Samarbeidet mellom utdanning og praksis i helseprofesjonsstudiene kan styrkes
Erfaringer fra utprøving av samarbeidsstillinger
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.5264Emneord (Nøkkelord):
helsefaglige profesjonsstudier, praksisveiledning, felles samarbeidsarena, kombinerte stillinger, SVIP (Styrket veiledning i praksis), kultur for praksisveiledningSammendrag
I et pilotprosjekt med utprøving av samarbeidsstillinger, deltok fem ansatte i sykehus og fem universitetsansatte fra fire helsefaglige profesjonsutdanninger. Hver av dem hadde 20 % stilling øremerket formålet. Hensikten med studien var å utforske forventninger til samarbeidsstillinger og erfaringer med å ha øremerkede stillinger for samarbeid. Innsamling av data ble gjort gjennom fokusgruppeintervjuer før og etter prosjektet, med de som inngikk i stillingene. Dataanalysen var inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering.
Resultatene viser at samarbeidsstillinger må forankres i ledelsen og blant kollegaer, både i utdanning og praksisfelt. Samarbeidsstillinger kan bidra til å øke status for praksisdelen av profesjonsutdanningene ved å legge til rette for nye samarbeidsarenaer. Etablering av systematikk i samarbeidet gjennom bruk av nye pedagogiske tilnærminger som SVIP-modellen og hovedveiledermodellen, kan styrke rollen til praksisveiledere og gi dem økt kompetanse i veiledning av studenter. Nye pedagogiske møtepunkter og tydeligere rollefordeling i praksisveiledning av studenter vil også kunne styrke samarbeidet mellom utdanning og praksisfelt.
Statistikk
Referanser
Alexandersen, I., Mathisen, T., & Nakrem, S. (2014). En ny praksismodell i sykepleierutdanningen for fremtidens behov? En Q-metodisk studie av erfaringer med samarbeidslæring i praksisstudiene. Vård i Norden 34(2), 4-9. https://doi.org/ doi. 10.1177/010740831403400202
Austenå, M., Høybakk, J., Nyhagen, R., Sjöberg, M., Sørensen, A.L. & Heggdal, K. (2019). Styrking av veileders kompetanse i utdanning av intensivsykepleiere. Nordisk sygeplejeforskning 9(4)299-312. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2019-04-07
Bogsti, W., Solvik, E., Engelien, R.I., Moen, O., Nordhagen, S., Struksnes, S. & Arvidsson, B. (2013). Styrket veiledning i sykepleierutdanningens praksisperioder. Nursing Science & Research in the Nordic Countries, 33(1), 56-60. https://doi.org/10.1177/010740831303300112
Bogsti,W., Nordhagen, S. & Struksnes, S. (2019).Kan SVIP-modellen bidra til å styrke vurderingskompetanse hos praksisveiledere? I B. Christiansen, K.T. Jensen & K. Larsen, K. (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier. En vitenskapelig antologi (s. 202-218). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Bratlid, D. (2008). Stramme sykehusbudsjetter truer kombinerte stillinger. Tidsskrift for Den Norske Legeforening,128(11), 1303. Hentet fra https://tidsskriftet.no/2008/05/brev-til-redaktoren/stramme-sykehusbudsjetter-truer-kombinerte-stillinger
Caspersen, J. & Kårstein, A./NIFU (2013): Kvalitet i praksis. Oppfatninger om kvalitet blant praksisveiledere. (Rapport 14/2013). Hentet fra https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280417/NIFUrapport2013-14.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Egilsdóttir, H.Ö. & Fermann, T. (2017). Kombinasjonsstillinger i praksisstudier. Tidsskriftet Sykepleien, 105(3), 70-73. http://dx.doi.org/10.4220/Sykepleiens.2017.60921
Fillingsnes, A-B. & Thylén, I. (2012). Praksissykepleieres pedagogiske utfordringer i klinisk veiledning av sykepleierstudenter. Nordisk sygeplejeforskning, 4(2), 249-262. https://doi.org/10.18261/ISSN1892-2686-2012-04-02
