Evidens – et sentralt begrep i profesjonell sykepleie?
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.813Emneord (Nøkkelord):
evidens, evidensbasert sykepleie, evidensbasert medisin, kunnskapshierarki, instrumentalistisk mistak, omveiene til evidensSammendrag
Artikkelen representerer en refleksjon over at NOKUT i forbindelse med revidering av akkreditering av studietilbudet ”Bachelorgradsstudium i sykepleie” ved Høgskolen i Bodø, hevder at fremtidige sykepleiere må kunne bidra til evidensbasert sykepleie. Det gjøres uten at det defineres nærmere hva de legger i dette, og hvilke metoder for å fremskaffe evidens de legger til grunn. Artikkelen løfter fram at dette synes problematisk så lenge evidensbasert sykepleie synes å være avledet av evidensbasert medisin, med de samme metoder og kriterier som ligger til grunn for denne. Evidensbasert medisin representerer en snever bruk av evidensbegrepet knyttet til naturvitenskapelig tenkning, og metoder som i stor grad ikke er hensiktsmessig for å belyse sykepleiefaglige problemstillinger. Eksempler kan være pasienters opplevelse av sykdom, om lidelse og livsmot. Det finnes andre metoder å fremskaffe evidens på enn randomiserte forsøk og hypotetisk-deduktiv metode.Statistikk
Laster statistikk…
Nedlastinger
Publisert
17.08.2010
Hvordan referere
Odland, L.-H. (2010). Evidens – et sentralt begrep i profesjonell sykepleie?. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 6(1), 101–114. https://doi.org/10.7557/14.813
Utgave
Seksjon
Utviklingsarbeider i helsefagene
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).