Forståelse av helsefremming i sykepleie

Abstract

Helsefremming er i følge ICN's etiske retningslinjer for sykepleiere, en sentral sykepleiefunksjon. Folkehelsearbeidet i Norge bygger på Ottawacharteret og er basert på empowermentstrategi. Det vil si at pasientens stemme skal tas på alvor og tenkningen skal endres mot mer såkalt brukerorientering. Artikkelen drøfter hvilken forståelse av helsefremming som gjør seg gjeldende på sykepleierstudentenes læringsarenaer.

Studien som artikkelen tar utgangspunkt i er basert på en kvalitativ tilnærming. Tre fokusgrupper bestående av veiledere som sykepleierstudentene forholder seg til i høgskole og i praksisstudier er blitt intervjuet om helsefremming. Empirien viser at helsefremming i hovedsak knyttes til helseopplysning og forebyggelse av sykdom. Dessuten spørres det om det er hensiktsmessig å skille mellom helsefremming og forebygging.

Artikkelen drøfter mulige grunner til at forståelsen av helsefremming er uklar på sykepleierstudentenes læringsarenaer. Det argumenteres for at det trengs en bevisstgjøring av hva helsefremming i tråd med Ottawacharteret kan bety i sykepleien.