Fangstmannsbiografien og heltelitteratur. Med et skråblikk på sjangeren: Wanny Woldstad, Henry Ette, Thorleif Bjertnes og Henry Rudi.

Silje Solheim Karlsen

doi:10.7557/13.3077

Authors

Silje Solheim Karlsen UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

DOI:

https://doi.org/10.7557/13.3077

Keywords:

Heltefortellinger, kjønn, Wanny Woldstad, selvframstilling, sjanger.

Abstract

This article deals with the literature written by hunters and trappers wintering on Svalbard, addressing especially the idea of the hunter´s memoirs as heroic literature. My reading is centered around Wanny Woldstads account Første kvinne som fangstmann på Svalbard (1956) and against the background of memoirs written by Henry Rudi, Henry Ette and Thorleif Bjertnes I first question the label heroic, before I proceed examining how Woldstad with her female perspective relates to the traditional view on the hunter as a masculine, hard-boiled Arctic hero.

Author Biography

Silje Solheim Karlsen, UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Silje Solheim Karlsen er førsteamanuensis i nordisk ved Universitetet I Tromsø, Instititutt for lærerutdanning og pedagogikk. Forskningsinteresser er bl a arktisk litteratur, ekspedisjonsberetninger, fangstlitteratur og fiksjon. Nylig publiserte arbeid er: “Triumf, lojalitet og avstand: Første- og annenposisjonsberetninger om Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893-1896)” (2011), “Litterære helteportretter” (2011), “Nostalgisk erindring og polar karrierehistorie. Fridtjof Nansen: Blant sel og bjørn: min første ishavs-ferd (1924)” (2012).