Hudtilstanden alopecia areata, hårtap og dets innvirkning på hverdagsliv

Margareth Kristoffersen; Flora  Balieva; Evy-Ann Engdal  Hamre

doi:10.7557/14.7420

Forfattere

Margareth Kristoffersen Universitetet i Stavanger-UIS https://orcid.org/0000-0002-0800-1169
Flora Balieva Stavanger Universitetssykehus / Universitetet i Stavanger- UIS https://orcid.org/0000-0002-1939-2142
Evy-Ann Engdal Universitetet i Stavanger-UIS https://orcid.org/0000-0002-1939-2142

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.7420

Emneord (Nøkkelord):

Alopecia areata (AA), Hverdagsliv, Helse, Hårerstatning, Hårtap, Selvrealisering

Sammendrag

Hårtap gjør noe med mennesker i hverdagen, og det er behov for å øke kunnskapen om hva dette gjør med dem. Studiens hensikt var å beskrive hårtapets innvirkning på hverdagslivet til mennesker som lever med hudtilstanden alopecia areata (AA). Forskningsdesign var kvalitativ med en induktiv forskningstilnærming. Data var skriftlige beskrivelser formulert som svar på tre åpne spørsmål i et spørreskjema i en kvantitativ studie. Utvalget var 246 deltakere, alle med hudtilstanden AA og over 18 år. Data ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultatene ble formulert i fire tema: 1) frykt for at hårerstatningen faller av hodet, 2) hindringer i yrkesarbeid, 3) toleranse overfor manglende forståelse, og 4) godtakelse av hårtap. Studien konkluderer med at hverdagslivet ikke nødvendigvis blir som før. Hudtilstanden AA gjør at livet leves med et synlig fysisk endret utseende. Likevel realiseres muligheter i hverdagslivet med hårtap, men dette gjøres på ulike måter.

Statistikk

Laster statistikk…

Forfatterbiografier

Margareth Kristoffersen, Universitetet i Stavanger-UIS

Det helsevitenskapelige fakultet, Avdeling for omsorg og etikk, Professor, PhD

Flora Balieva , Stavanger Universitetssykehus / Universitetet i Stavanger- UIS

Hudavdelingen, Overlege, PhD / Det helsevitenskapelige fakultet, Avdeling for Folkehelse, Postdoc

Evy-Ann Engdal , Universitetet i Stavanger-UIS

Master i Helsevitenskap

Referanser

Burns, L., Mesinkovska, N., Kranz, D., Ellison, A., & Senna, M. (2020). Cumulative life course impairment of alopecia areata. International Journal of Trichology, 12(5), 197-204. https://doi.org/10.4103/ijt.ijt_99_20

Caro, S. R. (2022). Alopecia Areata: Exploring the Literature. Journal of the Dermatology Nurses' Association, 14(5). https://journals.lww.com/jdnaonline/fulltext/2022/09000/alopecia_areata__exploring_the_literature.4.aspx

Dahlberg, K., Dahlberg, H., & Moodley, D. (2008). Reflective Life-World Research. Studentlitteratur.

Davey, L.C & Jenkinson, E. (2019). Living with alopecia areata: an online qualitative survey study. British Journal of Dermatology, 180(6), 1377-1389. https://doi.org/10.1111/bjd.17463

Davis, D.S. & Callender, V.D. (2018). Review of quality of life studies in women with alopecia. International Journal of Women’s Dermatology. 2018 Jan 9;4(1):18-22. https://doi.org/10.1016/j.ijwd.2017.11.007.

Elo, S., & Kyngäs, H. (2008). The qualitative content analysis process. Journal of Advanced Nursing, 62(1), 107-115. https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.2007.04569.x

Fine, C. (2010). The Delusions of Gender. W.W. Norton.

Gelhorn, H. L., Cutts, K., Edson-Heredia, E., Wright, P., Delozier, A., Shapiro, J., Senna, M., & Tosti, A. (2022). The Relationship Between Patient-Reported Severity of Hair Loss and Health-Related Quality of Life and Treatment Patterns Among Patients with Alopecia Areata. Dermatology and Therapy, 12(4), 989-997. https://doi.org/10.1007/s13555-022-00702-4

Gilbert, S., & Thompson, J. K. (2002). Body shame in childhood and adolescence: Relations to general psychological functioning and eating disorders. I P. Gilbert. & J. Miles (Red.), I Body shame: Conceptualisation, research, and treatment (pp. 55-74). Brunner-Routledge.

