“Det er veldig fristende å synge med”
Ungdomsskoleelevers kritiske tilnærming til flerspråklige sangtekster i norskfaget
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.7165Emneord (Nøkkelord):
norskdidaktikk, skjønnlitteratur, sangtekster, kritisk literacy, kritisk lesing, transspråking, flerspråklighetSammendrag
Kritisk literacy og flerspråklig kompetanse er stadig mer relevante kompetanser for borgere i digitaliserte og globaliserte samfunn, og har også blitt tillagt mer vekt i den norske læreplanen. Kritisk literacy kan forstås som kompetanser elevene trenger i møte med ulike tekster, mens flerspråklighet i skolen handler om å lage rom for og bruke hver enkelt elevs språklige ressurser og identitet. Denne artikkelen undersøker hvordan ungdomsskoleelever forholder seg til flerspråklige tekster, og vi ser på mulighetene for å arbeide med kritisk literacy og flerspråklighet ved å bruke den skjønnlitterære teksttypen sangtekster. Artikkelen baserer seg på teorier om kritisk literacy og transspråking, og datamaterialet er innhentet gjennom to fokusgruppeintervjuer. Utvalget består av til sammen seks tiendeklasseelever fra en skole med store kulturelle og sosioøkonomiske forskjeller i osloområdet. Elevene ble bedt om å velge ut to tekster blant fire forslag til bruk i norskundervisningen i en tenkt åttendeklasse og vurdere tekstenes egnethet. Analysene viser at elevene har et nært forhold til mange ulike språk og språklige fenomener. Vi ser også at elevene har mye kunnskap om språk og sangtekster som populærkultur, men at deres evne til å forholde seg kritiske til tekstenes innhold er varierende. Flerspråklige sangtekster har et stort potensial som øvingsfelt for kritisk literacy, samtidig som det er en teksttype der elevene får vist sin kunnskap om språk og kultur. Sangtekstene kan brukes som verktøy for å bygge bro mellom elevens verden og skolen.
Referanser
Agha, A. (2007). Language and Social Relations. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511618284
Alim, H.S., Ibrahim, A. & Pennycook, A. (2009). Global Linguistic Flows: Hip Hop Cultures, Youth Identities, and the Politics of Language. Routledge.
Anker, T. (2020). Analyse i praksis: en håndbok for masterstudenter. Cappelen Damm akademisk.
Bahn, S. & Barratt-Pugh, L. (2011). Getting reticent young male participants to talk: Using artefact-mediated interviews to promote discursive interaction. Qualitative Social Work, 12(2), 186–199. https://doi.org/10.1177/1473325011420501
Bakken, J. (2019). Hva er nytt i det fornyede norskfaget? I M. Blikstad-Balas & K.R. Solbu (red.), Det (nye) nye norskfaget (s. 27–46). Fagbokforlaget/LNU.
Beckmann, H.B. (2019). “Hvis det går en dag uten musikk, føler jeg at jeg ikke har levd den dagen” – om ungdommers musikkbruk som en eksistensiell ressurs. Tidsskriftet Norges Barnevern, 96(01–02), 6–21. https://doi.org/10.18261/ISSN.1891-1838-2019-01-02-02
Beiler, I.R. (2020). Negotiating Multilingual Resources in English Writing Instruction for Recent Immigrants to Norway. TESOL Quarterly, 54(1), 5–29. https://doi.org/10.1002/tesq.535
Berge, K.L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve – ideologi og strategier. I A.J. Aasen & S. Nome (red.), Det nye norskfaget (s. 161–186). Fagbokforlaget/LNU.
Blikstad-Balas, M. & Foldvik, M.C. (2017). Kritisk literacy i norskfaget: Hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett? Norsklæreren, 4, 28–40. DUO vitenarkiv. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-62425
Borsheim-Black, C., Macaluso, M. & Petrone, R. (2014). Critical Literature Pedagogy. Teaching Canonical Literature for Critical Literacy. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 58(2), 123–133. https://doi.org/10.1002/jaal.323
Canagarajah, S. (2013). Translingual Practice: Global Englishes and Cosmo-politan Relations. Routledge.
Cohen, L., Morrison, K. & Manion, L. (2011). Validity and reliabiliy. I L. Cohen, K. Morrison & L. Manion (red.), Research Methods in Education (Bd. 7., s. 179–215). Routledge.
Dagsland, S. (2022). Sanglyrikk og estetiske arbeidsmåter som inngang til transspråking. I I. Kjelaas & R. van Ommeren (red.), Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer – tilnærminger for mestring og myndiggjøring (s. 187–206). Fagbokforlaget/LNU.
