Lyrisk kompleksitet i antropocen. Ein formorientert, berekraftig litteraturdidaktikk
DOI:
https://doi.org/10.7557/13.6331Emneord (Nøkkelord):
Inger Hagerup, barnelyrikk, økokritikk, det sublime, berekraftig litteraturdidaktikkSammendrag
Med utgangspunkt i Inger Hagerups dikt «Kvelden lister seg på tå» utforskar artikkelen moglegheitene for ein berekraftig litteraturdidaktikk som legg vekt på kompleksitet og uhygge. Teoretisk lener artikkelen seg på omgrepet «det sublime» slik det blir definert av Immanuel Kant og utlagt av den økologiske tenkaren Timothy Morton. Vidare byggjer lesinga av diktet på teori om lyrikk som affektiv form og på dei hermeneutiske implikasjonane av Kristin Hallbergs ikonotekstomgrep. Desse tilnærmingane framhevar spennet mellom det trygge og det uhyggjelege i diktet, og artikkelen utforskar korleis lyrikk for born kan stimulere evna til å dvele ved kompleksitet og det uavklåra. Slik kan litteraturdidaktikken byggje opp under ein berekraftig, audmjuk veikskap overfor omverda.
Referanser
Bakken, Jonas. 2018. «Máret Ánne Saras Mellom verdener og utdanning for bærekraftig utvikling.» I Fantastisk litteratur for barn og unge, red. Svein Slettan, 231-253. Bergen: Fagbokforlaget.
Bien-Lietz, Malgorzata. 1998. «Inger Hagerups diktning for barn. Barnepoesi som sprenger litterære grenser.» Årboka litteratur for barn og unge 1998:59-71.
Biesta, Gert. 2013. The Beautiful Risk of Education, Interventions: education, philosophy, and culture. Boulder: Paradigm Publishers.
Bjerke, André. 1946. Regnbuen. Oslo: Aschehoug.
Cassin, Barbara. 2011. «La performance avant le performatif ou la troisième dimension du langage.» I Genèses de l'acte de parole dans le monde grec, romain et médiéval, red. Barbara Cassin og Carlos Lévy, 113-147. Turnhout: Brepols. https://doi.org/10.1484/M.MON-EB.4.00117
Citton, Yves. 2017. Lire, interpréter, actualiser. Pourquoi les études littéraires ? Paris: Éditions Amsterdam.
Clark, Timothy. 2015. Ecocriticism on the Edge: The Anthropocene as a Threshold Concept. London: Bloomsbury Academic.
Crutzen, Paul J., og Eugene F. Stoermer. 2000. «The 'Anthropocene'.» Global Change Newsletter (41):17-18.
Culler, Jonathan. 2017. Theory of the Lyric. Cambridge: Harvard University Press. https://doi.org/10.18261/issn.2464-4137-2017-02-02
Drangeid, Magne. 2020. «Poetiske passasjer til naturens omverdener – en øko-didaktisk lesning av Inger Hagerups barnedikt.» I Grænsegængere og grænsedragninger i nordiske modersmålsfag, red. Nikolaj Frydensbjerg Elf, Tina Høegh, Kristine Kabel, Ellen Krogh, Anke Piekut og Helle Rørbech. Odense: Syddansk Universitetsforlag.
Felski, Rita. 2008. Uses of Literature. Oxford: Blackwell. https://doi.org/10.1002/9781444302790
Felski, Rita. 2015. The Limits of Critique. Chicago & London: University of Chicago Press. https://doi.org/10.7208/chicago/9780226294179.001.0001
Friedrich, Hugo. 1968. Strukturen i moderne lyrik: Fra Baudelaire til i dag. Omsett av Paul Nakskov, Poul Borum og Uffe Harder. København: Arena.
Frye, Northrop. 1957. Anatomy of Criticism: Four Essays. Princeton: Princeton University Press.
