'It is very tempting to sing along'
Students’ critical approach to translingual song lyrics in Norwegian language arts
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.7165Keywords:
Norwegian L1 didactics, fiction, song lyrics, critical literacy, critical reading, translanguaging, multilingualismAbstract
Critical literacy and multilingual competence are increasingly relevant for citizens in digitised and globalised societies and have also been given more emphasis in the latest Norwegian national curriculum. Critical literacy can be understood as the competences students need to be able to negotiate within a complex and text-based society, while multilingualism from a school perspective concerns making room for and using each individual student’s linguistic resources and identity as a tool for learning. This article examines how secondary school students relate to multilingual texts and investigates the potential of song lyrics as an arena for developing critical literacy using fictional texts. The article draws on theories of critical literacy and translanguaging, with a dataset consisting of interviews with six tenth-grade students from a school with large cultural and socio-economic differences in the Oslo area. The students were asked to select two texts among four suggestions to be used in an imaginary eighth-grade Norwegian language arts classroom and to evaluate the texts’ appropriateness. The analyses show that the students have a close connection with a range of languages and linguistic phenomena based on their cultural backgrounds. We also find that the students had extensive knowledge about song lyrics as popular culture, but that their ability to take a critical approach to the lyrics’ content is variable. Multilingual song lyrics have a potential as a training ground for critical literacy, while also being a text type that allows students to display their knowledge of language and culture, making them ideal as bridging tools in language arts classrooms.
References
Agha, A. (2007). Language and Social Relations. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511618284
Alim, H.S., Ibrahim, A. & Pennycook, A. (2009). Global Linguistic Flows: Hip Hop Cultures, Youth Identities, and the Politics of Language. Routledge.
Anker, T. (2020). Analyse i praksis: en håndbok for masterstudenter. Cappelen Damm akademisk.
Bahn, S. & Barratt-Pugh, L. (2011). Getting reticent young male participants to talk: Using artefact-mediated interviews to promote discursive interaction. Qualitative Social Work, 12(2), 186–199. https://doi.org/10.1177/1473325011420501
Bakken, J. (2019). Hva er nytt i det fornyede norskfaget? I M. Blikstad-Balas & K.R. Solbu (red.), Det (nye) nye norskfaget (s. 27–46). Fagbokforlaget/LNU.
Beckmann, H.B. (2019). “Hvis det går en dag uten musikk, føler jeg at jeg ikke har levd den dagen” – om ungdommers musikkbruk som en eksistensiell ressurs. Tidsskriftet Norges Barnevern, 96(01–02), 6–21. https://doi.org/10.18261/ISSN.1891-1838-2019-01-02-02
Beiler, I.R. (2020). Negotiating Multilingual Resources in English Writing Instruction for Recent Immigrants to Norway. TESOL Quarterly, 54(1), 5–29. https://doi.org/10.1002/tesq.535
Berge, K.L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve – ideologi og strategier. I A.J. Aasen & S. Nome (red.), Det nye norskfaget (s. 161–186). Fagbokforlaget/LNU.
Blikstad-Balas, M. & Foldvik, M.C. (2017). Kritisk literacy i norskfaget: Hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett? Norsklæreren, 4, 28–40. DUO vitenarkiv. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-62425
Borsheim-Black, C., Macaluso, M. & Petrone, R. (2014). Critical Literature Pedagogy. Teaching Canonical Literature for Critical Literacy. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 58(2), 123–133. https://doi.org/10.1002/jaal.323
Canagarajah, S. (2013). Translingual Practice: Global Englishes and Cosmo-politan Relations. Routledge.
Cohen, L., Morrison, K. & Manion, L. (2011). Validity and reliabiliy. I L. Cohen, K. Morrison & L. Manion (red.), Research Methods in Education (Bd. 7., s. 179–215). Routledge.
Dagsland, S. (2022). Sanglyrikk og estetiske arbeidsmåter som inngang til transspråking. I I. Kjelaas & R. van Ommeren (red.), Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer – tilnærminger for mestring og myndiggjøring (s. 187–206). Fagbokforlaget/LNU.
Daugaard, L.M., Jensen, N.H. & Kristensen, K.S. (red.). (2018). Nyankomne elever i skolen: Sprogpædagogiske perspektiver på basisundervisning i dansk som andetsprog. KvaN.
