Tiltaleformer og anaforisk pronomen i historiske skuespill tidlig på 1900-tallet

Agnete Nesse

doi:10.7557/17.8027

Forfattere

Agnete Nesse Universitetet i Bergen

DOI:

https://doi.org/10.7557/17.8027

Emneord (Nøkkelord):

historisk teaterspråk, autentisitet, tiltaleformer, anaforisk pronomen om inanimata

Sammendrag

Teaterspråket har hatt en sentral plass i beskrivelsen av norsk offentlig talemål på 1800-tallet. For eksempel har Knud Knudsens arbeid med scenespråket på ett av teatrene i daværende Christiania blitt trukket frem som eksempel på interessen for språkendring på 1850-tallet. Endringene i teaterspråket var et viktig bidrag i fornorskingen av talemålet i utbyggingsprosessen fra midt på 1800-tallet til midt på 1900-tallet. I denne artikkelen stilles spørsmålet hvordan enkelte språktrekk ble brukt av forfattere og regissører midt i denne perioden for å gi publikum en opplevelse av språket på henholdsvis 1500-tallet og 1700-tallet. Som en språkhistorisk studie er det først og fremst en undersøkelse av den språklige bevisstheten hos teaterarbeiderne i en språklig sett turbulent tid. Samtidig måtte disse ta hensyn til publikums kjennskap til både eldre og nyere former for å kunne ta disse i bruk som kunstnerisk virkemiddel. Analysene kaster lys, ikke bare over den opplevde avstanden mellom 1500-tallet og 1900-tallet, men også over avstanden mellom 1900-tallet og 2000-tallet. I tillegg til det språkhistoriske aspektet er artikkelen et bidrag til forståelse av språklig variasjon og språklige valg som virkemiddel i teateroppsetninger innenfor en realistisk tradisjon.

Forfatterbiografi

Agnete Nesse, Universitetet i Bergen

Professor, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Referanser

Anker, Ø. (1962). Anne Pedersdotter på scenen. I H. Wiers-Jenssen, Anne Pedersdotter, s. 81–100. Forening for norsk bokkunst.

Brattegard O. (utg.). (1952). Edvard Edvardsen. Bergen. Anden part. Bergensk Historiske Forening Nr. 57/58. J. D. Beyer.

Brattegard, O. (utg.). (1951). Edvard Edvardsen. Bergen. Første part. Bergens Historiske Forening Nr. 55/56. J. D. Beyer.

Brekke, Ø.H. (2019). En fryktet kvinne. Kongens elskerinne, hennes mor og makten i Danmark og Norge. Vigmostad & Bjørke.

Brown, R. & Gilman, A. (1960). The pronouns of power and solidarity. I T.A. Seboek (red.), Style in Language (s. 253–276). John Wiley & Sons.

Brune, I.J. (2024). Mener nordmenn at vi bør ha et standardtalemål i Norge? En undersøkelse av holdninger til standardtalemål blant språkbrukere på Sørlandet. [Masteroppgave, Universitetet i Agder]. https://hdl.handle.net/11250/3140274

Bruns, F. (1939). Die Sekretäre des Deutschen Kontors zu Bergen. Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr. 13.

Börestam, U. (2003). Från Plait il? till Cheer up!. Spår av språkkontakt i dramatisk belysning. I S. Strömquist (red.), Svenska på scen (s. 110–151). Hallgren & Fallgren.

Engedal, T.H. (2020). Starten på et norsk teater. Utviklingen av realisme som stilideal i skuespillerkunsten i Bergen på slutten av 1800–tallet. Teatervitenskapelige studier, 4, 3–24. https://doi.org/10.15845/tvs.v4i0.2632

Ersland, G.A. (2000). Den bergenske dyveketradisjonen, Historie, 2, 26–33.

Gatland, J.O. (1998). Repertoaret ved Den Nationale Scene 1909–1997. Teaterarkivet i Bergen.