Gumbrecht, Hans Ulrich. 2017. Stimmungen lesen. Über eine verdeckte Wirklichkeit der Literatur. München: Carl Hanser Verlag.
Gumbrecht, Hans Ulrich. 2004. Production of Presence: What Meaning Cannot Convey. Stanford: Stanford University Press.
Hagerup, Inger. 1970. Så rart. Barnevers. Illustrert av Paul René Gauguin. Oslo: H. Aschehoug & Co.
Hallberg, Kristin. 1982. «Litteraturvetenskapen och bilderboksforskningen.» Tidskrift för litteraturvetenskap 11 (3-4):163-168.
Johansen, Martin Blok. 2019. Litteratur og dannelse – at lade sig berige af noget andet end sig selv. København: Akademisk Forlag.
Kant, Immanuel. 2008. «Fra Kritikk av dømmekraften (1790).» I Estetisk teori. En antologi, red. Kjersti Bale og Arnfinn Bø-Rygg, 56-93. Oslo: Universitetsforlaget.
Marland, Pippa. 2013. «Ecocriticism.» Literature Compass (10/11):846-868. doi: 10.1111/lic3.12105. https://doi.org/10.1111/lic3.12105
Massumi, Brian. 2002. Parables for the Virtual: Movement, Affect, Sensation. Durham: Duke University Press. https://doi.org/10.1215/9780822383574
Morton, Timothy. 2007. Ecology without Nature. Rethinking Environmental Aesthetics. Cambridge & London: Harvard University Press.
Morton, Timothy. 2010. The Ecological Thought. Cambridge & London: Harvard University Press.
Morton, Timothy. 2012. «Practicing Deconstruction in the Age of Ecological Emergency.» I Teaching Ecocriticism and Green Cultural Studies, red. Greg Garrard, 156-166. Basingstoke: Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9780230358393_13
Morton, Timothy. 2013. Hyperobjects: Philosophy and Ecology after the End of the World. Band 27, Posthumanities. Minneapolis: University of Minnesota Press.
Myren-Svelstad, Per Esben. 2020. «Sustainable Literary Competence: Connecting Literature Education to Education for Sustainability». Humanities 9 (4). DOI: 10.3390/h9040141. https://doi.org/10.3390/h9040141
Nikolajeva, Maria, og Carole Scott. 2006. How Picturebooks Work. New York & London: Routledge.
Næss, Arne. 1974. Økologi, samfunn og livsstil. Utkast til en økosofi. Oslo/Bergen/Tromsø: Universitetsforlaget.
Phillips, Dana. 2003. The Truth of Ecology: Nature, Culture, and Literature in America. Oxford: Oxford University Press.
Rhode, Peter P. 1969. Paul René Gauguin: Landslaget Kunst i Skolen.
Schlaffer, Heinz. 2012. Geistersprache. Zweck und Mittel der Lyrik. München: Carl Hanser Verlag.
Schneider-Mayerson, Matthew. 2018. «The Influence of Climate Fiction: An Empirical Survey of Readers.» Environmental Humanities 10 (2):473-500. doi: 10.1215/22011919-7156848. https://doi.org/10.1215/22011919-7156848
Sontag, Susan. 1996. Against Interpretation and other Essays. New York: Picador/Farrar Straus and Giroux.
Strawson, Galen. 2004. «Against Narrativity.» Ratio 17 (4):428-452. https://doi.org/10.1111/j.1467-9329.2004.00264.x
Welsh, Andrew. 1978. Roots of Lyric. Primitive Poetry and Modern Poetics. Princeton: Princeton University Press. https://doi.org/10.1007/s11625-011-0132-6
Wiek, Arnim, Lauren Withycombe, og Charles L Redman. 2011. «Key Competencies in Sustainability: A Reference Framework for Academic Program Development.» Sustainability Science 6 (2):203-218. doi: 10.1007/s11625-011-0132-6.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Per Esben Myren-Svelstad
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.