Dewilde, J. (2016). “Det er bare i hjertet mitt”: Portrett av en transspråklig ungdom som diktskriver. Skandinaviske Sprogstudier, 7(2), 27–43. http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sss/article/view/24825/21735
Dewilde, J. (2022). Negotiating minority language resources, practices and experiences in Norwegian writing instruction for migrant students. I A. Norlund-Shaswar & J. Rosén (red.), Literacies in the age of mobility – Literacy practices of adult and adolescent migrants (s. 239–262). Palgrave Macmillian.
Diesen, E.I. (2020). Analyse av sanglyrikk. I L.I. Aa & R. Neteland (red.), Master i norsk. Metodeboka 1. (s. 98–115). Universitetsforlaget.
Frønes, T.S., Folkeryd, J.W., Børhaug, K. & Sillasen, M.K. (2022). Kritisk literacy på fagenes premisser – med eksempler fra morsmålsfag, naturfag og samfunnsfag. Acta Didactica Norden, 16(2), 28 s. https://doi.org/10.5617/adno.9779
García, O. (2017). Problematizing linguistic integration of migrants: The role of translanguaging and language teachers. I J.-C. Beacco, H.-J. Krumm, D. Little & P. Thalgott (red.), The Linguistic Integration of Adult Migrants / L’intégration linguistique des migrants adultes – Some lessons from research / Les enseignements de la recherche (s. 11−26). De Gruyter.
García, O. & Li, W. (2019). Transspråking: Språk, tospråklighet og opplæring (I.S. Holmes, Overs.). Cappelen Damm akademisk.
Gee, J.P. (2004). Situated Language and Learning: A Critique of Traditional Schooling. Routledge.
Hårstad, S. & Opsahl, T. (2013). Språk i byen: Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge. Fagbokforlaget/LNU.
Hårstad, S. (2019). Læreboka som agent i reproduksjon av språklige virkeligheter: Ei kritisk nærlesing av tre norsklæreverk for småtrinnet. Målbryting, 10, 23–47. https://doi.org/10.7557/17.4810
ISÁK (2019). Make Room. Universal Music Group. https://genius.com/Isak-nor-make-room-lyrics
Iversen, C.S. (2020). “Det er veldig fristende å synge med, men så er man litt sånn ‘hm, kan jeg egentlig det?’”: En kvalitativ studie av ungdoms¬skole-elevers kritiske tilnærming til kontemporær, transspråklig sanglyrikk. [Masteroppgave, Universitetet i Oslo]. DUO vitenarkiv. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-82946
Janks, H. (2010). Literacy and Power. Routledge.
Karlsen, A.Ø.K. (2015). Selvfremstillingsstrategier i fire norske raptekster. Raptekstens relevans i et moderne norskfag. [Masteroppgave, Høgskolen i Sør-Trøndelag]. Trondheim. NTNU Open. http://hdl.handle.net/11250/285533
Kjelaas, I. & van Ommeren, R. (2022). Innledning. I I. Kjelaas & R. van Ommeren (red.), Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer – tilnærminger for mestring og myndiggjøring (s. 11–29). Fagbokforlaget/LNU.
Kulbrandstad, L.A. (2015). Språkholdninger. NOA – Norsk som andrespråk, 31(1–2), 247–283. https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1190
Kunnskapsdepartementet. (2020). Overordnet del. Identitet og kulturelt mangfold. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.2-identitet-og-kulturelt-mangfold/
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (T.M. Anderssen & J. Rygge, Overs.; 3. utg.). Gyldendal akademisk.
Larsen, H. (2008). Det diskursives dialektikk. En analyse av offentlige samtaler om kunst og kultur, Sosiologisk Årbok, 3–4, s. 63–84.
Laursen, H.P. (red.). (2010). Tegn på sprog: Tosprogede børn lærer at læse og skrive (Statusrapport 3). Professionshøjskolen UCC. https://www.ucviden.dk/da/projects/tegn-p%C3%A5-sprog-tosprogede-b%C3%B8rn-l%C3%A6rer-at-l%C3%A6se-og-skrive-3
Laursen, H.P. (2019). Tegn på sprog: Literacy i sprogligt mangfoldige klasser. Aarhus Universitetsforlag.
Luke, A. (2012). Critical literacy: Foundational notes. Theory Into Practice, 51(1), 4–11. https://doi.org/10.1080/00405841.2012.636324
Macken-Horarik, M. (2012). Exploring the requirements of critical school literacy: a view from two classrooms. I F. Christie & R. Misson (red.), Literacy and Schooling (s. 74–103). Routledge.
