Helsesykepleieres tilnærminger for å anerkjenne foreldre ved bekymring for barns oppvekstmiljø
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.8008Emneord (Nøkkelord):
Anerkjennelse, Barns oppvekstmiljø, Bekymring, Helsesykepleiere, InnholdsanalyseSammendrag
Hensikten med studien var å beskrive hvordan helsesykepleiere tilnærmer seg for å anerkjenne foreldre når det oppstår bekymring for barns oppvekstmiljø. Studien benyttet et kvalitativt design med strategisk utvalg. Åtte helsesykepleiere deltok i individuelle intervju. Innholdsanalyse ble gjennomført og resultatene formulert i tema: Avklare sin bekymring for barns oppvekstmiljø sammen med foreldre, Nedtone sin bekymring for barns oppvekstmiljø overfor foreldre, Uttrykke sin bekymring for barns oppvekstmiljø til foreldre. Konklusjonen er at helsesykepleierne tilnærmer seg foreldre i et fellesskap der anerkjennelse synes å utspille seg i form av respekt, kjærlighet og solidaritet, som kan bidra til foreldres utvikling av sin selvforståelse. Å uttrykke bekymring for barns oppvekstmiljø kan innebære å krenke foreldre, likevel gjør helsesykepleierne dette når de må ivareta barn. Organisasjon og ledelse kan tilrettelegge for helsesykepleieres refleksjon over hvordan anerkjenne foreldre, uten å overse barns beste. Det trengs mer forskning om hvordan anerkjenne foreldre ved bekymring for barns oppvekstmiljø.
Referanser
Backstrom, C., Thorstensson, S., Pihlblad, J., Forsman, A-C., & Larsson, M. (2021). Parents’ Experiences of Receiving Professional Support Through Extended Home Visits During Pregnancy and Early Childhood – A Phenomenographic Study. Frontiers in Public Health, 9. https://doi.org/10.3389/fpubh.2021.578917
Barnevernsloven (2021). Lov om barnevern (LOV-2021-06-18-97). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2021-06-18-97
Boelsma, F., Bektas, G., Wesdorp, C. L., Seidell, J. C., & Dijkstra, S. C. (2021). The perspectives of parents and healthcare professionals towards parental needs and support from healthcare professionals during the first two years of children's lives. International Journal of Qualitative Study on Health and Well-being, 16(1), 1-14. https://doi.org/10.1080/17482631.2021.1966874
Brandtzæg, I., & Torsteinson, S. (2023). Den glemte svikten: forståelse og konsekvenser av emosjonell neglekt. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 60(3), 152-157. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2023as02ae-Den-glemte-svikten-forstaelse-og-konsekvenser-av-emosjonell-neglekt
Brook, J., & Salmon, D. (2017). A qualitative study exploring parental perspectives and involvement in health visiting services during the Health Visitor Implementation Plan in the South West of England. Health Social Care Community, 25(2), 349-356. https://doi.org/10.1111/hsc.12308
Clancy, A. (2012). Dybden i et helsesøstermøte. I R. Thorsen, K. S. Mæhre & K. Martinsen (red.), Fortellinger om etikk (s. 63-83). Fagbokforlaget.
Clancy, A., Hovden, J. T., Andersen, R. A., & Laholt, H. (2024). Public health nurses’ experiences of ethical responsibility: A meta-ethnography. Nursing Ethics, 31(5), 875-895. https://doi.org/10.1177/09697330231209294
Dahl, B. M. (2020). Helsesykepleierens samfunnsmandat og profesjonsidentitet. I B. M. Dahl (red.), Helsesykepleie. En grunnbok, (s.57-72). Fagbokforlaget.
