Et helsefremmende perspektiv på foreldrenes psykiske helse for å forebygge omsorgssvikt hos barn

En kvalitativ studie om helsesykepleiere sine erfaringer

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.7261

Emneord (Nøkkelord):

Helsesykepleie, helsefremmende, foreldrehelse, omsorgssvikt, barn 2-4 år

Sammendrag

Omsorgssvikt fremstår som et globalt problem som kan resultere i uheldige konsekvenser for barn, og foreldrenes utfoldelse anses som avgjørende for omsorgsutøvelsen. Helsesykepleiere har en unik mulighet til å fremme foreldrehelse og forebygge omsorgssvikt hos barn i konsultasjoner på helsestasjonen. Hensikt med denne studie var å utforske helsesykepleiere sine erfaringer med å fremme foreldrehelse for å forebygge omsorgssvikt hos barn i alderen to- til fire år i en tid av stor utvikling. Kvalitativ forskningsdesign og Braun og Clarkes tematiske refleksive analyse ble valgt. Seksten helsesykepleiere ble rekruttert via strategisk utvalg, fordelt på tre fokusgruppeintervju med vignett. Helsesykepleier ønsket å forstå omsorgssvikt, benevnt som den «usynlige svikten». Kjennskap til familien, samt veiledning i konsultasjonene var viktig for å synliggjøre og avdekke risiko for omsorgssvikt. Prioritering av tid og fokus var viktig for å beskytte barnet mot omsorgssvikt, samtidig som foreldrehelsen ble prioritert for å forebygge. Helsesykepleierne bør inkludere foreldrehelsen på to- og fireårs konsultasjonene for å avdekke behov for støtte og oppfølgning av familien for å forebygge at barn ikke utsettes for omsorgssvikt.

Statistikk

Laster statistikk…

Forfatterbiografier

May Linn Fostenes, Universitetet i Stavanger-UIS

Det helsevitenskapelige fakultet, Master i helsesykepleie

Terese Bondas, Universitetet i Stavanger- UIS

Det helsevitenskapelige fakultet, Avdeling for folkehelse, Professor

Referanser

Aglen, B. S., Olufsen, V., & Espnes, G.-A. (2018). Helsefremming og sykdomsforebygging er ikke to sider av samme sak. Sykepleien, 106, Artikkel e-70809. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2018.70809

Ahlvik, M., & Lundgren, I. (2022). An important task: Midwives’ experiences of identifying children at risk of neglect. Sexual & Reproductive Healthcare, 32, 1–6. https://doi.org/10.1016/j.srhc.2022.100701

Armour, J. ‐A., Joussemet, M., Kurdi, V., Tessier, J., Boivin, M., & Tremblay, R. E. (2018). How toddlers’ irritability and fearfulness relate to parenting: A longitudinal study conducted among Quebec families. Infant & Child Development, 27(2), 1–16. https://doi.org/10.1002/icd.2062

Aston, M., Meagher-Stewart, D., Sheppard-Lemoine, D., Vukic, A., & Chircop, A. (2006). Practice applications of research. Family health nursing and empowering relationships. Pediatric Nursing, 32(1), 61–67. https://www.researchgate.net/publication/7205962_Practice_applications_of_research_Family_health_nursing_and_empowering_relationships

Barnevernsloven. (2021). Lov om barnevern (LOV-2021-06-18-97). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2021-06-18-97

Boelsma, F., Bektas, G., Wesdorp, C. L., Seidell, J. C., & Dijkstra, S. C. (2021). The perspectives of parents and healthcare professionals towards parental needs and support from healthcare professionals during the first two years of children’s lives. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 16(1), 1–16. Https://doi.org/10.1080/17482631.2021.1966874

Braun, V., & Clarke, V. (2021). Can I use TA? Should I use TA? Should I not use TA? Comparing reflexive thematic analysis and other pattern‐based qualitative analytic approaches. Counselling & Psychotherapy Research, 21(1), 37–47. https://doi.org/10.1002/capr.12360

Bufdir. (2019, 28.oktober). Er det normalt? | Foreldrehverdag. [Video]. Youtube. https://www.youtube.com/watch?v=fOBVINKEd8I

Clancy, A., Hovden, J. T., Andersen, R. A. & Laholt, H. (2023). Public health nurses` experiences of ethical responsibility: A meta-ethnography. Nursing Ethics, 1-21. https://doi.org/10.1177/09697330231209294

