Hvordan kan simulering bidra til bevisstgjøring av utfordringer knyttet til legemiddelhåndtering i sykehjem?
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6956Nøgleord:
Sykehjem, legemiddelhåndtering, sykepleiere, helsefagarbeidere, simuleringResumé
Bakgrunn: Simulering er en pedagogisk metode som kan benyttes for å tydeliggjøre sammensatte problemstillinger. Utfordringer knyttet til legemiddelhåndtering i ulike helseinstitusjoner inkludert sykehjem er kjent. Vi ønsket å se om simulering kunne være nyttig for å få frem ulike utfordringer som er knyttet til dette området. Hensikten med denne artikkelen er å beskrive sykepleieres og helsefagarbeideres erfaringer med å delta i simulering, og hvilke refleksjoner som oppstår rundt legemiddelhåndtering i sykehjem. Metode: Kvalitativ metode med fokusgruppeintervju. Resultater: Sykepleiere og helsefagarbeidere ble bevisst ulike utfordringer knyttet
til legemiddelhåndtering ved hjelp av simulering. De fleste opplevde simuleringen som en nyttig metode i denne bevisstgjøringen. De fleste opplevde at de lærte noe som gav ny innsikt i egen arbeidssituasjon. Det var utfordringer knyttet til distraksjoner og stress, mangel på sykepleiere samt uklar ansvar- og oppgavefordeling. Konklusjon: Simulering som metode kan være bevisstgjørende
for å synligjøre ulike utfordringer knyttet til legemiddelhåndtering i sykehjem.
Metrik
Referencer
Al-Jumaili, A. A. & Doucette, W. R. (2017). Comprehensive literature review of factors influencing medication safety in nursing homes: using a systems model. Journal of the American Medical Directors Association, 18(6), 470-488. https://doi.org/10.1016/j.jamda.2016.12.069
Berge, H. & Eilertsen, G. (2020). Beholde og rekruttere sykepleiere til sykehjem, en kvalitativ studie av avdelingssykepleieres erfaringer. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 16(1), 21-21. https://doi.org/10.7557/14.4648
Bussard, M. E. (2016). Self-reflection of video-recorded high-fidelity simulations and development of clinical judgment. Journal of Nursing Education, 55(9), 522-527. https://doi.org/10.3928/01484834-20160816-06
Campbell, S. H. & Daley, K. (2017). Simulation scenarios for nursing educators: Making it real. Springer Publishing Company.
Donaldson, L. J., Kelley, E. T., Dhingra-Kumar, N., Kieny, M.-P. & Sheikh, A. (2017). Medication without harm: WHO's third global patient safety challenge. The Lancet, 389(10080), 1680-1681. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(17)31047-4
Escribano, S., Cabañero-Martínez, M. J., Fernández-Alcántara, M., García-Sanjuán, S., Montoya-Juárez, R. & Juliá-Sanchis, R. (2021). Efficacy of a Standardised Patient Simulation Programme for Chronicity and End-of-Life Care Training in Undergraduate Nursing Students. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(21), 11673. https://doi.org/10.3390/ijerph182111673
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten. (2017). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
Forskrift om legemiddelhåndtering. (2008 ). Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp FOR-2016-10-28-1250. Helse- og omsorgsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-04-03-320
Haddeland, K. (2021). Simulering er mer effektivt med klare mål. Sykepleien, 109(84726), 84726. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2021.84726
Halkier, B. (2010). Focus groups as social enactments: integrating interaction and content in the analysis of focus group data. Qualitative research, 10(1), 71-89. https://doi.org/10.1177/1468794109348683
Hayes, C., Power, T., Davidson, P. M., Daly, J. & Jackson, D. (2015). Nurse interrupted: Development of a realistic medication administration simulation for undergraduate nurses. Nurse Education Today, 35(9), 981-986. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2015.07.002
Hebbar, K. B., Colman, N., Williams, L., Pina, J., Davis, L., Bost, J. E., . . . Frank, G. (2018). A Quality Initiative: A System-Wide Reduction in Serious Medication Events Through Targeted Simulation Training. Simulation in Healthcare, 13(5), 324-330. https://doi.org/10.1097/SIH.0000000000000321
Helse- og omsorgsdepartementet. (2019). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-7-20192020/id2678667/?ch=9
Helsedirektoratet. (2017). Pårørendeveileder. Helsedirektoratet. Hentet 26.07.23 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder
Helsedirektoratet. (2018). Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring(2019-2023). https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten/
Helsedirektoratet. (2019). I trygge hender 24-7 2019-2023. https://pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-pasientsikkerhetsprogrammet/i-trygge-hender-24-7
Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell (LOV-1999-07-02-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_1#%C2%A72
Holmqvist, M., Ekstedt, M., Walter, S. R. & Lehnbom, E. C. (2018). Medication Management in Municipality-Based Healthcare: A Time and Motion Study of Nurses. Home Healthcare Now, 36(4), 238-246. https://doi.org/10.1097/NHH.0000000000000671
Holmström, A.-R., Airaksinen, M., Weiss, M., Wuliji, T., Chan, X. H. & Laaksonen, R. (2012). National and local medication error reporting systems—a survey of practices in 16 countries. Journal of patient safety, 8(4), 165-176. https://www.jstor.org/stable/26632856
INACSL. (2016). INACSL Standards of Best Practice: SimulationSM Simulation Design [S5-S12]. https://www.nursingsimulation.org/action/showPdf?
