13561820310001608212

Willumsen, E., & Severinsson, E. (2005). Parents´collaboration and participation in a residential child care setting. International Journal of Child & Familiy Welfare, 8(1), 19–31. https://ugp.rug.nl/IJCFW/article/view/37718/35308

Winsvold, A. (2011). Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge (NOVA Rapport 18/2011). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. https://kudos.dfo.no/dokument/evaluering-av-prosjektet-sammen-for-barn-og-unge-bedre-samordning-av-tjenester-til-utsatte-barn-og-unge?evalueringsportalen=1

Åstedt‐Kurki, P., & Kaunonen, M. (2018). Ethics in nursing research and research publications. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 32(2), 449–450. https://doi.org/10.1111/scs.12593

Nedlastinger

Publisert

25.06.2024

Hvordan referere

Bøe, S., & Bondas, T. . (2024). Tverrprofesjonelt samarbeid med barnevern ved oppfølging av omsorgssvikt på helsestasjon : En kvalitativ studie om helsesykepleiers erfaringer. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 20(1). https://doi.org/10.7557/14.7260

Utgave

Seksjon

Fagfellevurderte artikler