Frigstad, S.Aa., Nøst, T.H. & Blekken, L. (2015). Kombinerte stillinger gir faglig gevinst. Tidsskriftet Sykepleien, 103(6), 52-55. http://dx.doi.org/10.4220/Sykepleiens.2015.54439
Grongstad M., Olsen K.B. & Hanssen T.A. (2018). Kombinerte stillinger bygger bro mellom utdanning og praksis. Sykepleien 2018. 106(65022)(e-65022). https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2018.65022
Grongstad M., Olsen K.B. & Hanssen T.A. (2020). Kombinerte stillingers betydning for sykepleiere som veileder studenter i praksisstudier. Sykepleien Forskning 2020 15 (82933) (e-82933) http://dx.doi.org/10.4220/Sykepleienf.2020.82933
Gulbrandsen, T., Myhre, K., Asmyhr, M. & Bjørknes, G. (2018). Seksjonslederes vurdering av praksisstudier for bachelor- og videreutdanningsstudenter i sykepleie. Nordisk sygeplejeforskning,8(1), 75-84. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2018-01-07
Hauge, K.W., Maasø A.G., Barstad, J., Elde, H.S., Karlsholm, G., Stamnes, A., Skjong, G., Skår, J-R., & Thingnes, E.R./Møreforskning Molde AS. (2015). Kvalitet og kompetanse i praksisveiledning av studenter i helse- og sosialfag i spesialisthelsetjenesten (Rapport nr. 1514). Høgskolen i Molde. Hentet fra https://www.moreforsk.no/publikasjoner/rapporter/samfunn/kvalitet-og-kompetanse-i-praksisveiledning-av-studenter-i-helse--og-sosialfag-i-spesialisthelsetjenesten/1075/2972/
Henriksen, J., Espeland, K. & Blasko, E. (2018). Koordinerende praksisveileder på sykehus gir mer fornøyde studenter. Sykepleien, 2018 106(66106)(e-66106) https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2018.66106
Hov, R./Høgskolen i Hedmark. (2005). Kunnskap for og i praksis: En ny modell for gjennomføring av praksisstudier ved HSE 2005. Rapport: Høgskolen i Hedmark, Avdeling for folkehelse. Hentet fra https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2491819/Hovedveiledermodellen.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Høegh-Larsen, A.M., Lund, M.,Riis, R., Bjerkelund, G.M., Solitei, G.R. & Berntsen, K. (2020). Tett samarbeid mellom universitet og sykehus gir bedre praksisstudier. Sykepleien. 108 (81609) (e-81609) http://dx.doi.org/10.4220/Sykepleiens.2020.81609
Kunnskapsdepartementet.(2012). Utdanning for velferd. Samspill i praksis. (Meld. St. 13 (2011-2012)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/ac91ff2dedee43e1be825fb097d9aa22/no/pdfs/stm201120120013000dddpdfs.pdf
Kunnskapsdepartementet (2017a). Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. (FOR-2017-09-06-1353). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-06-1353
Kunnskapsdepartementet (2017b). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. (Meld. St. 16 (2016-2017). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/aee30e4b7d3241d5bd89db69fe38f7ba/no/pdfs/stm201620170016000dddpdfs.pdf
Lejonberg,E., Elstad, E. & Hunskaar, T. (2017). Behov for å utvikle «det tredje rom» i relasjonen mellom universitet og praksisskoler. Uniped, 40(1), 68-85. DOI: 10.18261/ISSN.1893-8981-2017-01-06
Lerdal, A., & Karlsson, B. (2008). Bruk av fokusgruppeintervju. Sykepleien Forskning. 2008, 3(3), 172-175. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2008.0036
Maasø, A-G. (2016). Kvalitet og kompetanse i praksisveiledning av vernepleier- og sykepleierstudenter. Senter for omsorgsforskning Rapportserie nr. 8/2016. http://hdl.handle.net/11250/2428304
Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 40(8), 795-805. https://doi.org/10.1177%2F1403494812465030
Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4. utg). Oslo: Universitetsforlaget.