Dahlbo, M., Jakobsson, L., & Lundqvist, P. (2017). Keeping the child in focus while supporting the family: Swedish child healthcare nurses experiences of encountering families where child maltreatment is present or suspected. Journal of Child Health Care, 21(1), 103–111. https://doi.org/10.1177/1367493516686200

Eklund, A.-L., Jangsten, E., & Gunnarsdóttir, H. (2022). Assessing and promoting responsive interaction between parents and children – A qualitative study of the experiences of child health care nurses in Sweden. Journal of Pediatric Nursing, 63, 95–101. https://doi.org/10.1016/j.pedn.2021.10.006

Engström, M., Randell, E., & Lucas, S. (2022). Child health nurses’ experiences of using the safe environment for every kid (SEEK) model or current standard practice in the Swedish child health services to address psychosocial risk factors in families with young children – A mixed-methods study. Child Abuse & Neglect, 132, 1–13. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2022.105820

Forskningsetikkloven. (2017). Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (LOV-2017-04-28-23). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2017-04-28-23

Garner, A., & Yogman, M. (2021). Preventing childhood toxic stress: Partnering with families and communities to promote relational health. Pediatrics, 148(2), 1–24. https://doi.org/10.1542/peds.2021-052582

Grant, J., Hutton, A., & Lines, L. (2018). How do nurses keep children safe from abuse and neglect, and does it make a difference? A scoping review. Journal of Pediatric Nursing, 43, 75–84. https://doi.org/10.1016/j.pedn.2018.07.010

Gurné, F. L., Jakobsson, S., Lidén, E., & Björkman, I. (2023). District nurses’ perspectives on health-promotive and disease-preventive work at primary health care centres: A qualitative study. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 37(1), 153–162. https://doi.org/10.1111/scs.13100

Halkier, B. (2010). Fokusgrupper (K. Gjerpe, Overs.). Gyldendal Akademisk.

Helsedirektoratet. (2023, 18.januar). Helsestasjon- og skolehelsetjenesten: Nasjonal faglig retningslinje. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

Helseforskningsloven. (2008). Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (LOV-2008-06-20-44). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2008-06-20-44

Hughes, R., & Huby, M. (2002). The application of vignettes in social and nursing research. Journal of Advanced Nursing, 37(4), 382–386. https://doi.org/10.1046/j.1365-2648.2002.02100.x

Jack, S. M., Gonzalez, A., Marcellus, L., Tonmyr, L., Varcoe, C., Borek, Natasha. V., Sheehan, D., MacKinnon, K., Campbell, K., Catherine, N., Landy, Christine. K., MacMillan, H. L., & Waddell, C. (2021). Public health nurses’ professional practices to prevent, recognize, and respond to suspected child maltreatment in home visiting: An interpretive descriptive study. Global Qualitative Nursing Research, 8, 1–15. https://doi.org/10.1177/2333393621993450

Kitzinger, J. (1994). The methodology of focus groups: The importance of interaction between research participants. Sociology of Health and Illness, 16(1), 103–121. https://doi.org/10.1111/1467-9566.ep11347023

Koskinen, C. A.-L., & Lindström, U. Å. (2013). Hermeneutic reading of classic texts. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 27(3), 757–764. https://doi.org/10.1111/j.1471-6712.2012.01080.x

Köpp, U. M. S., Myhre, A. K., Stray-Pedersen, A., Myhre, M., Stensland, S. Ø., & Killén, K. (2020, 1. januar). Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening: 12.10 Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt som årsak til skade, helseplager og sykdom. Helsebiblioteket. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri/12.psykosomatiske-plager-psykiske-vansker-og-atferdsproblemer/12.10-vold-seksuelle-overgrep-og-omsorgssvikt-som-arsak-til-skade-helseplager-og-sykdom

Lines, L. E., Hutton, A. E., & Grant, J. (2017). Integrative review: Nurses’ roles and experiences in keeping children safe. Journal of Advanced Nursing, 73(2), 302–322. https://doi.org/10.1111/jan.13101

Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag. Universitetsforlaget.

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4. utg.). Universitetsforlaget.

Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin: Historisk-filosofiske essays (2. utg.). Universitetsforlaget.

Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Akribe.