Madsen, L.M. & Karrebæk, M.S. (2015). Hip hop, education and polycentricity. I J. Snell, S. Shaw & F. Copland (red.), Linguistic Ethnography: Inter¬disciplinary Explorations (s. 246–265). Palgrave Macmillan. https://link.springer.com/chapter/10.1057/9781137035035_13
MARS (2018). jeg bruker ikke kondom. 2017 MARS. https://genius.com/Mars-no-jeg-bruker-ikke-kondom-lyrics.
Michelsen, M. (2016). Teksthendelser i barns hverdag: En tekstetnografisk og sosialsemiotisk studie av åtte barns literacy og deres meningsskaping på Internett [Doktoravhandling, Universitetet i Oslo]. DUO vitenarkiv. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-55188
Michelsen, M. (2021). Barns fritidstekstar: Uformell lesing og skriving – relevans for skolen. Det Norske Samlaget.
Myra (2018). Føler Meg Selv. NMG/G-Huset. https://genius.com/Myra-fler-meg-selv-lyrics
NAOB. (u.å.). Det Norske Akademis ordbok. www.naob.no
NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/
Olaussen, A.H. & Kjelaas, I. (2020). “De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei”: Norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Målbryting, 11, 53–80. https://doi.org/10.7557/17.5589
Paris, D. & Alim, H.S. (2014). What are we seeking to sustain through culturally sustaining pedagogy? A loving critique forward. Harvard Educational Review, 84(1), 85–100. https://doi.org/10.17763/haer.84.1.982l873k2ht16m77
Roe, A., Ryen, J.A. & Weyergang, C. (2018). Å lese kritisk. I A. Roe, J.A. Ryen & C. Weyergang (red.), God leseopplæring med nasjonale prøver: om elevers leseutfordringer i et mangfold av tekster (s. 117–150). Universitetsforlaget.
Samoilow, T.K. & Myren-Svelstad, P.E. (2020). Innledning. I T.K. Samoilow & P.E. Myren-Svelstad (red.), Kritisk teori i litteraturundervisningen (s. 8–18). Fagbokforlaget/LNU.
Silvana Imam (2014). IMAM. Playground Music. https://genius.com/Silvana-imam-imam-lyrics
Solbu, K.R. & Hove, J.O. (2017). Songlyrikk. I K.R. Solbu & J.O. Hove (red.), Samtidslyrikk i klasserommet (s. 175–204). Fagbokforlaget/LNU.
Sollid, H. (2019). Språklig mangfold som språkpolitikk i klasserommet. Målbryting, 10, 1–21. https://doi.org/10.7557/17.4807
Street, B.V. (1984). Literacy in Theory and Practice. Cambridge University Press.
Street, B.V. (2003). What’s “new” in New Literacy Studies? Critical approaches to literacy in theory and practice. Current Issues in Comparative Education, 5(2), 77–91.
UNESCO. (2004). The Plurality of Literacy and its Implications for Policies and Programmes. United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization. https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000136246
Utdanningsdirektoratet. (2020). Norsk (NOR01-06). Kjerneelementer. https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/kjerneelementer
Veum, A. & Eilertsen, A. (2019). Kritisk lesing av historiske saktekster. Fire vg3-elevers forståelse av en antisemittisk tekst. Norsklæreren, 1, 1–14. USN Open Archive. https://hdl.handle.net/11250/2647209
Veum, A. & Skovholt, K. (2020). Kritisk literacy i klasserommet. Universitetsforlaget.
Weyergang, C., Frønes, T.S., & Siljan, H.H. (2023). Hvordan vurdere elevers kritiske lesing? Forslag til et praktisk-didaktisk rammeverk. Nordic Journal of Literacy Research, 9(1), 113–140. https://doi.org/10.23865/njlr.v9.5111
Østergaard, W. (2013). “Jeg bruker afkode”: Læseforståelse og læsestrategier i et tværsprogligt perspektiv. I H.P. Laursen (red.), Literacy og sproglig diversitet (s. 87–108). Aarhus Universitetsforlag.
Downloads
Published
Issue
Section
License
Copyright (c) 2023 Celine Simers, Joke Dewilde, Tove Stjern Frønes
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
