En norsk pilotstudie av helsesøstres oppfatninger av pasienters health literacy: helsefremmende allmenndannelse
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.2332Emneord (Nøkkelord):
Health literacy, helsefremmende allmenndannelse, helsesøstre, helsekommunikasjonSammendrag
Bakgrunn Uttrykket “ansvar for egen helse” innebærer også evnen til kritisk evaluering av helseinformasjon. Slike kunnskaper og ferdigheter reflekterer health literacy (HL) – på norsk; helsefremmende allmenndannelse, som handler om å forstå, kunne skaffe seg tilgang på, kritisk vurdere og adekvat anvende helseinformasjon for ervervelse av god helse.
Hensikt Formålet var å kartlegge helsesøstres oppfatninger av brukeres tre hierarkiske nivåer av HL (Nutbeam 2000): functional HL (FHL), interactive HL (IHL) og critical HL (CHL).
Metode Et spørreskjema bestod av Likert-skalerte holdningsutsagn (fra 1 = sterkt uenig, til 5 = sterkt enig) som reflekterte FHL, IHL og CHL. Totalt N = 515 responderte. Faktor- og reliabilitetsanalyser etablerte konstrukter av utsagnsindikatorene som gjenspeilte FHL, IHL og CHL. Konstruktscorene ble sammenlignet.
Resultater Score på CHL var lavere enn på FHL og IHL. Enkelte nøkkelindikatorer i de tre konstruktene oppnådde lave score.
Konklusjon Brukernes HL-nivå bør tas i betraktning under helsekommunikasjon med helsesøstre.
Statistikk
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