Dahl, B. M., & Clancy, A. (2015). Meanings of knowledge and identity in public health nursing in a time of transition: interpretations of public health nurses' narratives. Scandinavian Journal of Caring Science, 29(4), 679-687. https://doi.org/10.1111/scs.12196
Dahlbo, M., Jakobsson, L., & Lundqvist, P. (2017). Keeping the child in focus while supporting the family: Swedish child healthcare nurses’ experiences of encountering families where child maltreatment is present or suspected. Journal of Child Health Care, 21(1), 103-111. https://doi.org/10.1177/1367493516686200
Den nasjonale forskningsetiske komité. (2023). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. Lastet ned 01.10.2025. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/.
Forskrift om helsestasjon- og skolehelsetjenesten (FOR-2018-10-19-1582). (2018). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584
Fostenes, M. L., & Bondas, T. (2024). Et helsefremmende perspektiv på foreldrenes psykiske helse for å forebygge omsorgssvikt hos barn: En kvalitativ studie om helsesykepleiere sine erfaringer. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 20(2). https://doi.org/10.7557/14.7261
FNs barnekonvensjon (1989) FNs konvensjon om barnets rettigheter. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/fns-barnekonvensjon/fns-konvensjon-om-barnets-rettigheter/id2511390/
Graneheim, U. H., & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24(2), 105-112. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2003.10.001
Hafstad, G. S., & Augusti, E. M. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år (Rapport 4/2019). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). https://www.nkvts.no/content/uploads/2019/10/Rapport_4_19_UEVO.pdf
Haugli, T. (2023). Barnets beste og rettssikkerhet for barn. I L. R. L. Bendiksen & T. Haugli (red.), Sentrale emner i barneretten (5 utg.), (s.27-32). Universitetsforlaget.
Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom [nettdokument]. Helsedirektoratet (lastet ned 12.09.2025). https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten
Hildyard, K. L., & Wolfe, D. A. (2002). Child neglect: developmental issues and outcomes. Child Abuse & Neglect, 26(6), 679-695. https://doi.org/10.1016/S0145-2134(02)00341-1
Honneth, A. (2008). Kamp om anerkjennelse: om de sosiale konfliktenes moralske grammatikk. Pax.
Høgmo, B. K., Bondas, T., & Alstveit, M. (2023). Parents’ experiences with public health nursing during the postnatal period: A reflective lifeworld research study. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 37(2), 373-383. https://doi.org/10.1111/scs.13117
Jack, S. M., Gonzalez, A., Marcellus, L., Tonmyr, L., Varcoe, C., Van Borek, N., Sheehan, D., MacKinnon, K., Campbell, K., Catherine, N., Kurtz Landy, C., MacMillan, H. L., & Waddell, C. (2021). Public Helath’Nurses Professional Practices to Prevent, Recognize, and Respond to Suspected Child Maltreatment in Home Visiting: An Interpretive Descriptive Study Global Qualitative Nursing Research, 8, https://doi.org/10.1177/2333393621993450
Killén, K. (2019). Barndommen varer i generasjoner: forebygging er alles ansvar (4. utg.). Kommuneforlaget AS.
King, C. (2016). ‘Sticking to carpets’ - assessment and judgement in health visiting practice in an era of risk: a qualitative study. Journal of Clinical Nursing, 25(13-14), 1901-1911. https://doi.org/10.1111/jocn.13204
Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M., & Rygge, J. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal akademisk.
Kvello, Ø. (2015). Barn i risiko : skadelige omsorgssituasjoner (2. utg. ed.). Gyldendal akademisk.