Martinsen, M., Reinnel, A.K.L., Grøndahl, V.A. & Leonardsen, A-C.L. (2020). «Østfoldmodellen» kan forbedre kvaliteten på praksisstudier. Sykepleien 2020;108 (79917):(e-79917). https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2020.79917
Nordhagen, S., Engelien, R., & Arvidsson, B. (2013). Mellom idealer og realiteter; integrering av gruppeveiledningsmodellen SVIP i sykehjem. Nordisk Sygeplejeforskning, 3(2), 130-138. Hentet fra: https://www.idunn.no/file/pdf/60995177/mellom_idealer_og_realiteter_-_integrering_av_gruppeveiledn.pdf
Onstad, R.F., Nordhaug, M., Iversen, A., Skommesvik, S., Haukland, M., Uppstata, S.E. & Tveiten, S., (2018) Kvalitet i praksisveiledning – en vedvarende utfordring? I S. Tveiten & A. Iversen (Red.), Veiledning i høyere utdanning. En vitenskapelig antologi (s. 86-104). Bergen: Fagbokforlaget.
Saarikoski, M., Leino-Kilpi, H., Isoaho, H., & Warne, T. (2005). Validation of the Clinical Learning Environment and Supervision Scale. International Journal of Nursing Education Scholarship, 2(1). https://doi.org./10.2202/1548-923X.1081
Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (LOV-1999-07-02-61). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61
Steinseth, EB & Børdahl, B (2009). Fra kontaktsykepleier til hovedveileder. Erfaringer med ny veiledningsmodell. ISBN 9788276717501. Rapport (Høgskolen i Hedmark) (10).
St. Olavs hospital/NTNU (2016). Utprøving av samarbeidsstillinger mellom helsefagutdanningene ved NTNU og St. Olavs hospital. Et pilotprosjekt høsten 2016 – våren 2017. Prosjektbeskrivelse, upublisert.
Struksnes S, Engelien RI, Bogsti WB, Moen ÖL, Nordhagen SS, Solvik E (2012). Nurses' conceptions of how an alternative supervision model influences their competence in assessment of nursing students in clinical practice. Nurse Educ Pract. Mar;12(2):83-8. doi: 10.1016/j.nepr.2011.07.009. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21852193/
Studietilsynsforskriften. (2017). Forskrift om tilsyn med utdanningskvalitet i høyere utdanning. (FOR-2017-02-07-137). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-02-07-137
Thingnes, ER & Sitter, B (2018). Vilkår for praksisveiledning av radiografstudenter. Hold Pusten. vol. 45 (5). e-ISSN 1890-8330
Tjora, A. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Tjøstolvsen, I., Antonsen, E.B., & Femdal, I. (2019). Slik kan samarbeidet bli bedre mellom høyskole og praksissted. Sykepleien 2019 107 (78356) (e-78356) https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.78356
Universitets- og høgskolerådet. (2016). Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: Praksisprosjektet. Sluttrapport fra et nasjonalt utviklingsprosjekt gjennomført på oppdrag fra KD i perioden 2014-2015. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/86921ebe6f4c45d9a2f67fda3e6eae08/praksisprosjektet-sluttrapport.pdf
Uppsata, S.E., Iversen, A., Skommersvik, S. Nordhaug, M., Onstad, R.F., Haukland, M. & Tveiten, S. (2018). I en akseptert skvis mellom systemkrav og kvalitetskrav. I S. Tveiten & A. Iversen (Red.), Veiledning i høyere utdanning. En vitenskapelig antologi (s. 121-136). Bergen: Fagbokforlaget.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Margret Gyda Wangen, Mary-Elizabeth Bradley Eilertsen, Torunn Askim, Elin Rødahl Thingnes , Hilde Strøm Solberg, Randi Granbo
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