Gjefsen, R. (2024). Naturleg nok: Naturlegheit og sosial variasjon i norsk scenespråk på 1900-talet. [Doktoravhandling, Universitetet i Bergen]. https://hdl.handle.net/11250/3116736

Gjervan, E.K. (2011). Ibsen Staging Ibsen: Henrik Ibsen’s Culturally Embedded Staging Practice in Bergen. Ibsen Studies, 11(2), 117–144. https://doi.org/10.1080/15021866.2011.617210

Goffman, E. (1981). Forms of Talk. University of Pennsylvania Press.

Goffman, E. (1987/1959). The Presentation of Self in Everyday Life. Penguin Books.

Hyldig, K. (2019). Ibsen og norsk teater. Del 1: 1850–1930. Vidarforlaget.

Knudsen, K. (1867). Det norske målstræv. Brøgger & Christie.

Larsen, A.B. & Stoltz, G. (1911). Bergens bymål. 1ste hefte. Bymålslaget.

Nesse, A. (2002). Språkkontakt mellom norsk og tysk i hansatidens Bergen. Novus.

Nesse, A. (2011). “Norskheter i språket hos...” – Et eksempel på minimalistisk språkhistorieskriving? I H. Sandøy & E.H. Jahr (red.), Norsk språkhistorie i eldre nynorsk tid (1525–1814) (s. 32–47). Novus.

Nesse, A. (2013). Innføring i norsk språkhistorie. Cappelen Damm Akademisk.

Nesse, A. (2015). Bruk av dialekt og standardtalemål i offentligheten i Norge etter 1800. I H. Sandøy (red.), Talemål etter 1800. Norsk i jamføring med andre nordiske språk (s. 89–112). Novus.

Nesse, A. (2019). From everyday speech to literary style: The decline of the distant address De in Norwegian during the twentieth century. Journal of Historical Sociolinguistics, 5(1), 20170027, https://doi.org/10.1515/jhsl-2017-0027

Nicolaysen, N. (1858). Norske magasin. Skrifter og optegnelser angaaende Norge og forfattede efter reformationen. Første bind. Johan Dahls forlagshandel.

Norrby, C. & Wide, C. (red.). (2015). Address practice as social action. European perspectives. Palgrave. https://doi.org/10.1057/9781137529923

Ruus, H. (2019). Ældre nydansk. I E. Hjorth (red.), Bøjning og bygning. Dansk sproghistorie bind 3 (s. 73–92). Det Danske Sprog- og Litteraturselskab.

Sørlie, M. (utg.) (1957). Bergens Fundas. Bergens historiske forening.

Thelander, K. (2003). “Och ni sade du till mig!”. I S. Strömquist (red.), Svenska på scen (s. 93–109). Hallgren & Fallgren.

Vatne, M. (2003). Men De var ikke død. En analyse av tiltaleformer i to oversatte kriminalromaner. [Masteroppgave, Universitetet i Oslo].

Wiberg, C.K. (1932). Hanseaterne og Bergen. Forholdet mellem de kontorske og det bergenske bysamfund. Det hanseatiske Museums Skrifter nr. 6.

Widmark, G. (2003). Swenska sprätthöken som samtidsdrama. I S. Strömquist (red.), Svenska på scen (s. 37–58). Hallgren & Fallgren.

Wiers-Jenssen, H. (1943). Jan Herwitz. John Griegs forlag.

Wiers-Jenssen, H. (1962). Anne Pedersdotter. Forening for norsk bokkunst.

Ytreberg, E. (2008). Om det planlagt spontane. Norsk medietidsskrift, 15(1), 22–37. https://doi.org/10.18261/ISSN0805-9535-2008-01-03

Ytreberg, E. (2010). The Question of Calculation. Erving Goffman and the Pervasive Planning of Communication. I M.H. Jacobsen (red.), The Contemporary Goffman (s. 293–312). Routledge.

Aars, J. (1858). Forsøg til en Vejledning i norsk Retskrivning til Brug ved Undervisning. W. C. Fabritius.

Aars, J. & Hofgaard, S.W. (1907). Norske retskrivnings-regler med alfabetiske ordlister. W. C. Fabritius & Sønner.

Aarseth, A. (1969). Den Nationale Scene 1901–31. Gyldendal.