Gilhar, A., Etzioni, A., & Paus, R. (2012). Alopecia Areata. New England Journal of Medicin, 366(16), 1515-1525. https://doi.org/10.1056/NEJMra1103442

Goffman, E. (1986). Stigma: notes on the management of spoiled identity. Touchstone. Stigma: Notes on the Management of Spoiled Identity: EBSCOhost (uis.no)

Katara, P., Vlastos, D:D: & Theofilou, P. (2023). The lived experience of Women with Alopecia: A qualitative study investigating the psychological, social and emotional impact of Alocepia in a sample of Greek women. The Open Public Health Journal, 16, 1-8. https://doi.org/10.2174/0118749445265657230919075248

Lintzeri, D. A., Constantinou, A., Hillmann, K., Ghoreschi, K., Vogt, A., & Blume‐ Peytavi, U. (2022). Alopecia areata – Current understanding and management. Journal der Deutschen Dermatologichen Gesellshaft, 20(1), 59-90. https://doi.org/10.1111/ddg.14689

Macbeth, A. E., Holmes, S., Harries, M., Chiu, W. S., Tziotzios, C., de Lusignan, S., Messenger, A. G., & Thompson, A. R. (2022). The associated burden of mental health conditions in alopecia areata: a population‐based study in UK primary care*. British Journal of Dermatology, 187(1), 73-81. https://doi.org/10.1111/bjd.21055

Maslow, A. H. (1943). A Theory of Human Motivation. Psychological Review, 50(4), 370-396. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1037/h0054346

Mesinkovska, N., Craiglow, B., Ball, S. G., Morrow, P., Smith, S. G., Pierce, E., & Shapiro, J. (2023). The Invisible Impact of a Visible Disease: Psychosocial Impact of Alopecia Areata. Dermatology and Therapy, 13(7), 1503-1515. https://doi.org/10.1007/s13555-023-00941-z

Mesinkovska, N., King, B., Mirmirani, P., Ko, J., & Cassella, J. (2020). Burden of Illness in Alopecia Areata: A Cross-Sectional Online Survey Study. Journal of Investigative Dermatology Symposium Proceedings, 20(1), S62-S68. https://doi.org/10.1016/j.jisp.2020.05.007

Molander, A., & Terum, L. (2008). Profesjonsstudier – en introduksjon. I A. Molander & L. Terum (Red.),i Profesjonsstudier (pp. 14-23). Universitetsforlaget.

NAV - Arbeids- og velferdsetaten. (2011). Rundskriv til ftrl § 10-7: Rundskriv om refusjon av reiseutgifter ved brukers reise i henhold til folketrygdloven kapittel 10. R10-07, https://lovdata.no/nav/rundskriv/r10-07

NAV - Arbeids- og velferdsetaten. (2024). Parykk. https://www.nav.no/parykk

Park, J., Kim, D.-W., Park, S.-K., Yun, S.-K., & Kim, H.-U. (2018). Role of Hair Prostheses (Wigs) in Patients with Severe Alopecia Areata. Ann Dermatol, 30(4), 505-507. https://doi.org/10.5021/ad.2018.30.4.505

Parse, R. R. (1981). Man-living-health: A Theory of Nursing. Delmar.

Pinto, D., Sorbellini, E., Marzani, B., Rucco, M., Giuliani, G., & Rinaldi, F. (2019). Scalp bacterial shift in Alopecia areata. PLoS One, 14(4), e0215206-e0215206. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0215206

Polit, D. F., & Beck, C. T. (2017). Essentials of Nursing Research: Appraising Evidence for Nursing Practice (9th ed.). Wolters Kluwer Health.

Rose, N. R., & Mackay, I. R. (2014). Autoimmune Disease: The Consequence of Disturbed Homeostasis. I N. R. Rose & I. R. Mackay (Red.), The Autoimmune Diseases (Fifth Edition) (pp. 3-9). Academic Press. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/B978-0-12-384929-8.00001-0

Saed, S., Ibrahim, O., & Bergfeld, W. F. (2016). Hair camouflage: A comprehensive review. International Journal of Women's Dermatology, 2(4), 122-127. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.ijwd.2016.09.002

Schmidt, S., Fischer, T. W., Chren, M. M., Strauss, B. M., & Elsner, P. (2001). Strategies of coping and quality of life in women with alopecia. British Journal of Dermatology, 144(5), 1038-1043. https://doi.org/10.1046/j.1365-2133.2001.04195.x

Taylor, C. (1999). Philosophy and the Human Sciences. Philosophical Papers 2. University Press.

Villasante Fricke, A.C. & Miteva, M. (2015). Epidemiology and burden of alopecia areata: a systematic review. Clinical, Cosmetic and Investigational Dermatology, 8, 397-403. https://doi.org/10.2147/CCID.S53985

Welsh, N., & Guy, A. (2009). The lived experience of alopecia areata: A qualitative study. Body Image, 6(3), 194-200. https://doi.org/10.1016/j.bodyim.2009.03.004

Zahavi, D. (2007). Fænomenologi. Roskilde Universitetsforlag.