Kvello, Ø. (2021). Making the Combination of Support and Social Control Work in Supervision. I: Ness, O., McNamee, S., Kvello, Ø. (red.) Relational Processes in Counselling and Psychotherapy Supervision. Palgrave Texts in Counselling and Psychotherapy. Palgrave Macmillan, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-71010-1_5
McTavish, J. R., Kimber, M., Devries, K., Colombini, M., MacGregor, J. C. D., Wathen, C. N., Agarwal, A., & MacMillan, H. L. (2017). Mandated reporters’ experiences with reporting child maltreatment: a meta-synthesis of qualitative studies. BMJ Open, 7(10), 1-15, https://doi.org/10.1136/bmjopen-2016-013942
Midtsund, A. D., Garnweidner-Holme, L., Valla, L., Lukasse, M., & Henriksen, L. (2023). A qualitative study of public health nurses' experiences detecting and preventing child maltreatment in primary care settings. Journal of Advanced Nursing, 79(12), 4660-4671. https://doi.org/10.1111/jan.15761
Porr, C. J. (2015). Important Interactional Strategies for Everyday Public Health Nursing Practice. Public Health Nursing, 32(1), 43-49. https://doi.org/10.1111/phn.12097
Saltmarsh, T. & Wilson, D. (2017). Dancing around families: neonatal nurses and their role in child protection. Journal of Clinical Nursing, 26, 2244-2255. https://doi.org/10.1111/jocn.13645
Schønning, V., Dovran, A., Hysing, M., Hafstad, G. S., Nilsen, S. A., Aarø, L. E., & Sivertsen, B. (2024). Mental health in Norwegian children and adolescents exposed to childhood maltreatment: a comparison to a general population sample. Nordic Psychology, 1-19. https://doi.org/10.1080/19012276.2024.2390428
Silverman, D. 2019. Interpreting qualitative data. Sage Publications.
Skarsaune, K., & Bondas, T. (2021). Sykepleieledelse ved mistanke om barnemishandling. Nordisk sygeplejeforskning, 11(3), 183-196. https://www.scup.com/doi/10.18261/issn.1892-2686-2021-03-02
Stoltenborgh, M., Bakermans-Kranenburg, M. J., & van Ijzendoorn, M. H. (2013). The neglect of child neglect: a meta-analytic review of the prevalence of neglect. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 48(3),345-355.https://doi.org/10.1007/s00127-012-0549-y
Stoltenborgh, M., Bakermans-Kranenburg, M. J., Alink, L. R. A., & van IJzendoorn, M. H. (2015). The Prevalence of Child Maltreatment across the Globe: Review of a Series of Meta-Analyses. Child Abuse Review, 24(1), 37-50. https://doi.org/10.1002/car.2353
Strand, T. (2019) Tingliggjøring som anerkjennelsesglemsel – en introduksjon. I Honneth, A. (2008) Cappelens upopulære skrifter Tingliggjøring og anerkjennelse: Et nytt blikk på et gammelt begrep (73, s. 7-30). Cappelen Damm Akademisk.
Støles, M., Glavin, K., & Groven, K. S. (2019). Hvilken betydning får omsorg i formidling til foreldre av et barns overvekt – helsesøstres erfaringer. Nordisk sygeplejeforskning, 9(2), 128-140. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2019-02-06
Surén, T. T., Abel MH, Holvik K, Brantsæter AL, Torheim LE, et al. (2021). Barn og unges helse: oppvekst og levekår. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/barn-oppvekst/?term=
Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitative metoder (5. utg.). Fagbokforlaget.
Theuns-Boumans, L., Mathijssen, J., Rots-de Vries, C., & van de Goor, I. (2021). Problem- and solution-focused characteristics of parenting support, 3 years after implementation of the solution-focused approach: A qualitative content analysis. Child & Family Social Work, 26(1), 163-172. https://doi.org/10.1111/cfs.12800
Visscher, S. J. A., & van Stel, H. F. (2017). Variation in prevention of child maltreatment by Dutch child healthcare professionals. Child Abuse & Neglect, 70, 264-273. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2017.05.020
Walls, E. (2019). How can all nurses support parenting? British Journal of Nursing, 28(19), 1245-1247. https://doi.org/10.12968/bjon.2019.28.19.1245
World Health Organization (2022). Violence against children. World Health Organization. Lastet ned 01.10.2025. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/violence-against-children
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2026 Anette Sola Foss, Margareth Kristoffersen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Hvordan referere