Nyumba, T. O., Wilson, K., Derrick, C. J., & Mukherjee, N. (2018). The use of focus group discussion methodology: Insights from two decades of application in conservation. Methods in Ecology and Evolution, 9(1), 20–32. https://doi.org/10.1111/2041-210X.12860

Personopplysningsloven. (2018). Lov om behandling av personopplysninger (LOV-2018-06-15-38). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2018-06-15-38

Poutiainen, H., Hakulinen-Viitanen, T., & Laatikainen, T. (2014). Associations between family characteristics and public health nurses’ concerns at children’s health examinations. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 28(2), 225–234. https://doi.org/10.1111/scs.12035

Prikhidko, A., & Swank, J. M. (2018). Motherhood experiences and expectations: A qualitative exploration of mothers of toddlers. The Family Journal, 26(3), 278–284. https://doi.org/10.1177/1066480718795116

Paavilainen, E., & Tarkka, M.-T. (2003). Definition and identification of child abuse by Finnish public health nurses. Public Health Nursing, 20(1), 49–55. https://doi.org/10.1046/j.1525-1446.2003.20107.x

Samdal, O., Wold, B., Harris, A., & Torsheim, T. (2017). Stress og mestring (IS-2655). Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/stress-og-mestring/Stress%20og%20mestring.pdf/_/attachment/inline/11df8af9-831e-4535-aaef-43178fa9b389:faf7b30a63b6004ff91eb7d4bbf2c6a89c4d4718/Stress%20og%20mestring.pdf

Savolainen, O., Sormunen, M., & Turunen, H. (2021). Public health nurses’ perceptions on promotive and risk factors for children’s mental health: A qualitative interview study. Journal of Advanced Nursing, 77(12), 4815–4826. https://doi.org/10.1111/jan.14987

Sikt. (u.å). Meldeskjema for personopplysninger i forskning. SIKT - Norsk senter for tjenesteforskning. https://sikt.no/sjekkliste-innsending-av-meldeskjema

Skarsaune, K., & Bondas, T. (2015). Neglected nursing responsibility when suspecting child abuse. Clinical Nursing Studies, 4(1), 24–32. https://doi.org/10.5430/cns.v4n1p24

Stith, S. M., Liu, T., Davies, L. C., Boykin, E. L., Alder, M. C., Harris, J. M., Som, A., McPherson, M., & Dees, J. E. M. E. G. (2009). Risk factors in child maltreatment: A meta-analytic review of the literature. Aggression and Violent Behavior, 14(1), 13–29. https://doi.org/10.1016/j.avb.2006.03.006

Staal, I. I. E., Stel, H. F. V., Hermanns, J. M. A., & Schrijvers, A. J. P. (2015). Early detection of parenting and developmental problems in toddlers: A randomized trial of home visits versus well-baby clinic visits in the Netherlands. Preventive Medicine, 81, 236–242. https://doi.org/10.1016/j.ypmed.2015.09.003

Söderman, A., & Jackson, K. (2011). Barn som far illa i sin hemmiljö—BVC-sjuksköterskors upplevelser av att möta och hjälpa barnen. Nordic Journal of Nursin Reaearch, 31(4), 38–42. https://doi.org/10.1177/010740831103100408

Taylor, C. A., Guterman, N. B., Lee, S. J., & Rathouz, P. J. (2009). Intimate partner violence, maternal stress, nativity, and risk for maternal maltreatment of young children. American Journal of Public Health, 99(1), 175–183. https://doi.org/10.2105/AJPH.2007.126722

Universitetet i Oslo. (u.å.). Nettskjema. Nettskjema. Hentet 20.januar 2023 fra https://nettskjema.no/

Vaismoradi, M., Turunen, H., & Bondas, T. (2013). Content analysis and thematic analysis: Implications for conducting a qualitative descriptive study. Nursing & Health Sciences, 15(3), 398–405. https://doi.org/10.1111/nhs.12048

WHO. (2022, 19. september). Child maltreatment. World Health Organization. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/child-maltreatment

Wightman, L., Hutton, A., & Grant, J. (2021). Child and family health nurses’ roles in the care of infants and children: A scoping review. Journal of Child Health Care, 26(3), 448–460. https://doi.org/10.1177/13674935211026123

Nedlastinger

Publisert

11.09.2024

Hvordan referere

Fostenes, M. L., & Bondas, T. . (2024). Et helsefremmende perspektiv på foreldrenes psykiske helse for å forebygge omsorgssvikt hos barn: En kvalitativ studie om helsesykepleiere sine erfaringer . Nordisk tidsskrift for helseforskning, 20(2). https://doi.org/10.7557/14.7261

Utgave

Seksjon

Fagfellevurderte artikler