Hamsuns I Æventyrland sett i et «grenselandsperspektiv»

  • Kakhaber Loria Tbilisi Statsuniversitet Georgia
Emneord (Nøkkelord): Kaukasus, Orientalisme, Grenser, fiksjonalisering, Det russiske imperium

Sammendrag

At Hamsun er opptatt av grensetematikk, er vel kjent. Han krysser, bryter, oppløser eller trekker opp nye grenser, både geografisk, sjangermessig og biografisk. Hamsuns I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien (1903) er karakteristisk i så måte. Verket beskriver reisen gjennom Russland og Kaukasus, men samtidig følger vi også en reise inn i fortellerens indre natur. I boken finnes ingen reell grense mellom virkelighet og fantasi. Alt er blandet sammen med hamsunsk estetisk kløkt. Grenseperspektivet manifesterer seg i boken på en rekke nivåer. Geografisk, fordi han krysser Store Kaukasus, dernest hans utvisking av grensen mellom drøm og virkelighet i fremstillingen av seg selv som bokens jeg-person, mm.

På Hamsuns tid var Sørkaukasus en del av Det russiske imperium og delt i guvernementer. Tbilisi var administrasjonssenter for hele Kaukasus og sete for tsarens stattholder. Guvernementsgrensene eksisterer ikke for Hamsun. Han trekker opp sine egne grenser mellom det han opplever som orientalsk og det han opplever som vestlig, både topografisk, religiøst og kulturelt. Han viser en åpenbar forkjærlighet for alt ikke-vestlig og ikke-kristent. Slik skaper han så å si sin egen «Orientalisme» i boken.

Forfatterbiografi

Kakhaber Loria, Tbilisi Statsuniversitet Georgia

Kakhaber Loria, Ph.D., Professor i litteraturvitenskap, Leder for Senter for Skandinaviske studier ved Tbilisi Statsuniversitetet (TSU), Georgia 

Viktige publikasjoner:

From the Caucasus to the Polar Circle: Articles on Literature, Tbilisi: Logosi, 2019. (277 p.);

“Det dukket op en fremmed i byen”: Knut Hamsuns “Mysterier” og Guram Gegeshidzes “En Synder”, in: Nordlit, # 38 (2016), p.p. 116-129;

Ibsen in Georgia: Milestones in the Reception, in: Nordlit, # 34 (2015), p.p. 465-478.

Referanser

Baedeker, Karl. 1912. Russland nebst Teheran, Port Arthur, Peking. Handbuch für Reisende. Mit 40 Karten, 67 Plänen und 11 Grundrissen. Siebente Auflage. (Tiflis: 446-453). Leipzig: Verlag von Karl Baedeker.

Gamsakhurdia, Konstantine. 1983. Verker i 10 bind, bind 7 (på georgisk). Tbilisi: sabchota sakartvelo.

Gelovani, Akaki. 1991. «Knut Hamsunis piesa tamar mepeze» («Knut Hamsun og hans stykke om Dronning Tamara», på georgisk), Khelovneba (Kunst), 3/ 1991, 135-137. Tbilisi.

Hamsun, Knut. 1995. Knut Hamsuns brev 1896-1907, bind 2. (Utgitt av Harald S. Næss). Oslo: Gyldendal.

Hamsun, Knut. 2000. I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien. Oslo: Gyldendal.

Kakabadze, Nodar & Nodar Rukhadze. 1971. "knut hamsuni da sakartvelo" ("Knut Hamsun og Georgia", på georgisk), literaturuli sakartvelo (Det literære Georgia), 12. 02. 1971. Tbilisi.

Kolloen, Ingar Sletten. 2009. «Før-hippien Knut Hamsuns store reise». I I eventyrland, av Knut Hamsun, 5-13. Oslo: De norske bokklubbene.

Loria, Kakhaber. 2005. «Hamsuns kaukasiske mysterium». Syn og Segn, 3/2005, 80-85. Oslo: Samlaget.

Loria, Kakhaber. 2011. « ’-et vældigere og skønnere Æventyr oplever jeg aldrig’ : Hamsuns georgiske verk sett med georgieres øyne». I Hamsun i Tromsø V: rapport fra den 5. internasjonale Hamsun-konferanse 2011, 21-41. Hamarøy : Hamsun-selskapet.

Nag, Martin. 2001. Myter! Myter! Stavanger: Kveldsbel-eika forlag.

Nansen, Fridtjof. 1941. Fra Svalbard til Kaukasus, bind 5: Gjennom Kaukasus til Volga. Oslo: Jacob Dybwads Forlag.

Rudborg, Bjørn & Ole Petter Førland. 2000. «I Æventyrland – 100 år etter». I I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien, av Knut Hamsun, 141-203. Oslo: Gyldendal.

Træffen, Aage. 1984. Knut Hamsun: I Æventyrland. En analyse. (4-måneders oppgave). Oslo: UiO.

Wærp, Henning Howlid. 1999. «Knut Hamsun som reiseskildrer: I Æventyrland». I Hamsun i Tromsø II: rapport fra den 2. internasjonale Hamsun-konferanse 1999, 239-261. Hamarøy: Hamsun-selskapet.

Forfatteropplysninger:

Publisert
2020-12-10
Hvordan referere
Loria, Kakhaber. 2020. «Hamsuns <i>I Æventyrland</i> Sett I Et ‘grenselandsperspektiv’». Nordlit, nr. 47 (desember):304-16. https://doi.org/10.7557/13.5658.
Seksjon
Artikler