Jin, H., Chen, H., Munechika, M., Sano, M. & Kajihara, C. (2018). The effect of workload on nurses' non-observance errors in medication administration processes: A cross-sectional study. International Journal Of Nursing Practice, 24(5), e12679-e12679. https://doi.org/10.1111/ijn.12679
Johansen, R. & Andersson, Y. (2019). Generisk bytte av legemidler i sykehus. Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, 139(1). https://doi.org/10.4045/tidsskr.17.0722
Judd, B. K., Currie, J., Dodds, K. L., Fethney, J. & Gordon, C. J. (2019). Registered nurses psychophysiological stress and confidence during high-fidelity emergency simulation: Effects on performance. Nurse Education Today, 78, 44-49. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2019.04.005
Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M. & Rygge, J. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal akademisk.
Larsen, K. (2021). Rekonstruktion af sundhedskapital: formelle og informelle kilder og veje i et konstruktionsarbejde over 15 år. Praktiske Grunde: Nordisk tidsskrift for kultur- og samfundsvidenskab, 15(1), 93-114. http://praktiskegrunde.dk/2021/praktiskegrunde(2021-1j)larsen.pdf
Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scand J Public Health, 40(8), 795-805. https://doi.org/10.1177/1403494812465030
Meld. St. 7 (2019-2020). (2019). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Helse og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-7-20192020/id2678667/
Mulac, A., Taxis, K., Hagesaether, E. & Granas, A. G. (2021). Severe and fatal medication errors in hospitals: findings from the Norwegian Incident Reporting System. European Journal of Hospital Pharmacy, 28(e1), e56-e61. https://doi.org/10.1136/ejhpharm-2020-002298
Nazarko, L. (2015). Medication management: eliminating errors. Nursing and Residential Care, 17(3), 150-154. https://doi.org/10.12968/nrec.2015.17.3.150
Odberg, K. R., Hansen, B. S., Aase, K. & Wangensteen, S. (2018). Medication administration and interruptions in nursing homes: A qualitative observational study. Journal Of Clinical Nursing, 27(5-6), 1113-1124. https://doi.org/10.1111/jocn.14138
Odberg, K. R., Hansen, B. S., Aase, K. & Wangensteen, S. (2020). A work system analysis of the medication administration process in a Norwegian nursing home ward. Applied Ergonomics, 86, 103100. https://doi.org/10.1016/j.apergo.2020.103100
Patterson, M. E., Bollinger, S., Coleman, C. & Rhodes, J. A. (2022). Medication discrepancy rates and sources upon nursing home intake: A prospective study. Research in Social and Administrative Pharmacy, 18(5), 2830-2836. https://doi.org/10.1016/j.sapharm.2021.06.013
Poulsen, J. H., Nørgaard, L. S., Dieckmann, P. & Clemmensen, M. H. (2021). Time spent by hospital personnel on drug changes: A time and motion study from an in-and outpatient hospital setting. Plos one, 16(2), e0247499. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0247499
Prakash, V., Koczmara, C., Savage, P., Trip, K., Stewart, J., McCurdie, T., . . . Trbovich, P. (2014). Mitigating errors caused by interruptions during medication verification and administration: interventions in a simulated ambulatory chemotherapy setting. BMJ Qual Saf, 23(11), 884-892. https://doi.org/10.1136/bmjqs-2013-002484
Rölfing, J. (2012). Medical mistakes due to generic substitution. Ugeskrift for Laeger, 174(35), 1978-1979. https://europepmc.org/article/med/22929573
Sarfati, L., Ranchon, F., Vantard, N., Schwiertz, V., Larbre, V., Parat, S., . . . Rioufol, C. (2019). Human-simulation-based learning to prevent medication error: A systematic review. Journal Of Evaluation In Clinical Practice, 25(1), 11-20. https://doi.org/10.1111/jep.12883
Spinewine, A., Evrard, P. & Hughes, C. (2021). Interventions to optimize medication use in nursing homes: a narrative review. European Geriatric Medicine, 12, 551-567. https://doi.org/10.1007/s41999-021-00477-5
Statisktisk sentralbyrå. (2011). Tidspress og avbrudd. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/utfordrende-jobbhverdag-i-mange-yrker
Storli, M., Ingebrigtsen, O., Nakrem, S. & Elstad, T. A. (2016). Sikkerhetstiltak for legemidler i sykehjem. Sykepleien Forskning 2016, 11, 59801. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2016.59801
Thomas, L., Donohue-Porter, P. & Fishbein, J. S. (2017). Impact of interruptions, distractions, and cognitive load on procedure failures and medication administration errors. Journal of Nursing Care Quality, 32(4), 309-317. https://doi.org/10.1097/NCQ.0000000000000256
Thompson, C. E. (2020). The Effects of High-Fidelity Simulation, Low-Fidelity Simulation, and Video Training on Nursing Student Anxiety in the Clinical Setting. Nursing Education Perspectives. https://doi.org/10.1097/01.NEP.0000000000000624
Verweij, L., Smeulers, M., Maaskant, J. M. & Vermeulen, H. (2014). Quiet please! Drug round tabards: are they effective and accepted? A mixed method study. Journal of Nursing Scholarship, 46(5), 340-348. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/jnu.12092
World Health Organization. (2017, 29. mars 2017). Medication without harm. https://www.who.int/initiatives/medication-without-harm
Zhang, H., Mörelius, E., Goh, S. H. L. & Wang, W. (2019). Effectiveness of video-assisted debriefing in simulation-based health professions education: a systematic review of quantitative evidence. Nurse educator, 44(3), E1-E6. https://doi.org/10.1097/NNE.0000000000000562
Ødegaard, T., Hofmann, B. & Struksnes, S. (2015). Pasientsimulering i helsefag: en praktisk innføring. Gyldendal akademisk.
Aase, K. & Aase, K. (2022). Pasientsikkerhet. Universitetsforlaget.
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Copyright (c) 2023 Helene Margrethe Storebø Opheim, Kari Arntzen, Kristian Larsen
Dette værk er under følgende licens Creative Commons Navngivelse (by).