Daugaard, L.M., Jensen, N.H. & Kristensen, K.S. (red.). (2018). Nyankomne elever i skolen: Sprogpædagogiske perspektiver på basisundervisning i dansk som andetsprog. KvaN.
Dewilde, J. (2016). “Det er bare i hjertet mitt”: Portrett av en transspråklig ungdom som diktskriver. Skandinaviske Sprogstudier, 7(2), 27–43. http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sss/article/view/24825/21735
Dewilde, J. (2022). Negotiating minority language resources, practices and experiences in Norwegian writing instruction for migrant students. I A. Norlund-Shaswar & J. Rosén (red.), Literacies in the age of mobility – Literacy practices of adult and adolescent migrants (s. 239–262). Palgrave Macmillian.
Diesen, E.I. (2020). Analyse av sanglyrikk. I L.I. Aa & R. Neteland (red.), Master i norsk. Metodeboka 1. (s. 98–115). Universitetsforlaget.
Frønes, T.S., Folkeryd, J.W., Børhaug, K. & Sillasen, M.K. (2022). Kritisk literacy på fagenes premisser – med eksempler fra morsmålsfag, naturfag og samfunnsfag. Acta Didactica Norden, 16(2), 28 s. https://doi.org/10.5617/adno.9779
García, O. (2017). Problematizing linguistic integration of migrants: The role of translanguaging and language teachers. I J.-C. Beacco, H.-J. Krumm, D. Little & P. Thalgott (red.), The Linguistic Integration of Adult Migrants / L’intégration linguistique des migrants adultes – Some lessons from research / Les enseignements de la recherche (s. 11−26). De Gruyter.
García, O. & Li, W. (2019). Transspråking: Språk, tospråklighet og opplæring (I.S. Holmes, Overs.). Cappelen Damm akademisk.
Gee, J.P. (2004). Situated Language and Learning: A Critique of Traditional Schooling. Routledge.
Hårstad, S. & Opsahl, T. (2013). Språk i byen: Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge. Fagbokforlaget/LNU.
Hårstad, S. (2019). Læreboka som agent i reproduksjon av språklige virkeligheter: Ei kritisk nærlesing av tre norsklæreverk for småtrinnet. Målbryting, 10, 23–47. https://doi.org/10.7557/17.4810
ISÁK (2019). Make Room. Universal Music Group. https://genius.com/Isak-nor-make-room-lyrics
Iversen, C.S. (2020). “Det er veldig fristende å synge med, men så er man litt sånn ‘hm, kan jeg egentlig det?’”: En kvalitativ studie av ungdoms¬skole-elevers kritiske tilnærming til kontemporær, transspråklig sanglyrikk. [Masteroppgave, Universitetet i Oslo]. DUO vitenarkiv. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-82946
Janks, H. (2010). Literacy and Power. Routledge.
Karlsen, A.Ø.K. (2015). Selvfremstillingsstrategier i fire norske raptekster. Raptekstens relevans i et moderne norskfag. [Masteroppgave, Høgskolen i Sør-Trøndelag]. Trondheim. NTNU Open. http://hdl.handle.net/11250/285533
Kjelaas, I. & van Ommeren, R. (2022). Innledning. I I. Kjelaas & R. van Ommeren (red.), Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer – tilnærminger for mestring og myndiggjøring (s. 11–29). Fagbokforlaget/LNU.
Kulbrandstad, L.A. (2015). Språkholdninger. NOA – Norsk som andrespråk, 31(1–2), 247–283. https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1190
Kunnskapsdepartementet. (2020). Overordnet del. Identitet og kulturelt mangfold. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.2-identitet-og-kulturelt-mangfold/
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (T.M. Anderssen & J. Rygge, Overs.; 3. utg.). Gyldendal akademisk.
Larsen, H. (2008). Det diskursives dialektikk. En analyse av offentlige samtaler om kunst og kultur, Sosiologisk Årbok, 3–4, s. 63–84.
Laursen, H.P. (red.). (2010). Tegn på sprog: Tosprogede børn lærer at læse og skrive (Statusrapport 3). Professionshøjskolen UCC. https://www.ucviden.dk/da/projects/tegn-p%C3%A5-sprog-tosprogede-b%C3%B8rn-l%C3%A6rer-at-l%C3%A6se-og-skrive-3
Laursen, H.P. (2019). Tegn på sprog: Literacy i sprogligt mangfoldige klasser. Aarhus Universitetsforlag.
