Redigert av Henning Howlid Wærp. Illustrasjon: Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen.

 

Nordlit 32 er det andre temanummeret fra forskningsgruppen ‹Narrating the High North› ved HSL-fakultetet, UiT Norges arktiske universitet. Det springer ut av et symposium ved Barentsinstituttet i Kirkenes i juni 2013, der formålet var å la forskere ved Barentsinstituttet, som nå er en del av UiT, møte kolleger innen humaniora og samfunnsvitenskap fra campusen i Tromsø. ‹Narrating the High North› er et tverrfaglig prosjekt for nordområdestudier med fokus på politikk, samfunn og kultur, basert på de tre forskningsgruppene [i] ‹Arktiske diskurser›; [ii] ‹Norsk polarpolitikk 1870–2014›; og [iii] ‹Making Sense of the Aurora: Historical Studies of the Northern Lights in Scientific and Cultural–Political Contexts›, alle ved HSL-fakultetet, UiT. De to siste gruppene er ledet av henholdsvis Einar-Arne Drivenes og Robert-Marc Friedman, mens ‹Arktiske diskurser› er ledet av Anka Ryall, Johan Schimanski, og Henning Howlid Wærp. Målet med ‹Narrating the High North› er å bidra til å forstå de grunnleggende endringsprosessene som skjer i nordområdene, og å synliggjøre og fornye den ikke-naturvitenskapelige polarforskningen som gjøres ved Universitetet i Tromsø. I et oppslag i Aftenposten 12. april 2013, om nyere trender i polarforskningen, kunne man lese følgende: «Flere Aftenposten har snakket med mener at vi vet nok om isbjørn og sel. Nå må det forskes mer på menneskers gleder og sorger i et skiftende Arktis». En lignende tankegang finner en i boka Nordområdene sett fra nord, fra 2010, redigert av Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland, og Per Selle, som mener at regjeringens satsning på nordområdene siden 2005 først og fremst har vært innen næringspolitikk, og at honnørord som urfolk, økologi og folk-til-folk-samarbeide først og fremst har vært…—ja, nettopp—honnørord. Og at kunnskapssatsningen, som av myndighetene er erklært som navet i nordområdepolitikken, også først og fremst har vært næringsrettet. Det har vært lite fokus på myke sektorer, og på den innvirkning på liv og arbeid i nord som nordområde-satsningen vil ha. I tillegg er det generelt lagt lite penger i potten, på tross av store ord. Likevel er oppsummeringen til Per Selle, professor i sammenlignende politikk, trolig riktig når han sier om nordområde-satsningen: «Vi bør likevel ikkje undervurdera sjølve den kognitive nyorientering mot nord—både hos sentrale styresmakter og internt i regionen (auka sjølvkjensle). Det kan opna for nye idear og nye måtar å gjera ting på […] som ein elles ikkje hadde sett føre seg […]» (Angell/Eikeland/Selle 2010: 378). Det å undersøke endringer i den kognitive horisonten når det gjelder det nordlige, både historisk og samtidig, i Norge og internasjonalt, er slike ting forskningsgruppen ‹Narrating the High North› ved HSL-fakultetet på Universitetet i Tromsø driver med. God lesning!
Publisert: 2014-08-21