Luke, A. (2012). Critical literacy: Foundational notes. Theory Into Practice, 51(1), 4–11. https://doi.org/10.1080/00405841.2012.636324
Macken-Horarik, M. (2012). Exploring the requirements of critical school literacy: a view from two classrooms. I F. Christie & R. Misson (red.), Literacy and Schooling (s. 74–103). Routledge.
Madsen, L.M. & Karrebæk, M.S. (2015). Hip hop, education and polycentricity. I J. Snell, S. Shaw & F. Copland (red.), Linguistic Ethnography: Inter¬disciplinary Explorations (s. 246–265). Palgrave Macmillan. https://link.springer.com/chapter/10.1057/9781137035035_13
MARS (2018). jeg bruker ikke kondom. 2017 MARS. https://genius.com/Mars-no-jeg-bruker-ikke-kondom-lyrics.
Michelsen, M. (2016). Teksthendelser i barns hverdag: En tekstetnografisk og sosialsemiotisk studie av åtte barns literacy og deres meningsskaping på Internett [Doktoravhandling, Universitetet i Oslo]. DUO vitenarkiv. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-55188
Michelsen, M. (2021). Barns fritidstekstar: Uformell lesing og skriving – relevans for skolen. Det Norske Samlaget.
Myra (2018). Føler Meg Selv. NMG/G-Huset. https://genius.com/Myra-fler-meg-selv-lyrics
NAOB. (u.å.). Det Norske Akademis ordbok. www.naob.no
NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/
Olaussen, A.H. & Kjelaas, I. (2020). “De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei”: Norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Målbryting, 11, 53–80. https://doi.org/10.7557/17.5589
Paris, D. & Alim, H.S. (2014). What are we seeking to sustain through culturally sustaining pedagogy? A loving critique forward. Harvard Educational Review, 84(1), 85–100. https://doi.org/10.17763/haer.84.1.982l873k2ht16m77
Roe, A., Ryen, J.A. & Weyergang, C. (2018). Å lese kritisk. I A. Roe, J.A. Ryen & C. Weyergang (red.), God leseopplæring med nasjonale prøver: om elevers leseutfordringer i et mangfold av tekster (s. 117–150). Universitetsforlaget.
Samoilow, T.K. & Myren-Svelstad, P.E. (2020). Innledning. I T.K. Samoilow & P.E. Myren-Svelstad (red.), Kritisk teori i litteraturundervisningen (s. 8–18). Fagbokforlaget/LNU.
Silvana Imam (2014). IMAM. Playground Music. https://genius.com/Silvana-imam-imam-lyrics
Solbu, K.R. & Hove, J.O. (2017). Songlyrikk. I K.R. Solbu & J.O. Hove (red.), Samtidslyrikk i klasserommet (s. 175–204). Fagbokforlaget/LNU.
Sollid, H. (2019). Språklig mangfold som språkpolitikk i klasserommet. Målbryting, 10, 1–21. https://doi.org/10.7557/17.4807
Street, B.V. (1984). Literacy in Theory and Practice. Cambridge University Press.
Street, B.V. (2003). What’s “new” in New Literacy Studies? Critical approaches to literacy in theory and practice. Current Issues in Comparative Education, 5(2), 77–91.
UNESCO. (2004). The Plurality of Literacy and its Implications for Policies and Programmes. United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization. https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000136246
Utdanningsdirektoratet. (2020). Norsk (NOR01-06). Kjerneelementer. https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/kjerneelementer
Veum, A. & Eilertsen, A. (2019). Kritisk lesing av historiske saktekster. Fire vg3-elevers forståelse av en antisemittisk tekst. Norsklæreren, 1, 1–14. USN Open Archive. https://hdl.handle.net/11250/2647209
Veum, A. & Skovholt, K. (2020). Kritisk literacy i klasserommet. Universitetsforlaget.
Weyergang, C., Frønes, T.S., & Siljan, H.H. (2023). Hvordan vurdere elevers kritiske lesing? Forslag til et praktisk-didaktisk rammeverk. Nordic Journal of Literacy Research, 9(1), 113–140. https://doi.org/10.23865/njlr.v9.5111
Østergaard, W. (2013). “Jeg bruker afkode”: Læseforståelse og læsestrategier i et tværsprogligt perspektiv. I H.P. Laursen (red.), Literacy og sproglig diversitet (s. 87–108). Aarhus Universitetsforlag.
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Celine Simers, Joke Dewilde, Tove Stjern Frønes
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
